Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Grand Theft Auto V

Grand Theft Auto V

GTA V føles som et next gen-spill, og det hadde vært fantastisk hvis alle verdens utviklere kunne det Rockstar kan. Vi har testet denne generasjonens høydepunkt...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Ett spørsmål har sneket inn i tankene gang på gang mens jeg spilte Grand Theft Auto V. Det dukket opp mens jeg meide ned en ny gruppe tungt bevæpnede vakter etter et nytt dramatisk kupp. Det dukket opp mens jeg smuglet våpen over fjell og innsjøer i et lite propellfly. Det dukket opp da jeg raste oppover langs kysten i en kabriolet mens jeg nøt solnedgangen.

Spørsmålet var dette. Hva skal vi med de nye konsollene når vi har Grand Theft Auto V?

Rockstars nye hjertebarn er nemlig noe mer enn det største og beste spillet de har laget. Det er en opplevelse som også føles teknisk overlegen i langt større grad enn jeg hadde forventet. Min gamle, slitne Xbox 360 er plutselig blitt ung og sprek, som om Rockstar har funnet en skjult tennplugg ingen andre utviklere kjenner til. Joda, ansiktene kunne sikkert vært enda lekrere med kreftene til en Playstation 4, en Xbox One eller en god PC i ryggen, men Grand Theft Auto V føles likevel som et spill laget fullstendig uten kompromisser.

Grand Theft Auto V
Dette er en annonse:

I Grand Theft Auto IV tok det veldig lang tid før man kom skikkelig igang. Man var begrenset til den nedslitte bydelen Broker, bilene var trege og vanskelig å håndtere og det tok en evighet før man fikk sin første pistol i hånden.

I Grand Theft Auto V er åpningen stikk motsatt. Det går ikke mange minuttene før man løsner sine første skudd, og kort tid etter raser du gjennom Los Santos' svar på Santa Monica i en lekker sportsbil, før du svinger innom sentrum, passerer filmstudioene ved Vinewood og setter kursen mot ghettoen i Morning Wood. Grand Theft Auto V vet hva spillerne har lengtet etter, og det leverer fra første sekund.

Når det er sagt er ikke historien et eneste lang adrenalinrush der tempoet aldri skrus ned fra elleve. Tvert imot er mulighetene i staten San Andreas så varierte og mangfoldige at jeg til tider ikke klarte å velge hvor jeg skulle begynne. I kontrast går til tider går historien litt trått faktisk, men det kommer vi tilbake til.

Grand Theft Auto V
Dette er en annonse:

Til forskjell fra i tidligere spill i serien, kan Grand Theft Auto V skilte med mer enn én hovedperson, nærmere bestemt tre ulike karer.

Den første er Michael, en pensjonert bankraner som holder på å dø av kjedsomhet i luksusvillaen sin. Kona hans elsker han ikke, datteren lever opp til alle fordommer om dumme blondiner, og sønnen fyller rollen som en stereotypisk tenåringsgutt som kun bruker tiden sin på hjernedøde onlinespill. Michael er blitt deprimert av situasjonen, og forsøker i beste Tony Soprano-stil terapi for å finne en utvei, men han havner likevel i trøbbel oftere enn de fleste.

Den neste hovedpersonen er Franklin, som bor i "The Hood" sammen med tanten sin. Franklin vil mer enn alt annet bli noe her i verden, men uansett hvor hardt han prøver kommer han ingen vei. Det hjelper dessuten ikke at han er omringet av idioter og at bestevennen hans, Lamar, ikke har noen andre ambisjoner enn å bli en hardcore gangster. Tanken er ikke like forlokkende i Franklins hode.

Til slutt har vi Trevor. Trevor produserer metaamfetamin, smugler våpen og elsker både rock 'n' roll og meningsløs vold. Han er et bondeknøl som også passer beskrivelsen som en utilregnelig psykopat. Ikke overraskende står Trevor i sentrum for mange av spillets mest heseblesende øyeblikk. Han kan finne på hva som helst, som å ta med seg rakettutstyr til en knivduell. Han er, på mange måter, manifesteringen av en person som faktisk gjør alle tingene man vanligvis gjør i GTA-spillene.

Grand Theft Auto V

Utover forskjellene dem imellom har overgangen til tre hovedpersoner også en praktisk side. De har nemlig alle sin spisskompetanse. Michael er den beste med skytevåpen, Franklin den beste sjårføren mens Trevor er den beste piloten. Dette videreføres til spesialegenskaper som er knyttet til hver av dem. Michael kan nemlig aktivere en slow-mo-effekt á la bullet time fra Max Payne-serien, mens Trevor kan gå inn i en raseritilstand der han gjør mer skade og er mindre sårbar. Franklin kan på sin side sakke ned tiden når han sitter bak rattet, og dermed gjøre manøvre som aldri ville vært mulig ellers. Man kan bytte mellom de tre når som helst, og gjennom sideaktiviteter som skytebaner og flyskoler kan man dessuten oppgradere egenskapene til alle tre.

Selv om man styrer tre separate hovedpersoner er det likevel snakk om én samlet historie. Sideoppdragene kan de gjøre på egenhånd, men alle hovedoppdragene krever at minst to av dem er tilstede. For å holde oversikten har Rockstar satt sammen en fargekode på spillkartet, der man til enhver tid kan se hvilke oppdrag man har til rådighet, hvor de kan startes og hvem av de tre oppdraget tilhører.

Grand Theft Auto V

Sentralt for historien står en rekke ran, og disse utføres altså i fellesskap. Hvert ran har flere stadier, da kuppene må planlegges og forberedes. I forkant av lanseringen har Rockstar snakket varmt om akkurat dette, men i realiteten er systemet nokså enkelt.

I praksis velger man alltid mellom to fremgangsmåter. Den ene er aggressiv og høylytt, mens den andre er stille og gjennomtenkt. Deretter velger man mannskapet, enten man trenger hackere, sjåfører eller folk med skytevåpen. Disse folka skal naturligvis ha sin del av potten, men hvor mye de krever avhenger av evnene deres. Bruker du dyktige folk er det lettere å lykkes, men dyktige folk skal også ha bedre betalt.

Utførelsen av ranene er med andre ord godt gjennomført, mens planleggingsfasen er noe underutviklet. Det er heller snakk om et valg mellom to fremgangsmåter enn konkret planlegging. Til gjengjeld er selve ranene så underholdende at man fort glemmer alt annet, og replay-muligheten (du kan spille alle oppdragene på nytt hvis du vil) gir deg sjansen til å teste begge fremgangsmåter.

Når planen er lagt begynner altså det morsomme. Da må du nemlig skaffe materialene du trenger for å gjennomføre stuntet, enten du trenger enkle verktøy som fluktbiler eller, skal vi si, mer eksotiske gjenstander. Disse skaffer du deg gjennom sideoppdrag som kan tas i valgfri rekkefølge med valgfri hovedperson. Når alt er på plass åpnes selve kuppet opp, og ermene brettes opp for alvor.

Grand Theft Auto V

Perspektivet forandres fortløpende under både kupp og alminnelige oppdrag. Under kjøring av fluktbiler eller race er det stort sett Franklin som har kontroll, mens Trevor og Michael tar seg av flyrelaterte oppgaver. Under kampene bytter man ofte fritt mellom dem, slik at man kan gi dekningsild mens den andre løper ut på flanken. Noen ganger kan den ene sitte med en snikskytterrifle i en bygning på den andre siden av gaten. Selve byttingen krever kun et lite trykk på D-paden, og spillet gir deg automatisk beskjed hvis en av dem er i trøbbel.

Og det sistnevnte kommer garantert til å skje. Vanskelighetsgraden er ikke spesielt høy i Grand Theft Auto V, men man blir satt på prøve fra tid til annen. Det kan derfor bli nødvendig å prøve et oppdrag flere ganger før man finner den optimale gjennomføringsmåten. I motsetning til sin forgjenger er spillet heldigvis mer sjenerøs med lagringspunkter. Disse ligger tett fordelt utover oppdragene, noe som fjerner faren for frustrasjon knyttet til gjentatte nederlag.

Jeg nevnte tidligere at selve planleggingen av kupp føles en smule underutviklet, men det er også det eneste aspektet ved spillet jeg kan si dette om. De ulike gameplay-systemene fungerer fremragende sammen. Det er lenge siden jeg spilte et like underholdende skytespill på konsoll. Dekningssystemet og det automatiske siktet (som krever finjustering av spilleren for å få inn hodeskudd) fungerer glimrende, og våpenfølelsen er helt perfekt - fra halvautomatiske pistoler til tunge miniguns.

Grand Theft Auto V

Bilfysikken tar også et enormt skritt i riktig retning i forhold til forgjengeren. Det er få biler som er skikkelig dårlige, og man finner også en del hyggelige overraskelser av og til (for eksempel er det veldig morsomt å sitte bak rattet i den Mini Cooper-inspirerte modellen Michaels datter kjører). Det skader heller ikke at de tre hovedpersonene har hvert sitt signaturkjøretøy. Disse er som regel tilgjengelige ved bytte av figur utenfor oppdragene. Bilene kan også oppgraderes og styles til den store gullmedaljen.

Men det er når man setter seg bak rattet til de dyre sportsbilene at spillet virkelig skinner. Når jeg suser avsted på de svingete landeveiene i åsene nord for Los Santos og videre ut i ørkenen, ja da føles det nesten som om jeg spiller en god arcade-racer som Need for Speed. Det gjelder ikke bare bilfysikken og fartsfølelsen, men også omgivelsene og rutene kunne vært hentet direkte fra Hot Pursuit eller Most Wanted. Noen ganger har jeg lyst til å bare finne en god bil å kjøre avsted uten mål og mening, bare fordi det er en sann fornøyelse.

Gleden er ikke bare basert på Grand Theft Auto Vs bilfysikk. Spillverdenen er nemlig massiv. Ifølge Rockstar er det den største de har laget - større enn GTA IV, GTA: San Andreas og Red Dead Redemption til sammen. Det er ingen kort tur å kjøre fra sentrum av Los Santos til en av flyplassene i den nordlige delen av Blain County, men den er til gjengjeld flott. Dette er mye takket være lyssettingen, døgnsyklus og værsystemet. Jeg tror jeg sjeldent har sett et vakrere tordenvær enn det Grand Theft Auto V byr på når et lyn lyser opp nattehimmelen i et brøkdels sekund.

Grand Theft Auto V

Den gigantiske spillverdenen er ikke bare til pynt. Man er innom store deler av den i løpet av historien, men den er også full av ekstra aktiviteter. Noen av disse er bestemte sideoppdrag som vises på kartet (utdelt av såkalte strangers and freaks), og de setter igang kortere minihistorier. Her finnes minispill som tennis, dart og yoga. Michael kan gå i terapi, Franklin kan hoppe i fallskjerm og delta i ulovlige gateløp, og Trevor har såkalte Rampages som kort fortalt handler om å skyte i filler alt rundt ham. Man finner også tilfeldige hendelser av den typen vi så i Red Dead Redemption, men det er i mye større omfang. Folk blir til stadighet ranet i Los Santos, og hvis man fanger kjeltringen velger man selv mellom å levere eller beholde byttet. Fremmede ber ofte om skyss, og Trevor kan velge å kjøre dem opp til en sekt i fjellene i stedet for å slippe dem av hjemme. Andre er mer gjennomførte, og de utspiller seg over en lengre periode. I rollen som Trevor snublet jeg over en narkotikahandel som hadde gått veldig galt, og de involverte var enten døde eller såret. Jeg tok livet av de overlevende og stakk av med pengene, og flere minutter senere dukket resten av banden opp for å hevne seg.

De pengene man tjener underveis kan også brukes til å kjøpe eiendommer. Noen av disse gir regelmessig tilgang til sideoppdrag som man kan tjene enda mer penger på å gjennomføre. Andre gir en fast inntekt og noen sideoppdrag av og til. Noen av dem er derimot så dyre at jeg ikke forstår hvordan jeg noen gang skal få råd til dem (kanskje blir det mulig via den kommende flerspilleren). Inntektene fra de eiendommene jeg har kjøpt så langt er knapt nok til å tjene inn utgiftene, men oppdragene jeg har fått spille er ofte veldig underholdende.

Ofte er de verdt å spille kun for å nyte dialogen. Stemmeskuespillet i i Grand Theft Auto V er blant det beste som finnes. Jeg kunne lyttet til Franklin og Lamars småkrangling i timesvis. Det er så underholdende, og nivået er skyhøyt over hele linja. Dette er til tross for at det ikke finnes et eneste kjent navn på rollelisten, med unntak av en håndfull DJ-er på det forrykende utvalget av radiokanaler.

Grand Theft Auto V

Her er det nemlig en radiostasjon for deg enten du liker pop, klassisk rock, punk, metal, reggae, ny eller gammel hip-hop, country, elektronika eller world music. I tillegg byr radioen på et par talkshow-kanaler - en til byen og en til utkanten. Her finner vi absurde personligheter og smågale radioverter. Selvfølgelig er det hele krydret med aktuelle nyhetssendinger fra Weazel News, og en tilsynelatende endeløs strøm av satiriske reklamer.

Dette bringer oss til det som får Grand Theft Auto-serien til å skille seg ut i forholde til andre spill, og som nok er grunnen til dens status som fenomen fremfor en spillserie. Grand Theft Auto er mer enn noe annet spill et satirisk og nådeløst bilde av samtiden. Dette inkluderer klassiske GTA-temaer som korrupte politikere, eksentriske millionærer og følelsen av at verden prøver å holde deg nede på det nivået du befinner. Samtidig har spillet tatt med finanskrise, hensynsløse kapitalister, børsmanipulasjon, sosiale nettverk, lekkasje av personlig informasjon, nedgangen til musikk- og filmbransjen, medisinsk marihuana og så videre. Alt som er aktuelt i den virkelige verden finnes også i Grand Theft Auto V.

Det er virkelig ingenting i Grand Theft Auto V som plager meg. Historien tar et par omveier underveis som stort sett handler om å understreke hvor gal Trevor er, og disse kan ta tempoet litt ut av spillet. Men det er tilbake på rett spor etter kort tid. Grand Theft Auto V er det dyreste spillet gjennom tidene, og det er lett å se hvor pengene gikk. Historiedelen er utrolig variert, og den er full av imponerende og vanvittige innslag. Og det er som sagt enormt. Etter 33 timer med spilling har jeg fullført omtrent 70 prosent av innholdet, noe som inkluderer hele historiedelen og en beskjeden andel av det øvrige innholdet. Det finnes fortsatt mange sideoppdrag og uutforskede områder på kartet mitt, og vi vet ennå ikke hvor mye som venter online når flerspilleren slippes 1. oktober.

Grand Theft Auto V

Derfor lurer jeg på hva vi egentlig skal med de nye konsollene. Det har selvfølgelig tatt fem års innsats og involvering fra alle av Rockstars studioer, men Grand Theft Auto V er så imponerende at jeg lurer på om resten av bransjen har sovet i timen. Spillet har kanskje ikke den gripende fortellingen til The Last of Us, eller Bioshock Infinites ambisiøse analogier og pek til spillmediet som helhet, men det er derimot rendyrket moro. Det er bekymringsløst uten å være overfladisk, ambisiøst uten å være pretensiøst.

Grand Theft Auto V føles som et next gen-spill uten å være det. Det ville vært mye mer liv igjen i den nåværende konsollgenerasjonen hvis de andre utviklerne kunne det Rockstar kan. Men dette er vel også poenget. Ingen utvikler er som Rockstar, og ingen spillserie er som Grand Theft Auto.

Grand Theft Auto V
Grand Theft Auto VGrand Theft Auto VGrand Theft Auto VGrand Theft Auto V
Grand Theft Auto VGrand Theft Auto VGrand Theft Auto VGrand Theft Auto V
10 Gamereactor Norge
10 / 10
+
Massiv spillverden, dypt og variert gameplay, en syndeflod med innhold, vakre omgivelser, imonerende teknikk og nydelig presentasjon.
-
Historien går litt på tomgang i en periode.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

En annens mening

Morten Bækkelund:
Etter en nokså uansvarlig kjøretur fra sentrum av Los Santos til Sandy Shores i Blaine County var bilen min skikkelig møkkete. Jeg hadde tatt av fra motorveien like etter fengselet og kjørt resten av biten off-road gjennom ørkenen, selv om bilen jeg hadde "lånt" for anledningen ikke akkurat var en skogsbil. Tettstedet Sandy Shores har et - skal vi si - pittoresk utseende, og det finnes ingen bilvask i flere mils omkrets. Jeg kjørte derfor ned til vannkanten for å vaske kjerra på den manuelle måten. Til min store overraskelse funket ikke dette. Vel oppå stranda igjen var bilen like møkkete som før.

Hvorfor snakker du om dette, spør du kanskje? Hvorfor spiller dette noen rolle? Du har rett. At bilen ikke ble ren, spiller ingen rolle, men det er heller ikke poenget. Poenget er hvor overrasket jeg faktisk ble. Jeg forventet at det ville fungere, ettersom spillet hadde brukt de foregående 20 timene på å vise meg hvor detaljrikt et spill kan bli. La meg komme med et annet eksempel.

Da jeg tifeldigvis var på stranda en gang oppdaget jeg to menn som skule grave ned en søppelsekk. I sekken lå en hysterisk dame, som mennene åpenbart skulle ta livet av. Jeg gjorde min plikt og reddet dama, og jeg ga henne til og med skyss hjem. På veien ble jeg vitne til en ti minutter lang dialog om hva som hadde skjedd og hvor takknamlig dama var. Ti minutter! Og dette var bare en tilfedig hendelse som ikke hadde noe med historien å gjøre. At GTA V setter en ny standard for åpne verdener er åpenbart.

Likevel er lekegrinden bare halvparten av medaljongen. Spillets tre hovedpersoner, Franklin, Michael og Trevor har et samspill seg imellom som kun overgås av Joel og Ellie i The Last of Us. Historien i spillet er ikke banebrytende på noen måte, men manuset er rett og slett glimrende. Dialogene mellom de tre karene vitner om stort skuespill, og alle får nok scenetid til at jeg blir glad i dem. Til og med villmannen Trevor, som jeg trodde jeg ville hate.

Rent spillmessig fungerer også de tre hovedpersonene overraksende bra, spesielt i de herlige heist-oppdragene. Disse fungerer som drivkraften i historien (de må planlegges og det er store penger å tjene) og de involverer stort sett alle tre. Man hopper mellom dem og dynamikken blir annerledes enn i noe annet spill jeg har prøvd. Nesten som å spille co-op med seg selv. Skytingen sitter dessuten som ett skudd, og bilfysikken på glattisen fra GTA IV er blitt erstattet med noe som funker.

Det er i grunnen veldig lite å skulle utsette på GTA V, og jeg kunne skrevet side opp og side ned om hvor fantastisk alt er. Men det er ikke nødvendig. Alt jeg trenger å si er at dette MÅ spilles. Av alle! Nå!
10/10

Medlemsanmeldelser

  • AnonymousGamer
    Her er nok et Gta spill og det har aldri sett bedre ut... Gta er et spill som blir bedre og bedre for hver utgivelse Det første jeg vil begynne med... 9/10
  • Fenzr
    Min Grand Theft Auto-debut skuffer ikke! Et fantastisk sandkassespill fullpakket med action, vanvittige humoristiske satirer og uforglemmelige... 10/10
  • daniel_ric
    Rockstar games har alltid bevist seg at de har tronen av actionspill. Og med det så er det ikke noen bombe at et nytt spill ble lansert av... 10/10
  • Dr Madnar Petrovich
    Spillet som troner med salgsrekorder og produksjonskostnader av en sort som ingen andre spill har vært i nærheten av noen gang har vært i... 8/10

Relaterte tekster

Grand Theft Auto VScore

Grand Theft Auto V

ANMELDELSE. Skrevet av Lee West

Los Santos har aldri sett så bra ut eller fungert så godt som det gjør nå. Vår danske redaktør tok en ny runde i GTA V, og denne gangen er han overbevist...

Grand Theft Auto VScore

Grand Theft Auto V

ANMELDELSE. Skrevet av Rasmus Lund-Hansen

GTA V føles som et next gen-spill, og det hadde vært fantastisk hvis alle verdens utviklere kunne det Rockstar kan. Vi har testet denne generasjonens høydepunkt...



Loading next content