Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Silent Hill: Book of Memories

Silent Hill: Book of Memories

Silent Hill: Book of Memories sender Silent Hill spillene på nye veier. Men klarer WayForward å finne riktig retning? Tomas har satt karakter...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Noen ganger møter man på et spill som er så nifst at man ikke våger å løfte øynene fra skjermen. Skillet mellom det virkelige og det virtuelle forsvinner, og overlevelsesinstinktene aktiveres. Man strammer blikket om kontrollen, og konsentrerer seg om den intense handlingen som utspiller seg på skjermen. Andre ganger spiller man Silent Hill: Book of Memories.

Jeg er ikke helt sikker på når eller hvordan det skjedde, men på et eller annet tidspunkt ramlet de beryktede Silent Hill spillene ned fra skrekkspilltronen og forvillet seg inn i en tåke av middelmådighet og pregløshet. Med Silent Hill: Book of Memories har utvikler WayForward forsøkt seg på å justere litt på sjangeren i håp om å gi serien et sårt etterlengtet løft, men den gang ei.

Silent Hill: Book of Memories

Man begynner spillet ved å velge en figur og et kostyme, deretter begynner selve historien. Kort fortalt så får man en dag en mystisk pakke levert på døra. Spillets valgfrie hovedpersonen oppdager til sin store overaskelse at alt han (eller hun) har opplevd står nedskrevet i boken som ligger i pakken. Enda verre skal det bli når boken om natten tar den sovende hovedpersonen med til det fryktinngytende Silent Hill. Historien er gjennomgående ganske kjedelig, men blir presentert på en snedig måte. Utvikler legger ut små biter av historien om gangen, i form av lapper som ligger gjemt rundt omkring, og et par korte filmsekvenser. Litt som Desmonds historie i Assassin's Creed serien, bare ikke på langt nær like spennende.

Dette er en annonse:

Utover settingen har Silent Hill: Book of Memories tatt en helomvending fra tidligere spill i serien. Book of Memories forsøker ikke å skremme, men er i stedet et nokså standard actionrollespill der du hakker løs på alt som kravler og kryr. Det blir mye hakking, faktisk er det vel det man gjør mest av i hele spillet, så det er synd at det ikke er lagt noe arbeid i måten man hakker på. Glem komboer og lynreflekser. Man kan blokkere, unnvike eller denge - det er alt. Det er ikke ulikt stein-saks-papir, bare ubalansert og rotete. Å se seg rundt etter skattekister og å utforske områdene i Silent Hill er heldigvis noe mer spennende, og de beste timene i spillet ble brukt i mørket med lommelykt på leting etter nøkler.

Silent Hill: Book of Memories

De ulike brettene sliter med en gjennomgående forutsigbar struktur. Et brett inneholder en rekke rom, noen skatter og som oftest også et sideoppdrag. Hvert brett går ut på å finne ulike pusslebrikker for å kunne løse pusslespillet på slutten av banen. Disse brikkene finner man naturligvis ved å ta livet av alt av monstere, overdimensjonerte fugler og zombiesykepleiere som man møter på. Pusslespillene er en grei pause fra all slossingen, men variasjonen mellom de ulike pusslespillene er liten og de byr generelt sett på lite utfordring.

Spillets levelsystem er et aldri så lite høydepunkt. For hver level kan man tildele et poeng til en bestemt egenskap. Styrke, intelligens, osv. I tillegg kan man benytte seg av ulike våpen, oppgradere ryggsekken så man kan bære flere ting og bruke ulike talismaner som styrker diverse egenskaper. Systemet kunne godt hatt mer strategisk dybde, men man får i hvert fall en følelse av progresjon i et spill der man stort sett gjør det samme om og om igjen.

Dette er en annonse:
Silent Hill: Book of Memories

Et annet høydepunkt er flerspillerdelen. Joda, du leste riktig. Med Silent: Hill Book of Memories kan du koble deg opp mot tre andre spillere, lokalt eller over nett, slik at du kan banke monstere med vennegjengen eller totalt fremmede. Å spille sammen med andre endrer ikke spillet radikalt, men jeg skal ikke legge skjul på at det å storme gjennom Silent Hill med en middels stor gjeng er ganske underholdende. Hvis man kan finne seg en middels stor gjeng da. Det er ikke mange på serverene i skrivende stund, og jeg kan ikke forestille meg at det vil være noen fler om en måneds tid, så smør deg med tålmodighet før du begynner søket etter andre spillere.

Book of memories føles aldri som et Silent Hill spill. Dette er et spill som handler om skallebank, ikke om hjertebank, og er det noe spillverdenen har nok av fra før av så er det nettopp det. Det er likevel et par ting som taler til fordel for Book of Memories. Musikken skaper til tider en smånifs stemning og å utforske kan være givende. Selv om kampsystemet i liten grad er bygget på at man skal benytte seg av ferdigheter og strategi, kan man bruke feller og ulike våpen til sin fordel. Faktisk kan det være riktig gøy den sjeldne gang man legger små planer som lykkes. Allikevel håper jeg at utgiver Konami tar til vettet og tenker seg nøye om før en eventuell oppfølger, for når alt kommer til alt er dette enda en intetsigende tittel i en falmende spillserie.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Greit levelsystem, morsomt å utforske, godt integrert flerspillerdel
-
Kjedelig action, repeterende, ikke skummelt!
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

6
Silent Hill: Book of MemoriesScore

Silent Hill: Book of Memories

ANMELDELSE. Skrevet av Tomas Veiden

Silent Hill: Book of Memories sender Silent Hill spillene på nye veier. Men klarer WayForward å finne riktig retning? Tomas har satt karakter...



Loading next content