Er Titanfall spillet som kommer til å stå som Xbox Ones frelser? Nei, men det er et skikkelig bra flerspillerspill. Respawns debut bygger på tradisjonene til lagbasert skytespill over nett, men tilfører likevel noe genuint nytt. Det kan være lett å dømme studioet til suksess med tanke på avstammingen fra Infinity Ward, men her står de såvisst på egne, stødige ben, og vi er spente på hva som venter av støtte etter at spillet slippes.
Men, la oss først snakke om her og nå. Ved innstallering av spillet får du tilgang til en ren 6 mot 6-flerspiller satt til en fjern fremtid hvor to grupperinger kjemper mot hverandre (på flere planeter) om drivstoff og galaktisk dominanse. Det er klassisk rød mot blå - de militære IMC mot underdogene i Militia (militsen). Selve betegnelsene betyr mest for historiedelen, som er en fortelling over 18 kamper - ni kart spilt med begge lagene slik at du får se begge sidene i konflikten.
Foruten historiedelen finner man fem moduser. Disse er Attrition, Hardpoint Domination, Last Titan Standing, Pilot Hunter og Capture the Flag. Attrition handler ganske enkelt om å skyte fleste motstandere, Domination innebærer å holde tre punkter på kartet og Last Titan Falling fokuserer mest på selve mechene. Disse tre var forøvrig tilgjengelige i betaen. I den ene nye modusen, Pilot Hunter, handler det om at man kun får poeng for å drepe spillerstyrte soldater, mens Capture the Flag er det samme som vi kjenner fra de aller fleste andre spill i sjangeren. Det er også i den sistnevnte modusen vi hadde det mest moro i løpet av de 15 timene vi fikk med spillet.
På toppen av alt du gjør ligger et progresjonsystem for å låse opp oppgraderinger. Når du levler opp, får du nye våpen og loadouts. For å få tak i våpentilbehør og Burn Cards, må du gjennomføre ulike oppgaver under kampene. Burn Cards er tilfeldige fordeler du kan løse inn i løpet av en kamp, og de varer helt til du dør. Det er mulig å åpne for ti ulike loadouts - fem for piloten, og fem for titanen. Ved å gjennomføre begge sidene av historiedelen får du også velge mellom de to forskjellige titan-typene Stryker og Ogre. Den første er rask, men svar, og den andre er treg, men kraftfull.
I tillegg til de ni kartene vi får se i historiedelen, finnes det også seks andre. De totalt 15 kartene kan likevel deles opp i to hovedgrupper - enten tette bymiljøer som Angel City eller åpne områder som Fracture. Noen av disse er litt vanskelige å skille fra hverandre, men heldigvis oppleves de fleste som unike. Mye av grunnen til dette er Titanfalls bruk av høyden med løping på vegger og dobbelthopp. Alle kartene har uansett et utstrakt nettverk av korridorer, rom og bygninger med flere etasjer, og de fleste består av en rekke kompakte områder vevet sammen til én bane. Kun noen få av dem strekker seg ut i bredden.
Det blir tydelig at balansen mellom spillerantall og kartstørrelse ikke er helt perfekt. Ett eksempel er kartet Lagoon, som består av en liten fiskerlandsby flankert av et enormt IMC-hangarskip. Her er det kun et lite område i bunnen av en bakke som blir brukt, men en tredjedel av kartet forblir urørt. Vi opplevde lignende problemer på Airbase, hvor vi brukte mye tid på å løpe rundt og lete etter en motstander.
Det er fortsatt tidlig i spillets levetid, og det er mulig at spillerne begynner å utforske litt mer når den verste XP-tørsten har gitt seg. Man tjener ikke mange av dem ved å gå på sightseeing, men vi anbefaler likevel at man gjør det. Respawn har nemlig laget stemningsfulle sci-fi-verdener. Titanene er store, så utvikleren har satset på å lage en passende verden til dem. Store fjell pynter opp bakgrunnen, romskip på størrelse med en hel by kjemper i luften over oss mens jagerfly suser inn og ut mellom kolossene. Og så har vi selvfølgelig dyrelivet - på Boneyard slåss vi blant kranier på størrelse med hus, mens drager svever over hodene våre og gigantiske mammuter vandre i utkanten.
Det må være litt irriterende å vite at dette fantastiske arbeidet vil bli oversett. Hvem har vel tid til å se seg rundt når en Titan er iferd med å trampe på deg, du ligger ti poeng bak og kampen er nesten slutt? Respawn har tydeligvis planer om å bygge videre på dette universet, og de allerede et bra utgangspunkt med et rikt økosystem og krig. Nå gjenstår det bare å engasjere folk med mer enn bare ny loadout eller angrepstaktikk.
For historiedelen havner litt på siden. Det hadde vært mer givende hvis det var unike mål for historiekampene, eller hvis man hadde fått en følelse av at resultatet i disse hadde en større innflytelse på den overordnede historien. Det er i grunn bare achievementsene som skiller dette fra den vanlige flerspilleren, og vi kommer neppe til å bruke mer tid her i fremtiden.
Denne følelsen av litt tilfeldige tilføyelser merkes også andre steder i spillet. Dragene i Boneyard er ikke stort mer enn bakgrunn. En sjelden gang vil du kunne se dem snappe opp en grunt i en skriptet sekvens, men de er aldri en ekte fare på slagmarken. Man kan også hacke de små Spectre-robotene til å kjempe på din side, men det er ikke verdt bryet. Da er det bedre å hacke de store kanonene som kan brukes til å skytene fiendens titaner, men selv disse føles mer som en tilfeldig tilføyelse fremfor en viktig metode for å vinne kampene. Kanskje blir disse tingene mer viktig etter hvert som ukene og månedene går, og kanskje vil dragene få en større rolle i en kommende DLC.
Likevel føler jeg at historiedelen, de fem flerspillermodusene, femten kart, et dusin våpen (fordelt på pilot og titan) og en lang rekke med tilbehør og perks blir litt tynt. På den annen side tror jeg vi har blitt litt bortskjemte når det gjelder innhold. Dette er tross alt et produkt som tilfører noe nytt til sjangeren, og det føles ikke som om de har spart på noe. Dette er deres hjertebarn.
Det vi har fått teste er et balansert og polert spill. Enda viktigere er det at det er gøy, og vi er på langt nær ferdige med å spille. Med tre testinger av Titanfall fra tidligere var det ingenting som hindret meg i å glede meg til å starte spillet for fjerde gang. Det sier ganske mye. Titanfall har fått en riktig lovende start.
Denne anmeldelsen er hovedsaklig basert på en todagers spilltesting i London, hvor et førtitalls medier spilte seg gjennom historiedelen og de forskjellige modusene. Testingen foregikk på spillets offentlige servere. Dessuten har vi hatt litt tid med det ferdige spillet hjemme.