Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Mario Tennis Open

Mario Tennis Open

Game, set and match! Mario Tennis er tilbake til 3DS, og sikrer sommerens tenniskamper selv på regnfulle dager...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg må innrømme at jeg noen ganger blir litt småmisunnelig på Mario. Ikke bare er han helt super når det kommer til å ta seg frem over uoverkommelig terreng for å redde prinsesse Peach - han er også en dyktig racerbilsjåfør, doktor, slåsskjempe, golfer (hva hadde jeg vel ikke gitt for handicappet hans!) og jammen meg også tennisspiller. Når vårsola nå endelig bryter gjennom for fullt og varmen begynner å strømme på, er det bare en ting å gjøre: Det er nok en gang på tide å børste støvet at racketen og slå seg løs med Mario og gjengen i Mushroom Open og andre turneringer.

Mario Tennis Open
Mario er tilbake på tennisbanen, klar til å sikre seg gullpokalen i Mushroom Open.

Har man spilt noen av de tidligere Mario Tennis-spillene fra Camelot, vet man omtrentlig hva det går i også denne gangen: Man samler Mario og hans (u)venner til dyst på tennisbanen, hvor man kan spille enten single eller double-matcher. I ekte Mario-stil sper man på det realistiske med det absurde eller umulige, noe som her inkluderer superslag og baner bygget på urealistisk vis eller lokasjoner.

Den kjente og kjære sporten blir ikledd en klassisk Mario-drakt som er enkel å lære seg, men vanskelig å mestre. Man bruker de fire kommandoknappene til høyre på 3DS til å velge mellom seks forskjellige slag. Om du av en eller annen merkelig grunn synes det er lettere å velge kommandoene på touch-skjermen står du selvsagt fritt til det, men for folk flest vil den nederste skjermen fungere best som en oversiktskjerm som viser deg de forskjellige komboene du kan velge. Der vil også en av kommandoene begynne å blinke når motstanderen fyrer løs et spesialskudd mot deg, slik at du kan svare med best mulig mynt tilbake.

Dette er en annonse:

Retningen styrer man presist og enkelt med joysticken. Det som derimot ikke gir deg god kontroll, er konsollens innebygde gyroskop. Skifter du på hvor høyt eller lavt du holder konsollen din, kan du gå fra et oversiktlig fugleperspektiv til at kameraet plasseres rett over skulderen på spilleren. Dette er forsåvidt greit nok for dem som ønsker det, men hvorfor må jeg gå inn på pausemenyen hver gang jeg starter spillet for å skru av funksjonen? Kan jeg ikke bare skru den av permanent? Uproft.

Mario Tennis Open
Man har muligheten til å bruke Mii-figurene sine som spillere i Mario Tennis Open, og jo mer man spiller jo mer utstyr får man tak i.

For å lire av deg supre komboer og skudd er du denne gangen avhengig av fargede sirkler som dukker opp på banen. Hver av disse fargene tilsvarer en bestemt knapp, og stiller man seg innenfor sirkelen og trykker på den rette knappen kan man få det superskuddet man trenger for å avgjøre kampen. Samtidig er det ingenting som tvinger deg til å bruke disse komboene når du først står der. Dette får svært stor betydning dersom man spiller mot levende motspillere over den hjertelig velkomne nettmodusen. Å spille mot opptil tre andre levende spillere samtidig øker spillets levetid betraktelig, og hvorvidt du har pokerfjes eller ikke når du står i en kombosirkel kan avgjøre kampen mot disse stakkarene som har krysset din vei.

Mange av de tidligere kjente elementene fra Mario Tennis-serien er borte. Borte er spesialangrepene til de forskjellige rollefigurene - Bowser vil ikke lenger sprute ild mot deg, og Peach vil heller ikke sjarmere deg i senk. Borte er dessuten RPG-elementene vi har sett i tidligere installasjoner av serien som Mario Tennis: Power Tour. Camelot har denne gangen valgt å koke det hele ned til et lettere og mer uniformt format. Det er i og for seg ikke så ille, men resultatet er at man føler det ikke spiller noen særlig rolle hvilken spiller man velger. Variasjonen blir for liten, og underholdningsverdien og holdbarheten synker dermed også øyeblikkelig.

Dette er en annonse:
Mario Tennis Open
Hey, hvem kastet blekk på skjermen min?

Mangelen på variasjon er forøvrig det som preger hele spillet. Banene man får spille på føles lite varierte, og det er knapt nok noen forskjell hvor man enn måtte spille. Musikken føles lite variert, og er dermed av høyst forglemmelig art. Minispillene som er inkludert er morsomme nok, men heller ikke disse klarer å holde på oppmerksomheten min i lengden. Man har alltids muligheten til å spille selvkomponerte tenniskamper hvor man bestemmer hvilke regler og kriterier for seier som skal gjelde, men igjen: Jeg merker at jeg blir fort lei.

Mario Tennis Open ender totalt sett opp som et spill som verken utmerker seg som en klassiker eller en ufordragelig klyse. Har man en sterk forkjærlighet for serien og ønsker å utfolde seg i online-kamper, eller bare har et behov for et enkelt tennisspill til 3DS, er spillet herved anbefalt. For dem som allerede eier et tidligere spill i serien og fremdeles klarer å kose seg med det, vet jeg imidlertid ikke om anbefalingen er like sterk. Moro er det, men det finnes flere fisk i sjøen.

Mario Tennis Open
I ett av minispillene skal man spille seg gjennom nivåene i Super Mario Bros. Nostalgisk moro.
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Oversiktig gameplay, gir tidvis god utfordring, morsomme minispill.
-
Forglemmelig lydbilde, lite variasjon, gyroskop-funksjonen, få baner, blir fort lei.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

9
Mario Tennis OpenScore

Mario Tennis Open

ANMELDELSE. Skrevet av Ingar Takanobu Hauge

Game, set and match! Mario Tennis er tilbake til 3DS, og sikrer sommerens tenniskamper selv på regnfulle dager...



Loading next content