De årlige innslagene i FIFA-serien er utvilsomt spillene jeg har brukt mest tid på de siste par årene. Gjennom de to foregående sesongene har EA vist en formidabel formkurve, og de har tatt store skritt mot å presentere et spill som faktisk ser ut og føles som ekte fotball. Likevel er det en side ved serien som har plaget meg de siste årene. Det kan oppsummeres med ordene "overdreven automatikk", men gi meg sjansen til å utdype hva jeg mener.
Desto mer jeg spilte FIFA 12 og 13, og jeg spilte begge veldig mye, desto tydeligere ble nemlig følelsen. Tilfeldighetene utviklerne hadde snakket om på forhånd, tilfeldighetene som skulle sikre en mer autentisk gjengivelse av verdens største - stryk det - verdens vakreste sport, var ikke så tilfeldige likevel?
Jo da, ballen er rundt, men av og til var den så rund at den hadde blitt oval. Som om man spilte med en amerikansk fotball. Litt for ofte kom de avgjørende skåringene i siste minutt. Litt for ofte hadde en stjernespiller plutselig berøringer på lilleputtnivå. Litt for ofte visste forsvarerne akkurat når du skulle skyte, slik at de kunne kaste seg foran ballen og sikre nok en blokkering av en annen verden. De solgte seg aldri på den måten for en skuddfinte. Ikke én eneste gang.
Det ble, i hvert fall slik jeg opplevde det, for tydelig at utviklerne hadde forsøkt å fange intensiteten og entusiasmen fra en fullstappet fotballstadion. Paradoksalt nok gikk denne jakten på en glorifisert realisme, der alle kampene var som Champions League-finalen i 99, på bekostning av nettopp realismen. Og enda verre, den gikk utover følelsen av kontroll. Følelsen av at ferdighetene dine spilte noen rolle. Jeg setter det på spissen, men til slutt merket jeg det til og med når det gikk bra. Jeg merket at veien mot seier var lettere enn ellers. Spillerne var mer villige, og ballen rullet nesten alltid min vei. Slikt hender i ekte fotball også, men her var det overdrevet. Marginene var ikke marginale.
Dette preget har utviklerne bevart også i FIFA 14. Kampbildet er ofte ulikt fra match til match, men det er ikke fordi jeg som spiller gjør så mye annerledes. Konsentrasjonsnivået mitt spiller selvsagt fortsatt en rolle, men av og til har eksempelvis keeperen min en dramatisk dårligere dag enn han på motsatt side av banen, selv om laget mitt er rangert milevis over motstanderne.
Nå høres det kanskje ut som jeg er bitter og hater alt som har med FIFA å gjøre, men det er på ingen måte tilfellet. Som nevnt bruker jeg utrolig mye tid på FIFA hvert år, og det hadde jeg ikke gjort hvis spillene var dårlige. Faktisk er de så gode at denne overdrevne automatikken er den eneste delen av spillet jeg har noe særlig å utsette på. Når ting går din vei, og man får til angrepene sine, er det nemlig lite som overgår FIFA, og FIFA 14 er en raffinert opplevelse på alle områder.
Animasjonene er silkemyke og flere enn noen gang, og det er tydelig at utviklerne har jobbet med detaljer som småpasninger og stikkere med utsiden av foten. Mesteparten av klabb og babb-situasjonene som har preget de siste to spillene er dessuten borte, og spillerne fører ball på en mer autentisk måte enn tidligere. Den største endringen er imidlertid tyngden til spillerne i duellene.
Man kan virkelig se at spillerne kjemper om å få kroppen mellom ballen og motstanderen, og momentet man har med seg inn i en takling eller en skulder-mot-skulder-situasjon har langt større innvirkning enn tidligere. Dette gjør seg også gjeldene hvis man skal gjøre endringer i løpsretningen, både med og uten ball. Kun de mest smidige spillerne kan snu på en tiøring. Det er derfor lettere å selge seg enn før, og viktigheten av å legge riktig press og time taklingene er tydeligere enn noen gang. Jeg setter også stor pris på muligheten til å skjerme ballen. Dette er nytt i FIFA 14 og skjermeknappen gjør det lettere å roe ned spillet og lete etter muligheter uten å måtte ty til støtteballer hele tiden.
Visuelt sett er ikke oppgraderingen fra fjorårets spill mye å snakke om. De mest kjente spillerne har blitt pyntet litt på, man har flere stadionanlegg å velge mellom enn før, og publikum er omsider blitt tredimensjonale (vink farvel til de pikslerte pappfigurene). Utover dette er mye likt, og de fleste mellomsekvensene (før kampen, under spillerbytte osv.) er helt like. Det kan nok virke litt slapt for mange, men personlig er jeg mest opptatt av det som skjer på gressmatta. Likevel håper jeg på en litt friskere fremstilling når next gen-versjonen ankommer senere i høst. En fremstilling som står mer i stil med det nye menysystemet.
FIFA 14 kommer nemlig med en flunkende ny hovedmeny. Hvis du har spilt Ultimate Team tidligere (hva er det jeg sier? Selvfølgelig har du det) vet du hva du kan forvente deg. Hele det nye menysystemet er nemlig bygget opp av tilsvarende firkantede bokser. Det krever litt tilvenning, men alt i alt er det en god oppjustering. Ultimate Team har dessuten også fått noen små justeringer, da spillerne ikke lenger er bundet til én spesifikk formasjon (endelig!). Alle spillere kan dessuten nå tilegnes en bestemt spillerstil. Spillere med samme stil vil samarbeide bedre enn før (bedre chemistry) og mulighetene til å skreddersy det perfekte laget er derfor utbedret. Det er begrenset hvor godt man får utforsket akkurat Ultimate Team i forkant av lanseringen (FUT tar som kjent tid), men jeg har tro på at disse endringene er av den gode sorten.
De øvrige modusene som Career, Seasons, Tournament (nå med rask simulering) osv. fungerer i det store og det hele som før, og alt i alt tilbyr FIFA 14 en solid totalpakke. Det eneste problemet er automatikken jeg snakket om innledningsvis.
Jeg vil så gjerne ha et spill der fokuset ligger tyngre på spillerfølelsen, enn på publikumsfølelsen, og i FIFA 14 får jeg tidvis det motsatte inntrykket. Hvis du sitter på tribunen er en match med ti redninger på strek en kamp du husker lenge. Hvis du er ute på banen har du enten hatt flaks eller spilt en kamp der angrepsspillet ikke fungerte som det skulle.
Jeg skjønner at sportsspill stiller store krav til kunstig intelligens, og jeg skjønner at dagens konsoller eksempelvis ikke har krefter nok til å la mer enn to spillere gå opp i en hodeduell (dette skal visstnok bedres med de nye superkonsollene). Det jeg ikke skjønner er hvorfor EA fortsetter å lage spill som tidvis dikterer hva som skjer på banen. Hvis jeg har lyst til å spille pasninger med én-touch eller skyte på direkten, vil jeg at det skal fungere hver gang, ikke bare når spillet mener det passer seg. Jeg vil ha slutt på situasjonene der spilleren tar en ekstra berøring eller to, uten at jeg har bedt han om det. Hvis skudd på direkten er en dårlig idé og vil gå milevis over er det greit. Da er det i hvert fall mitt dårlige valg som jeg kan lære av til neste gang.
Som du skjønner har jeg irritert meg over automatikken en stund, men jeg vil gjerne understreke nok en gang at dette har sin årsak. Jeg er ikke irritert fordi FIFA 14 er et dårlig spill, jeg er irritert fordi det kun er ett problem, kun én feilvurdering, som hindrer et virkelig storveis fotballspill. Jeg sier ikke at EA skal kutte ut tilfeldighetene helt, og jeg setter pris på ønsket om å gjenskape fotballsportens sus og dus, men etter min mening bør utviklerne ta minst ett skritt ned fra tribunen og komme seg nærmere gresset. Jeg er veldig spent på FIFA 14 til de nye konsollene, for en liten justering av denne balansen, pluss mulighetene knyttet til sterkere maskinvare, kan resultere i et fotballspill jeg aldri vil gi slipp på.