Du store alpakka, det var litt av en ragdoll-effekt! Det var det første jeg tenkte da jeg satte meg ned med N.O.V.A. 3. Jeg var heldigvis alene, slik at ingen andre tok skade av de stygge glosene jeg lirte av meg under gjennomspillingen. Poenget er at den iOS-baserte serien, som av mange anses som Gamelofts svar på Halo-spillene, nå har fått seg en real overhaling.

Det har verset rykter om at N.O.V.A. 3 skulle ta i bruk Unreal motoren, noe som så ut til å stemme da utvikleren gikk til innkjøp av Unreal-lisensen. Men i stedet har Gameloft brukt erfaringen fra Unreal og heller forbedret deres egen spillmotor så mye at N.O.V.A. er et helt nytt spill.

Eller nesten. Helten fra de tidligere spillene, Kal Wardin har nok en gang tatt rifla for hånd og tatt turen til San Fransisco. Det vil si, restene av den fargerike byen. Det har seg slik at Volterites, N.O.V.A.s svar på slemminger (som forresten minner veldig om Krogan-rasen fra Mass Effect) har slått seg ned i den amerikanske byen, og det er opp til Kal å jage dem vekk. Hele spillet utspiller seg derimot ikke i San Fransisco. Handlingen, som overraskende nok er ganske spennende, tar med seg Kal på en reise gjennom hele universet i et forsøk på å redde Jorden og hele menneskeheten (selvfølgelig).

Det er vanligvis et ganske stort prosjekt for en anmelder å skulle lete seg frem til alle de små endringene som blir gjort når det kommer oppfølgere. Det blir gjerne som å skulle lete etter nåla i høystakken, men denne gang er det nesten som å finne et 300 meter høyt tårn på et jorde. Ikke spesielt vanskelig, altså.

Der N.O.V.A. 2 hadde en tegneserieaktig Halo-inspirert stil, har nummer tre lånt mer fra Crysis og Gears of War, med et hint av Far Cry i fargepaletten. Sammen med alle effektene, den lange tegneavstanden og den stabile bildeoppdateringen er det ikke feil å si at grafikken i N.O.V.A. 3 veldig imponerende.

Men utrolig nok ender ikke forbedringene der. Lydsporet er faktisk overraskende bra denne gangen, og jeg mener ikke bare «bra». Dette er flere skritt framfor nesten alt av spill du finner på iOS. Når det er mulig å jakte på usynlige fiender ved å kun gå etter lyden, og fienders skrik gjør en Star Wars-fan svak i knærne er det lov å si at Gameloft har lykkes med å skape et kjempebra lydbilde. Jo da, det er til tider mulig å legge merke til det mindre budsjettet, men stemmeskuespillet holder seg for det meste på topp - selv om Kal fortsatt høres ut som en megamacho mann som prater i en blikkboks. Det er uvanlig for Gameloft å levere et spill med så mye liv i stemmeskuespillet.

Faktisk er alle figurene sjarmerende, og til tider er dialogen også ganske morsom. For eksempel satt Kal og en gammel kjenning i en enorm mech da vennen plutselig begynner å prate om en av Kals gamle flammer. Men som Kal poengterer er det et hav av Volterites som prøver å knerte dem, og derfor finnes det langt bedre ting å prate om enn damer. «Hva pokker vil du egentlig prate om da?!» svarer kameraten. Det er typisk machotull, men det leveres på en god måte samtidig som det er sjarmerende. Det gode stemmeskuespillet smitter av på innlevelsen, og når du er ferdig med de ti oppdragene spillet har å by på sitter man igjen med følelsen av å ha opplevd et skikkelig fett actioneventyr.

Det skyldes også at det er forbløffende god variasjon i omgivelsene. Å besøke San Fransisco i ruiner er en opplevelse i seg selv, og det føles friskt i N.O.V.A.-sammenheng. Når turen går videre til en diger ørken-planet (tydelig inspirert av Rage i både fiender og design), for så å fortsette til Mass Effect-aktige romskip og varme lavaplaneter, kan man ikke klage på underholdningen.

Og så var det tid for det mange ser på som hovedretten: Flerspilleren.

N.O.V.A. 3s flerspiller er typisk for sjangeren, men Gameloft har virkelig også forstått den. Den er relativt simpel, men likevel finnes det en viss grad av dybde. Mer enn nok til at du skal klare å holde interessen. Se for deg Halo blandet med Goldeneye. N.O.V.A. 3 har så mange forskjellige innstillinger at man alltid kan finne noe å bruke tiden sin på, uavhengig av om du vil spille sammen med venner eller på nett. Denne gang er det dessuten plass til hele 12 spillere i hver kamp.

Den største nyheten er dog at både biler og mechs kan brukes. Mindre kjøretøy er raske og har gjerne plass til en sjafør og en skytter, mens mechene kan sende avgårde et stort antall raketter mot fienden. Som vanlig i Gameloft-spill kan man tjene opp poeng som kan brukes til perks, våpen og utstyr, eller om du liker å få luft under føttene, jetpacks. Det er selvsagt også mulig å betale med ekte penger for nytt utstyr, men det er ikke spesielt billig,og det meste kan tjenes opp etter rundt 20 kamper uansett.

Det finnes nå også jevnlige turneringer. Vinneren får navnet sitt nevnt på flerspillermenyen, mens de 100 beste spillerne får premier. Dette er en fantastisk måte å skape et community på, samtidig som det sørger for at vinnerne ikke bare blir anonyme spillere. Du får også en rekke ferdiglagde beskjeder som lar deg takke for et godt spill, be folk holde sammen, og så videre. Smart.

Gameloft viser med andre ord at de fortsatt er kongene av flerspiller på iOS. Det er god variasjon på brettene, og det finnes mange forskjellige moduser (Capture the Flag, Free-for-all og Team Deathmatch). De kommer alle i forskjellige variasjoner: Freeze Tag bruker for eksempel Kals evne til å fryse fiender til is, og skaper dermed en slags fangelek spillerne i mellom.

Dette bringer meg til siste del. Våpenutvalget. I enspillerdelen kan Kal sende ut trykkbølger, fryse ting til is og ta i bruk bullet time, men det ender ikke der. Ikke bare får du pistoler, snikskytterrifler og granater - det er også mulig å plukke opp våpen fra døde romvesen. Alle våpnene føles gode i hånden, men noen av dem er en smule ubalansert i flerspilleren. Heldigvis kan våpenutvalget bestemmes i forkant av hver kamp.

Nå har jeg bare nevnt et par negative sider av spillet i denne anmeldelsen, og skal jeg være helt ærlig har jeg virkelig lett etter problemer. Dette er tross alt et mobilspill, men Gameloft nærmer seg konsollkvalitet nå. Som sagt er det ikke mye å klage på stemmeskuespillet, og det er helt klart Gamelofts beste så langt, men stemmene er ikke alltid synkronisert med munnbevegelsene på figurene. Heldigvis skjer ikke dette altfor ofte.

Jeg savner også animasjoner som tydelig viser når fienden blir truffet. Jeg satt meg fast i objekter to ganger, den ene fordi jeg klarte å forville meg bak noen kasser det egentlig ikke skulle vært mulig å gjemme seg bak. Den andre gangen var det fordi en dør jeg skulle gjennom nektet å åpne seg. Heldigvis lagrer spillet seg ofte, slik at du aldri må spille gjennom store deler en gang til.

De Warthog-lignende kjøretøyene har en helt annen kontroll enn for eksempel mechene, men som i de fleste Gameloft-spill kan man selvsagt justere kontrollen etter egen smak.

N.O.V.A. 3 er uten tvil iOS-formatets peneste skytespill, og med så solid fler- og enspiller kan det nok også sies at dette er Gamelofts beste spill så langt. Hvis du er av typen som blir skuffet når du ser en Transformers-film bare fordi det er roboter med, vil du nok også bli skuffet over at Kal ser ut som nok en supersoldat med machostemme. Men personlig? Jeg er en selverklært N.O.V.A.-fanboy, og nummer 3 har kun styrket min kjærlighet til serien. Glad i skytespill og eier av en iPhone eller iPad? Da kan du ikke gå glipp av N.O.V.A. 3.