Tomb Raider: Definitive Edition

Under normale omstendigheter slippes HD-remakes av spill ca. ti år etter originalen. I Tomb Raiders tilfelle er det heller snakk om ti måneder, men dette er likevel en HD-remake i ordets rette forstand. Definitive Edition er nemlig kun en visuell overhalig av spillet vi så i fjor vår, tilpasset Playstation 4 og Xbox One. Det er ikke en forbedring over PC-utgaven, men en nyversjon som hever konsollopplevelsen til samme nivå. Gameplay og historie er identisk med tidligere, men det hindrer ikke dette fra å være det soleklart beste spillet tilgjengelig til de nye konsollene per dags dato.

Ettersom planen aldri var å legge til nytt innhold overlot Crystal Dynamics tilpassingen til Nixxes Software (PS4) og United Front Games (Xbox One), med utgangspunkt i deres egen forseggjorte PC-versjon. Denne ble lansert samtidig med PS3/360-utgaven. Ettersom Xbox One til stadighet ikke er utgitt i Norge har jeg testet PS4-versjonen av Definitive Edition.

Og jeg må si Nixxes har gjort en upåklagelig jobb. Jeg har spilt Definitive Edition parallelt med PC-versjonen med ultra-innstillinger, og ved første øyekast er det ingen forskjell å spore mellom de to. Går man litt mer i sømmene på ting ser man at PC-versjonen er hakket hvassere på enkelte områder, men det er kun snakk om forholdsvis små detaljer. PC-utgaven har bedre anti-aliasing, bedre bildeoppdatering (avhengig av maskinen din naturligvis), flere og mer avanserte partikkeleffekter, flere detaljer enkelte steder, og den tar ibruk avanserte DirectX 11-teknikker som for eksempel tesselation. Samtidig har utviklerne jobbet veldig godt med optimaliseringen av Definitive Edition og flere steder kommer faktisk PS4-versjonen bedre ut enn PC-utgaven.

Flagg og løse gjenstander blarfrer mer realistisk i vinden, hakken og våpnene til Lara henger fritt på kroppen hennes, og flere steder har Definitive-utgaven faktisk flere detaljer og bedre teksturer enn PC-versjonen. Ild og flammer beveger seg mer langsomt på PS4, i slow motion på en måte, men utover dette er det bare ørsmå detaljer som skiller de to versjonene fra hverandre. Til og med det fancy TressFX-håret er på plass, og det ser like bra ut på Playstation 4.

Til slutt kan jeg også nevne at utviklerne har gjort noen små endringer med fjeset til Lara. Om det er en forbedring eller ikke får være opp til den enkelte å avgjøre, men det er uansett snakk om nokså små endringer. Hun har blitt litt mer gyllen i huden, og kjevepartiet hennes er litt fyldigere enn før. Personlig ser jeg ikke helt poenget.

Her kunne egentlig anmeldelsen av Definitive Edition ha blitt avsluttet, ettersom resten av spillet ikke skiller seg fra originalen på noen måte. Det er det samme spillet bare mye penere enn det var på PS3 og 360. For ordens skyld legger jeg likevel til noen avsnitt om hva som gjør Tomb Raider (både med og uten Definitive i tittelen) til et knallbra actionspill.

Utover grafikken er opplevelsen den samme, men heldigvis er det snakk om et av de aller beste actionspillene fra i fjor. Sammen med unge Lara blir du kastet inn i en heftig reise på kryss og tvers av en mystisk øy i The Dragon's Triangle. Eventyret låner mye fra Uncharted-spillene, men ettersom Uncharted-serien lånte så mye fra de første Tomb Raider-spillene kan dette unnskyldes. Dessuten har Tomb Raider flere åpne områder du kan takle etter eget ønske, krydret med et klassisk progresjonsystem i Metroidvana-stil, (nye områder blir tilgjengelig med nytt utstyr). Lara søker også automatisk dekning ved behov. Du trenger ikke bruke en knapp for å gjemme deg bak busker og murvegger, og du trenger ingen snikeknapp for å liste deg lydløst fremover. Dette burde alle fremtidige spill i sjangeren definitivt kopiere.

De som ikke likte Tomb Raider like godt som meg da de ble sluppet i mars i fjor, pekte som regel på de samme tingene. De forventet et mer åpent eventyr, de forventet mindre quick time-sekvenser, de syntes Lara skadet seg unødvendig mye, og de synes hun stønnet på en seksuell måte.

Personlig skjønte jeg aldri at disse tingene var nok til å overskygge de forseggjorte actionscene, både når du selv styrte Lara og når hun rotet seg borti de regisserte hendelsene. Etter å ha spilt gjennom nok en gang skjønner jeg like lite. Jeg respekterer at ikke alle har de samme meningene som meg, men jeg skjønner det likevel ikke. Hendelsene som skjer er intense og godt laget, og hvorfor er det greit i Uncharted-serien og ikke når det skjer med Lara? Hvordan skal hun egentlig stønne? Som en Tennis-spiller? Hvorfor er det feil at hun skader seg i mellomsekvensene, når hun overlever hundrevis av kuler innad i spillet. Når det gjelder de valgfri gåtene er jeg derimot enig. De kunne godt vært litt mer krevende, slik at man faktisk må bruke hodet litt mellom skytingen.

Alt i alt er Tomb Raider: Definitive Edition et nydelig actioneventyr, som viser at grafikken faktisk spiller en rolle i et spill som dette. PS4-versjonen oppleves som enda mer intens og polert enn PS3/360-utgaven, og den slår fast hva PS4 er god for. Dette er det beste spillet til Sonys nye konsoll så langt. Men hold deg til enspilleren, flerspilleren er fortsatt bortkasta tid.