Helt siden Nintendo Wii ble lansert i 2006 har spillere over hele verden gledet seg til spill med lyssverd og tryllestaver kontrollert av Nintendos nye bevegelseskontroller. Men seks år senere sitter vi her med et ganske så trist antall spill av denne typen. Joda, vi har fått Harry Potter and the Deathly Hallows Part 2 med Playstation Move-støtte, og for ikke å nevne Kinect Star Wars, men ingen av disse er spill av typen noen egentlig har lyst til å spille... med mindre du er ute etter selvpining i aller høyeste grad.
Så kommer Sorcery. Da spillet ble annonsert på E3 i 2010 var det ikke bare jeg som var rask med å si at dette var Harry Potter-spillet vi alle hadde ventet på. Lekker grafikk, leken humor og følelsen av å kaste trylleformler på ordentlig. Jeg takker ikke nei til det. Nå har jeg spilt Sorcery over helgen, og det ville gledet meg å fortelle deg at du har ventet på noe godt... men jeg håper ikke du har gledet deg alt for mye. Sorcery er ikke på langt nær like kult som E3-presentasjonen i 2010 skulle ha det til.
I Sorcery spiller vi som trollmannslærlingen Finn, som sammen med katteveninnen Erline må ut på eventyr for å stoppe den onde alvedronningen. Du har hørt denne historien før, og Sorcery klarer ikke å gjøre mer ut av handlingen foruten det du allerede forventet. Katten for eksempel, viser seg også å være en alvejente, og neimen er hun ikke datteren til dronninga i tillegg. Det har seg slik at alvedronningen gjerne vil bli gjenforent med datteren, trolig med skumle baktanker.
Nå er det vel kontrollen de aller fleste er mest spent på. Sorcery har klart én ting: Det er en smule tilfredsstillende å kaste formler... når det fungerer som det skal, mener jeg. I de første par minuttene møter man sjelden på mer enn to-tre fiender på samme tid, og da er tryllinga nesten magisk. Du sender ut velplasserte formler og skrur dem for å nå fiender som gjemmer seg bak objekter, samtidig som du bruker det magiske skjoldet for å blokkere innkommende prosjektiler.
I likhet med gutten som overlevde har også tryllestaven til Finn muligheten til å sende ut forskjellige trylleformler, og disse kan kombineres for å skape mer dødelige effekter. Du kan for eksempel bruke ildformelen til å sette opp en vegg av flammer foran deg, og sender du så en vanlig forbannelse gjennom flammene vil den omformes til en ildkule som ikke bare gjør mer skade, men som også kan setter fyr på visse ting i omgivelsene.
Dette er gøy, og nesten litt kult... men tro meg når jeg sier at dette kun funker med mindre enn fem fiender på skjermen samtidig. Sekundet antallet blir høyere forvandles alle de spennende mekanikkene til et uengasjerende minispill hvor alt handler om å riste løs på Sonys Move-kontroller mest mulig. Jeg får faktisk vondt i armen, noe jeg aldri har opplevd i denne typen spill.
For å gjøre ting verre er dette alt du gjør. Nei, jeg tuller ikke. Det eneste du gjør i Sorcery er å bevege deg rett fram, riste på kontrolleren når du støter på fiender for så å bevege deg videre fremover mot neste dose motstandere. Du har muligheten til å samle ingredienser som kan kokes opp i trylledrikker som gir deg mer helse, kraftigere trylleformler og så videre. Utrolig nok må det faktisk ristes i kontrollen før du kan drikke dem også, så det er ingen overdrivelse å si at denne forferdelige ristingen er vevd inn i hver eneste aktivitet.
Alt i alt er det veldig trist at dette er spillet vi sitter igjen med hvis man tenker på hva dette kunne ha vært. Foruten en god spillopplevelse kunne Sorcery vært spillet som åpnet alles øyne for bevegelseskontroll, men i stedet får vi et lite engasjerende spill med en kontroll som på ingen måte holder mål. Det hjelper heller ikke at bildeoppdateringen er så ustabil som den er, eller at spillet mangler et snev av variasjon. Jeg kan se for meg at yngre spillere i to-tre års alderen kan kose seg med Finn og Erlines eventyr, men de fleste vil nok tjene på å stå over Sorcery.