Norsk
Gamereactor
anmeldelser
The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online

Elder Scrolls-serien inntar nettrollespillsjangeren, og vi har sendt Robin på et storslått eventyr på leting etter den sangnomsuste karakteren...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Gamereactors anmeldelse av The Elder Scrolls IV: Oblivion i 2006 åpnet øynene mine for en helt ny verden av spillopplevelser, og Oblivion var definitivt et imponerende stykke spilldesign. Anmelderen åpnet ved å si at i stedet for å følge oppdraget han hadde fått, ville han heller utforske et fjell man såvidt kunne se i det fjerne. Dette var et konsept jeg forelsket meg i, at man bare kunne velge en retning for så å begynne å gå, fremfor å følge retningslinjer eller en forhåndsbestemt sti.

Flere år senere skriver jeg selv for Gamereactor, og denne gangen er det The Elder Scrolls Online som skal vurderes. Jeg skulle ønske jeg kunne åpne min anmeldelse på samme vis, men dessverre blir det ikke slik. Til tross for at The Elder Scrolls Online bærer merkenavnet og får lov til å fråtse i den dype bakgrunnshistorien serien har å tilby, så blir det tidlig klart at dette ikke er Skyrim med venner - til skuffelse for mange ivrige fans. Likevel ville jeg viet litt oppmerksomhet til The Elder Scrolls Online, for ellers er det godt mulig du går glipp av noe stort.

The Elder Scrolls Online

The Elder Scrolls Online er et spill med et problematisk dilemma. Et MMORPG er et ganske annerledes type spill enn Skyrim og Oblivion, og personlig hadde jeg liten tro på at utvikler Zenimax skulle klare å flette disse to ulikhetene sammen uten å lene seg altfor mye mot én side. Jeg er definitivt en spiller som lener meg mer mot enspilleropplevelsen, men så langt har Zenimax gjort en fantastisk jobb når det kommer til å la spillerne velge sin egen spillestil. Hvis du er som meg, og vil gå gjennom hver enkelt kiste eller krukke i håp om å finne noen slanter eller et magisk sverd her og der, så er det ingenting som stopper deg. Hvis du på den annen siden heller ønsker å pløye gjennom fienden så kjapt som mulig, så tilbyr spillet muligheten til det også. Tar det for lang tid å sette deg ned på huk for så å gå gjennom eiendelene til alven du nettopp drepte? Da skrur du på autoloot-funksjonen, så slipper du det.

Dette er en annonse:

Spillet tilbyr flere valgmuligheter og innstillinger som vil hjelpe deg å skreddersy din opplevelse, og savner du funksjoner som for eksempel minikart, så er det mulig å modifisere visse aspekter ved spillets menyer. Det er mulig at noen av innstillingene utvikleren tilbyr her kan skape litt problematikk når det kommer til mengden med informasjon visse spillere får som andre ikke gjør, men på samme tid er det helt opp til deg selv hvor mye du ønsker å gå glipp av. Personlig foretrekker jeg å skru av ting som helseindikator og kompass til fordel for bedre innlevelse, noe som gjør at jeg er nødt til å åpne kartet hvis jeg lurer på hvor jeg er. Det sier seg selv at det blir vanskelig å balansere ting som dette, så det kan være greit å ha konsekvensene av dette i bakhodet.

The Elder Scrolls Online

Når jeg spiller Skyrim hender det ofte at jeg velger en retning, for så å begynne å gå. Jeg går helt til jeg finner noe å gjøre, og vanligvis tar ikke dette mer enn et par minutter. Enten støter jeg på en drage som må slaktes, en eldre herremann som forteller meg om et mystisk tempel, eller en snakkende hund som jobber for en demon. For meg er dette ting som definerer Elder Scrolls-opplevelsen. Og det er tydelig at Zenimax også er klar over dette, men om de har lykkes i å gjenskape den opplevelsen er et litt vanskelig spørsmål å skulle svare på.

For det første kan du ikke lenger bestemme deg for å utforske et fjell i det fjerne. Ikke fordi det ikke er mulig å klatre opp på fjellet - det kan du - problemet er at du faktisk ikke kan se fjellet før du står ved foten av det. Det er en liten overdrivelse, men generelt sett har The Elder Scrolls Online en skuffende avstand på utsikten. En tett tåke befinner seg alltid et godt stykke foran deg, og selv når du står på toppen av et fjell hvor luften burde være helt klar, kan du så vidt se bakken. Jeg forstår og aksepterer at dette er konsekvensen av å skulle lage et massivt nettbasert spill med et stort antall spillere, men jeg savner de gode utsiktene.

Dette er en annonse:

Likevel er dette uten tvil det peneste onlinerollespillet jeg har hatt gleden av å spille, og miljøene tilbyr en variasjon og detaljrikdom som absolutt beriker opplevelsen en hel del.

The Elder Scrolls Online

Til tross for dårlig tegneavstand er utforskning fortsatt en viktig del av spillet. MMO-sjangeren har fått mye kritikk opp gjennom årene for lite varierte oppdrag og repeterende oppgaver. Årsaken til at jeg personlig ikke har vært så begeistret for spill innenfor MMO-sjangeren er at de ofte føles som et tivoli eller et slags opplevelsessenter. Du har et stort område hvor du kan bevege deg fritt, med et visst antall attraksjoner du kan ta del i. Andre spillere samler seg gjerne også rundt disse områdene, og understreker tivolisammenligningen min ved å minne om køer.

The Elder Scrolls Online fungerer fortsatt slik, men det er blitt gjort en del mindre endringer som reduserer følelsen om at du prøver en ny attraksjon. Det virker som det du gjør faktisk har et poeng, selv om det kanskje ikke alltid egentlig er tilfellet. Der jeg i World of Warcraft bare fikk beskjed om å slakte femten kaniner, har jeg nå muligheten til å spørre oppdragsgiveren om hvorfor han vil jeg skal gjøre dette.

Kampsystemet er en av tingene The Elder Scrolls Online har blitt kritisert for i forkant av lansering. Da jeg fikk prøve spillet i løpet av betaperioden var jeg ikke veldig begeistret selv, men det skulle vise seg at litt tilvenning var alt som skulle til. Misforstå meg rett, det er flere ting ved kampsystemet som er kritikkverdig, men på samme tid hadde jeg ikke akkurat forventet at det skulle være like intrikat som det vi for eksempel så i PC-spillet Chivalry. Elder Scrolls-serien er ikke kjent for kampsystemet, men i Skyrim kunne du i det minste føle kraften bak slagene dine. Det gjør du ikke i The Elder Scrolls Online, og slagene dine svever frem og tilbake over skjermen uten at det finnes noen form for motstand. Jeg er ingen sverdmester, men jeg vet at når metall møter metall, så smeller det.

The Elder Scrolls Online

Dette er noe man blir vant med, men det er lett å se for seg at utvikleren har blitt nødt til å ta noen snarveier når man snakker om spill så ambisiøse som The Elder Scrolls Online. Det er helt klart at det er nettlag og dårlig timet animasjoner som gjør at slagene føles for svake, og forhåpentligvis betyr det at dette er noe som kan forbedres på i fremtiden. Det vil ikke hemme din mulighet til å spille, men det er merkbart nok til at det muligens vil irritere litt.

Til forskjell fra andre populære spill i MMO-sjangeren fokuserer The Elder Scrolls Online mye mer på action og bevegelse i kampsystemet. Når figuren din utvikles, vil du etterhvert låse opp spesialevner som bestemmes av et par forskjellige faktorer, som blant annet klassevalg og utstyrsbruken din. Det vil si at selv om du spiller som en trollmann med tryllestav, betyr ikke det at du aldri kan plukke opp et sverd for så å begynne å trene med det. Alt er mulig, så hvis du ønsker å skape en pil og bue-skytter som også bruker litt enkel magi for å fylle opp livene til lagkameratene, så er det absolutt mulig.

The Elder Scrolls Online

Dette setter til side de typiske rollene som tank og healer, og åpner på samme tid opp for mange nye muligheter. Jeg er sikker på at de som elsker å bruke tid på å planlegge forskjellige strategier og angrepsplaner vil ha mye å ta tak i her. Når du runder level 15 får du også muligheten til å lage et separat evnesett, komplett med egne våpen. Dette gjør at du ved ett enkelt tastetrykk kan forandre spillestilen din totalt, noe som kan være greit i en situasjon der for eksempel healeren til laget har strøket med - da kan du enkelt og greit trykke på knappen for så å overta rollen som healer.

Hvis du ønsker å løpe rundt alene er det absolutt mulig, og jeg har allerede tilbragt store deler av The Elder Scrolls Online uten eventyrlystne partnere. Men dette er jo et onlinerollespill, så det er klart at det sosiale også har mye å si. The Elder Scrolls Online gjør mye riktig, og når alt går som det skal er det et skikkelig kick å kjøre gjennom en diger grotte fylt til randen skjelletter og andre uhyrligheter sammen med tre venner.

Men det er et par småting og noen funksjoner som ikke fungerer optimalt. Siden The Elder Scrolls Online ikke tar i bruk et dedikert serversystem, vil det si at alle EU-spillere befinner seg på samme server. Hadde spillet skulle vist alle disse spillerne samtidig hadde det blitt litt for mye av det gode, så i stedet fordeles de ut over flere versjoner av samme de samme områdene. Så hvis du for eksempel får i oppdrag å redde en landsby fra en fiendtlig hær som har etablert seg der, vil disse fiendene forsvinne når oppdraget er over. Skulle du tilfeldigvis dra tilbake til samme landsby med en venn som ikke har fullført oppdraget, vil dere bli flyttet til hver deres versjon av byen - du vil se en by reddet fra en fiendtlig hær, mens vennen din vil se den slik den var før du fullførte oppdraget.

Dette er litt problematisk, og det er ikke like kult å reise gjennom landskapet når noen på laget ditt plutselig forsvinner. Det ødelegger stemningen, for å si det mildt.

The Elder Scrolls Online

PVP er kanskje det jeg har brukt minst tid på i tidligere onlinerollespill. I Champions Online brydde jeg meg ikke noe særlig om hvor mange andre superhelter min helt kunne banke gule og blå, men The Elder Scrolls Online har litt mer å by på. PVP foregår i Cyrodiil, også kjent som landskapet vi besøkte i The Elder Scrolls IV: Oblivion.

Her har de tre sidene av krigen, Daggerfall Covenant, Aldmeri Dominion og Ebonheart Pact hver sin side av kartet, og med vill krigføring og taktiske beslutninger kan man angripe og ta over svære fort med enorme grupper på hver side. Du får tilgang til PVP-området etter level 10, og til å begynne med blir du sendt ut på mindre farlige oppdrag som tar deg bak fiendens linjer for rekognosering også videre. Første gang jeg la ut på reise alene var jeg så redd for å møte på andre spillere at jeg løp over sletter og prøve å bruke skog og annen vegetasjon som dekke. Da jeg til slutt nådde mitt mål, viste det seg at det allerede foregikk en heftig kamp mellom de to andre lagene.

Det skulle vise seg at det angripende laget ikke jobbet så godt sammen som de kanskje hadde trodd, og det endte med at de overlevende løp av sted med halen mellom beina. Men siden de hadde klart å ødelegge en av veggene før de gav seg, så jeg en gyllen mulighet, og etter et par minutters bruk av chat-systemet hadde vårt lag mobilisert en liten hær som klarte å presse seg inn gjennom hullet i veggen, for så overvelde fienden som absolutt ikke forventet et nytt angrep så tidlig.

The Elder Scrolls Online

Til tross for konstant krigføring, føles ikke Cyrodiil som et område satt av til PVP-spilling. Området selv minner egentlig bare om nok et miljø å utforske, men som det tilfeldigvis foregår en krig i samtidig. De fleste av aktivitetene du får her er skreddersydd for flerspilling, men det er også mange oppdrag som kan utføres helt alene, og det er gull verdt for de av oss som foretrekker rollen som ensom ulv - at man har muligheten til å slå seg sammen med andre når som helst er bare et stort pluss.

The Elder Scrolls Online prøver ikke nødvendigvis å gjenskape Skyrim i flerspillerformatet. I stedet har Zenimax Online Studios skapt en helt ny opplevelse som bygger på det vi er kjent med fra både Elder Scrolls-serien og nettbaserte rollespill. The Elder Scrolls Online er for oss som er villig til å la noen mindre flatterende problemer ligge til fordel for et involverende og gøyalt onlinerollespill som på mange måter puster nytt liv i en sjanger jeg trodde jeg var ferdig med.

The Elder Scrolls Online

Undertegnede har brukt rundt 100 timer på spillet så langt, og til tross for fire-fem oppdrag som ikke har latt seg fullføre grunnet feil, så har totalopplevelsen vært relativt feilfri. Tre av disse har allerede blitt fikset siden lansering. Det skal også sies at man ved nivå 50 får tilgang til såkalt end game-innhold. Dette har vi ikke hatt mulighet til å teste.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Enorme mengder innhold, gøy både alene og med selskap, artig og dypt crafting-system, råfete PVP-kamper og flere bøker enn Jo Nesbø noen gang kommer til å skrive.
-
Et kampsystem som kan føles litt billig til tider, noen bugs som til tider hemmer progresjon.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

The Elder Scrolls OnlineScore

The Elder Scrolls Online

ANMELDELSE. Skrevet av Robin Høyland

Elder Scrolls-serien inntar nettrollespillsjangeren, og vi har sendt Robin på et storslått eventyr på leting etter den sangnomsuste karakteren...



Loading next content