Civilization V: Brave New World

Det er nå nesten tre år siden det originale Civilization V ble gitt ut, og ett år siden Gods and Kings-utvidelsen kom. Det var på tide at Firaxis blåste nytt liv in i spillet. I forrige utvidelsespakke ble spillopplevelsen fram til og med Rennesansen løftet, og vi så innførselen av religion. I denne nyeste utvidelsen, Brave New World, flyttes fokus til den industrielle revolusjonen, og det gjøres en rekke forandringer og forbedringer på siste halvdel av spillet. Med 9 nye nasjoner, forbedringer på det kulturelle og politiske systemet, og innførselen av handelsruter og turisme, får særlig passifistiske spillere mer å gjøre i denne utvidelsespakken.

Spillere som foretrekker den millitære veien til seier har derimot lite nytt å hente her. Kampmekanismene, som for såvidt fungerer helt fint, er stort sett de samme som før. Verdenen er fortsatt bygget opp av et rutenett med sekskantede områder, der hvert område bare kan okkuperes av én enhet om gangen. Det strategiske elementet består fortsatt i å plassere dine soldater optimalt i forhold til motstanderens hær, og bruke de forskjellige enhetenes styrker og svakheter på en god måte.

Det er også bare lagt til to nye enheter utover de unike enhetene som følger med de nye nasjonene. Bazookaene, som er oppgraderte infanterienheter som er spesielt effektive mot tanks, og XCOM Squad som er en oppgradering fra fallskjermtroppene (og et lite nikk til et visst annet spill Firaxis nettopp gav ut). Disse kan brukes i kreative strategier under sluttparten av et millitært spill, hvor særlig XCOM enhetene kan gjøre mye skade når de sendes bak fiendens linjer.

Det er altså ikke snakk om noen millitær revolusjon i denne utvidelsen, men heller små forbedringer til sluttspillstrategier. Foretrekker du krigsdelen av spillet kan altså originalspillet, eller Gods and Kings utvidelsen, være mer enn nok foreløbig.

Brave New World kommer derimot med mange forbedringer for de som liker å fokusere på nasjonsbygging framfor krig. Det kulturelle og politiske systemet har fått seg en total overhaling, og med introduksjonen av handelssystemet får spilleren ytterligere måter å påvirke motspillerne på, uten å gå til åpen krig.

Med verdenskongressen får dessuten det politiske systemet ny dybde. Her kan du fremme resolusjoner og stemme over disse. Dette kan være alt fra handelsblokkader mot andre nasjoner, til økt satsning på forskning og kultur, forbud mot hvalfangst, og hva som skal være verdensreligionen. Ved hjelp av diplomater, og kjøpte stemmer, kan du styre mye av utviklingen i spillet, og om du får nok stemmer kan du bli valgt til enehersker over hele verden. En vaskeekte politisk seier, med andre ord.

Ideologisystemet er i realiteten en utbrodering av Sosial Policy systemet. Når du entrer den moderne eraen må du velge om du vil følge Freedom, Order eller Autocracy, og valget ditt vil i stor grad påvirke hvilken vei du kan ta til seier. Ideologien din vil også påvirke hvordan andre nasjoner forholder seg til deg, og du kan bruke missnøye innad i deres befolkning til å stjele byer eller tvinge motspilleren over til din ideologi.

Spillets kulturelle sider har også fått en ansiktsløftning. Kultur et ikke lenger en passiv valuta som kun bygger seg opp ved å plassere kulturbygninger i byene dine. Kulturelle spillere må samle kulturgjennstander til museene, bibliotekene og operahusene sine, ved å bruke de nye Great Artists-, Great Writers- og Great Musicians-enhetene. I tillegg kan man i senere tidsepoker sende arkeologer ut i verden for å samle artefakter. En artig detalj her er at du ofte ender opp med å grave fram artefakter fra slag som du selv har utkjempet noen tusen år tidligere i samme spill.

Vilkårene for å vinne en kulturell seier er også forandret. I stedet for å vinne spillet fordi du har fylt ut et visst antall Social Policy trær, så må du nå heller aktivt søke innflytelse hos andre nasjoner. Du kan bruke turisme til å skaffe deg innflytelse hos motspillerne, og kultur blir ditt forsvar mot påvirkning tilbake. Får du høy innflytelse hos alle motspillerne vinner du nå en kulturell seier. Dette krever mer aktivitet hos kulturelle spillere enn før. Man må faktisk ut i verden for å påvirke andre nasjoner.

Ved tidligere versjoner av Civilization V var handel en passiv bonus som var knyttet til å bygge veier mellom byer. Ved å bruke karavaner og fraktskip kan du nå lage nasjonale og internasjonale haldelsruter mellom byer, og skaffe deg produsjon-, mat-, gull- og forskningspoeng. Handelsruter vil også skape innflytelse og turisme mellom byer, og skape religiøst og ideologisk press.

Handelsrutene får også verdenen til å se mer levende ut. Tidligere har verdenskartet sett relativt kjedelig ut i fredstid, og kysten har stort sett ligget brakk. Karavaner rir nå langs veinettet ditt, og fraktskip seiler langs kysten din. Du får nå også større incentiv til å forsvare handelsrutene dine da både fiendtlige nasjoner og barbarer kan angripe dem.

Nye nasjoner er ofte et argument for å kjøpe tilleggspakker. Du får ni nye nasjoner og 19 nye bystater denne gangen, og fokus ligger hovedsakelig på nasjoner som var involvert i kolonitiden. Det er mange eksotiske valg her, og mange av nasjonene får bonuser som er relatert til de nye spillsystemene.

De nye nasjonene Marokko, Venesia og Purtugal, sammen med den reskapte Arabiske nasjonen, får bonuser for bruk av handelsruter. Brasil har karneval som dobler kulturproduksjonen deres og spesialegenskapen til Frankrike er forandret slik at de får dobbel turistbonus fra store kunstverk i hovedstaden. For krigerske spillere betaler Zulu-nasjonen bare halvparten for å opprettholde en stor hær, Shoshone-indianerne kan ekspandere fort, og Syria kan stjele teknologier fra erobrede byer. I tillegg får Polen velge en ekstra Social Policy for hver tidsepoke og Indonesia får tilgang på eksotiske luksusvarer når de ekspanderer til fremmede kontinenter og øyer.

Brave New World kommer også med to nye scenearioer, Between the States og Scramble for Africa. Førstnevnte lar deg gjennoppleve den amerikanske borgerkrigen enten på Lincolns eller Jefferson Davis´ side, og du må erobre motstandernes hovedstad innen en gitt tid. Her får du virkelig testet dine strategiske evner, og du må holde styr på en tidvis kaotisk slagmark på den amerikanske østkysten.

Det er likevel Scramble for Africa som virkelig tar ibruk nyvinningene i utvidelsen. Afrikas kystlandskap er allerede delt inn i europeiske kolonier og afrikanske nasjoner, og alle kjemper for å ta kontrol over kontinentets ressurser og landområder. Her har du mange nasjoner å velge mellom, og de indre områdene av kontinentet er dessuten tilfeldig generert. Gjennspillerverdien er med andre ord stor.

Når det er sagt kunne Firaxis med fordel kommet med flere scenearioer til denne utgivelsen. Når XCOM-enheten først har blitt introdusert, hvorfor ikke lage et sceneario hvor verden blir kolonisert av aliens? Hvorfor ikke teste ut det nye handelssystemet i Østindia omkring 1600-1700-tallet? Hvorfor ikke bruke det nye ideologisystemet til å lage et skikkelig sceneario om den kalde krigen?

Det kan virke som Firaxis holder scenearioer tilbake for å lansere dem i nye utvidelser senere. Etter min mening er dette en kynisk måte å vri ekstra penger ut av spillere som allerede har betalt gode penger for utvidelsespakken (i tillegg til prisen for originalspillet). Heldigvis har Civilization-serien et fantastisk moddermiljø, som garantert vil ta i bruk de nye spillsystemene for å lage spennende og underholdende scenearioer og modifikasjoner til spillet.

Brave New World gjør Civilization V til et mer komplett spill enn tidligere, og gjør spillopplevelsen mindre passiv for kulturelle og diplomatiske spillere. Spillet går mer i dybden på nasjonsutviklingen din, og oppfordrer deg til å samhandle med andre nasjoner og byer på en ny måte. Foretrekker du kriging er det derimot lite å hente her. Pakken kommer neppe til å lokke mange nye spillere til Civilization V, men vil antageligvis sørge for at trofaste fans av spillserien blir værende en stund til.