Helt siden Nintendo Wiis spede begynnelse har minispill vært en stor del av opplevelsen. Det nye, intuitive kontrollsystemet innbød til kreative løsninger som gjorde selv de mest basale oppgaver til samlingspunkter i lystige lag. Uten å ha rene fakta på bordet, våger jeg å påstå at det må være langt flere som har bowlet en strike i Wii Sports enn det er spillere som har gjennomført det første brettet av Super Mario World.

Fra Wii Sports og Wii Play har veien videre gått innom spill som Carnival: Funfair Games, Rayman Raving Rabbids, Wii Party, Wii Fit, Mario Party og Wario Ware: Smooth Moves for å nevne noen. Denne lekne formen for spillunderholdning, der hvermansen kan plukke opp styrespaken og innen et par minutter mestre spillets grunnidé, har vist seg å være en suksess. Det å sette seg inn i de store, omfattende blockbusterne på spillmarkedet krever både tid og ressurser. Det er et ufravikelig faktum at mange mennesker i dag verken har mulighet eller lyst til å vie mange dyrebare timer av hvert bidige døgn med kontrolleren i hånda. Da frister det heller å slå på konsollen for kortvarig, enkel glede.

Beat the Beat: Rhythm Paradise er spillunderholdning på sitt enkleste, men også mest geniale. Hele spillet styres ved bruk av A- og B-knappen i takt med rytmer og musikk. Det høres like spennende ut som det årlige styremøtet i Norsk Bridgeforbund, men grunnet den store mengden varierte minispill og oppgaver blir dette til en rett så severdig opplevelse. Det fengende lydbildet, kombinert med de lett forståelige, men samtidig overraskende utfordrende og avhengighetsskapende oppgavene, gir en helhetsoppfatning som faktisk hamrer taktfast i positiv retning.

De varierte banene fører til at spillerne hele tiden har opplevelsen av å gjøre noe nytt. I prinsippet går alle banene ut på å trykke på en bestemt knapp i ulike takter, men gutta fra Nintendo har vært såpass kreative i utformingen av oppgavene at det meste føles friskt og nytt. I løpet av spillets gang skal en blant annet spille golf med to aper, fange erter med gaffel og hoppe på dumpehuske med en frosk. Sprøtt, sært og kreativt.

De 50 forskjellige minispillene gir stadig vekk nye overraskelser, men flittige spillere vil nok trykke seg rytmisk gjennom disse i løpet av noen sene kveldstimer. Det finnes imidlertid nok av andre bonusaktiviteter å holde fingra i. Underveis i spillet låser du opp en mengde tilleggsmateriale å tromme i hjel tiden med. Her finnes det diverse rytmeleker, en overlevelsesmodus og annen uskyldig moro som bidrar til å heve spillopplevelsen.

Enkelte irritasjonsmomenter er det imidlertid ikke mulig å overse. Mangelen på en hurtigknapp for å prøve igjen er en frustrasjonskilde som fort kan få begeret til å renne over. Hele Beat for Beat: Rhythm Paradise er lagt opp til at en skal komme inn i en rytme og følge denne for en gitt tidsperiode. Utfordringene varer gjerne i et par minutter av gangen, og hvis du vet at du har tråkket i salaten etter ti sekunder, rekker du å få ut mye eder og galle før du endelig kan forsøke på nytt.

Det er heller ingen mulighet for et nytt forsøk direkte etter at du har mottatt dommen fra rytmepolitiet, representert ved en ape, hund, eskimo eller hvilken som helst annen skapning som besitter den dømmende makt. Nei, du må helt ut igjen til hovedmenyen for deretter å trykke deg inn igjen på den aktuelle banen. Der må du i tillegg gjennom en instruksjonsdel, selv om du har forsøkt deg på rytmeseksjonen trehundreogførtifire ganger fra før av. Du kan riktignok avslutte øvingssnutten så fort den endelig har satt i gang, men det burde være en smal sak å inkludere et valgalternativ der man kunne skrudd av alle opplæringsbiter.

Disse to unødvendige momentene er like pulveriserende på spillets hurtige rytme og bare-én-gang-til-faktor som hagleskudd er på en leirdue. Så fort man har kommet seg inn i en rytmisk og svevende fase blir det hele brått avbrutt og man befinner seg atter en gang på bar bakke, ute av rytme og nødt til å bli skutt ut på ny.

Flerspillerdelen er heller ikke imponerende. Samtlige av minispillene er superenkle å lære, men krever samtidig full konsentrasjon i den stunden de pågår. Alt ligger dermed til rette for rytmiske stridsstunder av episk karakter i sofaen, men dessverre blir ikke dette utnyttet til det fulle. Det er kun et begrenset utvalg av banene som er tilgjengelige med to kontroller, og det har ikke blitt lagt noe arbeid i å gjøre denne opplevelsen mer spennende enn enspillerdelen. Det legges ikke opp til noen særlig form for konkurranse, minimalt fokus på samarbeid og det fins ingen lokkende godbiter. I det hele tatt fremstår flerspillervalgene som direkte tamme.

Spillet er satt i en lystig og leken setting med enkle tegninger i lyse, fargesprakende toner. Med det barnslige preget er det ikke til å unngå at en føler seg noe mentalt underutviklet der man sitter i stua på lørdagskvelden. På skjermen, der det vanligvis ruller fotballkamper og actionthrillere, popper det ene sukkersøte bildet etter det andre frem. I nyanser av grønt og lyseblått fullføres de utroligste oppgaver med den barnligste sjarm. Animasjonene er så enkle som overhodet mulig, og beveger seg kun i takt med musikken. Dette er enkelhet i sin beste form, og sender spillerens fokus dit det bør være - på rytmen og musikken. Dette er nemlig spillets hovedessens. Selv for en som ble født uten takt og tone, og aldri har kunnet traktere et instrument, blir det fengende rytmesettet stadig viderført fra trommende føtter ned i underlaget. Til tross for høy frustrasjonsfaktor og krav til millisekundpresisjon er det umulig å gjennomføre galskapen uten et lite smil om munnen.

Uansett hvor sjarmerende jeg finner Beat the Beat: Rhythm Paradise, er det imidlertid ikke til å komme bort fra at den samme rytmiske knappepressingen blir ensformig i lengden. De kreative oppgaveutformingene gjør enhver ny utfordring til en interessant opplevelse, men mangelen på løsningsvariasjon eller form for poengsystem gjør levetiden begrenset.

Rytmeparadiset gir enkel moro for rytmiske sjeler, kombinert med et flott og fengende lydbilde, men noen langvarig spillglede må du nok lete andre steder for å finne.