For enhver sykkelinteressert nordmann er juli måned synonymt med gule trøyer, såre rumper, brukne kragebein og Johan Kaggestads Landbrukshalvtime. Som en farsott har sykkelinteressen bredt seg utover vårt langstrakte land det siste tiåret, med Tour de France som det absolutte høydepunktet. I år er det kun gromgutten fra Rudsbygd som forsvarer de norske fargene, uten at det legger en stor demper på opplevelsene.

Akkurat som i fjor har Cyanide Studios sluppet et konsollspill for sommerens vakreste eventyr, og akkurat som i fjor er dette et usselt forsøk på å loppe penger fra sykkelinteresserte verden over. Spillet er nemlig like interessant som det bulgarske mesterskapet i Yatzy, men utgiverne satser på at merkevaren selger åkke som.

Fjorårsmodellen ble kritisert for å være langtekkelig og innholdsfattig, og det er med et tungt sinn jeg kan meddele at historien gjentar seg. Jeg kunne ha endt denne anmeldelsen her, og henvist til teksten om Tour De France: The Official Game, men for våre leseres skyld skal jeg holde det gående og skildre de mikroskopiske endringene.

Cyanide Studios har fremdeles ikke klart å innhente alt som trengs av lisenser og tillatelser, noe som medfører et navnesammensurium kapabelt til å ta knekken på enhver lingvist i mils omkrets. I år har de imidlertid fått satt inn en editor, slik at perfeksjonistiske sjeler selv kan plotte inn de riktige vokalene. For min egen del brukte jeg langt mer tid på dette arbeidet enn den tiden jeg overhodet fant glede i spillet, men jeg slapp i hvert fall å spille med Thor Hishovd og Cadel Evons. Nattesøvnen var reddet.

Som navnet tilsier er det kun den franske styrkeprøven som gjelder. Til forskjell fra Pro Cycling Manager, som er en fullblods sykkelsimulator med flerfoldige ritt, utstrakt managerdrift og økonomiske vurderinger, er det her kun snakk om styring av enkeltutøvere. Du kan velge mellom å kjøre enkeltetapper eller å ta hele rittet i en smørje, men det er også alt. Her finnes det ingen alternative moduser som kan friske opp spillopplevelsen. Cyanide kunne for eksempel, hvis de hadde vært interessert, enkelt benyttet rittets historikk til å lage en spennende scenariodel der spillerne kunne gjenskapt eller endret historiske øyeblikk. Jeg skal innrømme at det gir litt vann i munnen når jeg tenker på muligheten til å gjenspille stunder som fjelletappene i 2003, med duellen mellom Jan Ullrich og Lance Armstrong, hvor sistnevnte hektet styret i handleposen, samt Armstrongs tur på jordet i det Joseba Beloki veltet og brakk lårbeinet. Det kunne i tillegg vært gøy å gjenskape Thomas Voecklers ni dager som fransk nasjonalhelt i gul trøye både i 2004 og 2009. Tour de France-historien består av utømmelige mengder gåsehud som kunne tilført spillet en nyvunnen nostalgisk verdi, men det blir nok bare med håpet...

Tilbake til realiteten. Utviklerne skal ha ros for at de i årets versjon både har åpnet for muligheten til å styre ulike ryttere i de forskjellige seksjonene av løypa og at du nå kan velge å hoppe over hele seksjoner dersom du har lyst til å simulere dem. Dette reduserer en etappetid betraktelig, noe mange nok vil se positivt på. Har du kun ambisjoner om å kjempe om seieren i en massespurt kan etappen være unnagjort på 10-15 minutter, istedenfor den halvtimen du måtte pine deg gjennom i forrige versjon.

Når det gjelder navigeringen av rytteren underveis, har man valgt å endre noe på hvordan kraftinnsatsen tilpasses. Tidligere ble pedaltråkket justert med enkle trykk på to taster, hvor arbeidsinnsatsen forble den samme helt til den enten ble senket eller økt med et nytt trykk. Denne gang har Cyanide av uviss grunn valgt å gå ned til kun én knapp som skal bestemme hvor tungt rytteren skal slite. Kjapp trykking på A-knappen sender melkesyrenivået til himmels, men dersom du slipper opp knappen synker innsatsen og hastigheten like kjapt igjen. For å holde en konstant fart må du nemlig holde inne knappen. Det føles veldig unødvendig å skulle sitte med knappen innpresset i 10-15 minutter i strekk. Skulle det så vise seg at feltet øker tempoet noe, er haraballet i gang. Tidligere hadde det vært tilstrekkelig med ett knappetrykk for å justere seg inn, men nå må du ha en ny periode med frenetisk trykking, for deretter å la innsatsmåleren falle tilbake mot ønsket nivå og så hold knappe inne igjen. Skulle du være litt for sent ute med labben så er det på'n igjen. Det er for meg et mysterium at utviklerteamet har valgt å endre på noe av det lille som faktisk fungerte i originalen.

En skulle også tro at det var mulighet for å legge litt ressurser inn i grafikk, teksturer og fysikkmotor, men dette er vel neppe sømmelig for spill i kategorien melkeku. Ved en ren sammenligning syns jeg faktisk at årets versjon ser dårligere ut enn fjorårets. Nå kan det godt hende undertegnede er blindet av oppfølgerskuffelse, men det har i alle fall ikke blitt noen forbedring underveis i rittene. De knappe 200 syklistene er fremdeles klonet, og da det i denne utgaven plutselig har blitt nær sagt umulig å se navnet på syklistene foran deg, får vi et identifiseringsproblem. Når lagdirektøren forteller deg at Edvald Boasson Hagen skal være opptrekkeren din i spurten, har du nøyaktig 12,5% sjanse for at det er riktig rytter du har lagt deg på hjulet til. Sånt bidrar ikke til en god spillopplevelse.

Fjorårsversjonen av Tour De France var en miserabel opplevelse, og jeg blir skamfull på Cyanides vegne når de presenterer oss det samme makkverket i år igjen. Med unntak av de nye mulighetene ved hver etappeseksjon er spillet mer eller mindre identisk med forgjengeren.

Selv for en sykkelentusiast blir dette spillet dørgende kjedelig, og samtlige som gjennomfører en hel tour uten å hoppe over mellomsekvenser burde få en påskjønnelse fra utviklerne. Ønsker du spillunderholdning i sykkelform som akkompagnement for TV-sendingene fra Frankrike er det nok best å kikke i retning av PCM til PC. Her finner du nemlig ingenting.