Theatrhythm Final Fantasy

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så finnes det ingen spillserie som har like mange fantastiske låter som Final Fantasy. Det er bare sånn det er, og for øyeblikket finnes det ingen konsoll som er mer populær enn Nintendo 3DS. Derfor er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor Square Enix velger å feire Final Fantasy-seriens 25-års dag ved å lansere et musikkspill til Nintendos håndholdte - selv om det fortsatt ikke har blitt gitt ut noen Final Fantasy-spill på konsollen.

Sekundet jeg starter det opp skjønner jeg at dette ikke er et vanlig musikkspill. Med én gang får jeg en hel masse instruksjoner og forklaringer kastet min vei. Her skal det læres alt om både forkortelser og spillmoduser, og det kan fort bli litt mye. Heldigvis er det mulig å finne frem all informasjonen senere om du skulle trenge en oppfriskning. Når alle detaljene sitter fastspikret til hukommelsen er det på tide å sette sammen et lag - bestående av ulike kjente figurer fra tidligere spill i serien, før man utruster dem med spesialevner også videre.

Dette er som sagt ikke et typisk musikkspill. Langt i fra, Square Enix og utvikler Zero har forsøkt å blande rolle- og musikkspillsjangrene. En skulle tro det var lettere sagt enn gjort, og sluttresultatet kan tyde på at det stemmer. Likevel vil jeg ikke si at Theatrhythm Final Fantasy er et dårlig spill - jeg vil faktisk tørre å påstå at at at det er konsollens beste spill siden Kid Icarus: Uprising, og muligens også det beste musikkspillet siden Elite Beat Agents.

I likhet med andre spill av denne typen handler det om å holde rytmen ved bruk av stylusen, men utvikleren har utrolig nok lykkes med å fornye det aldrene konseptet. Her er alle 13 spill i serien representert, og i disse skal du samle bonuspoeng i rytmesekvenser basert på viktige sekvenser fra spillene.

Og med så mye fantastisk musikk tar det ikke lange tiden før barndomsminnene strømmer inn, og jeg blir sittende med et digert smil mens jeg spiller. Ettersom grafikken har forandret seg opp gjennom årene har heltene fått et mer dokkeaktig utseende, i stil med Little Big Planet. Dette løser problemet og vi slipper å se pixelfigurer ved siden av 3D modeller, samtidig som de er ti ganger så sjarmerende som originalfigurene.

Final Fantasy VII er uten tvil det beste spillet i serien, men min favoritt er likevel Final Fantasy V, og derfor var det selvfølgelig Bartz som fikk bli min lagleder. Bak seg har han Zidane Tribal fra Final Fantasy IX, Shantotto fra Final Fantasy XI og til slutt selvsagt også Cloud Strife, og her trengs det vel ingen videre introduksjon. Det er også mulig å låse opp ytterlige figurer fra tidligere spill, om du ikke skulle være fornøyd med utvalget til å begynne med.

Theatrhythm er så stappet med godbiter at det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne. Spillet inneholder mange forskjellige spillmoduser med flere sanger og bonuser å låse opp. Klassiske magiangrep, statuser som Berserk og gjenstander som Phoenix Down er selvfølgelig også å finne her.

Dessverre har ikke den overdrevne mengden med ekstrainnhold mye å si for kjernespillet, og fungerer mer som et artig tillegg. Likevel er dette et dypere musikkspill enn det vi er vant med fra spill av denne typen, og Square Enix har virkelig prøvd å gjøre noe nytt. Litt flere rollespillelementer savner jeg også.

Men det hindrer nok ikke meg å spille dette i flere år fremover. Sjansen for at jeg skulle gå lei av å ta rekorden til låter som One-Winged Angel først nå, er mer eller mindre lik null. Jeg har tross alt ikke gått lei noen av låtene i løpet av de 20 årene som er gått, og jeg tviler på at det kommer til å forandres nå.

I tillegg får vi flere vanskelighetsgrader (og den siste er virkelig utfordrende), og til og med nedlastbart innhold i form av nye låter til å fylle på det allerede gedigne musikkbiblioteket. Det finnes også et slags museum der du kan lese om de forskjellige spillenes handling ettersom du låser opp nye detaljer. Her finnes det noe for enhver Final Fantasy-fan.

Dette er rett og slett et must for alle fans av serien, men også for musikkelskere. Det er en seriøs utfordrer til Elite beat Agents, og desidert det beste musikkspillet det er å få tak i til Nintendo 3DS. Overveldende store mengder med innhold, fantastisk musikk - dette er et spill du virkelig ikke bør gå glipp av.