Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelse

Watch Dogs

Spillet vi har snakket om i to år er endelig lansert, og det leverer varene! Ubisoft viser at det er flere enn Rockstar som kan lage enestående sandkassespill...


Dette er en annonse:

Jeg må berømme Ubisoft. Gjennom de to årene som har gått siden Watch Dogs ble annonsert på E3-messen i 2012, har spillet opparbeidet seg et forventningspress som normalt er forbeholdt Grand Theft Auto-spillene. Da er det ekstra tilfredsstillende å kunne si at eventyret innfrir. Ja, jeg sier det allerede nå, til glede for de med vandrende oppmerksomhet, Watch Dogs er et suverent actionspill.

For å bruke pokerspråk gikk utviklerne all-in og satset alt på én hånd. De valgte å bygge opp et moderne spill der hacking er den røde tråden som gjennomsyrer absolutt alt. Resultatet er sandkassespill som unngår merkelappen som nok en GTA-kopi. Det var et dristig trekk, men heldigvis var kortene deres så gode at de ikke trengte å bløffe engang. Hackingen gir Watch Dogs et unikt særpreg, men før vi kommer så langt må vi snakke litt om grafikken.

Watch Dogs
Watch DogsWatch DogsWatch Dogs

Utseende er ikke alt, protesterer du kanskje, men faktum er likevel at grafikken har vært den aller største snakkisen knyttet til Watch Dogs. Det startet med en grensesprengende vakker og detaljert «live gjennomspilling» under annonseringen for to år siden, og i etterkant har Ubisoft servert tallrike trailere som skryter av avanserte vindsystemer og naturtro væreffekter.

De nye konsollene vil aldri leve opp til en blodtrimmet PC, men per i dag er ikke forskjellen like stor som prislappene antyder. Dette er nemlig grafikk som frem til nå har vært forbundet med dyre gaming-PCer, og på samme måte som det Playstation 4-eksklusive Infamous: Second Son, viser multiplattformspillet Watch Dogs hva konsollen faktisk er i stand til. Det er ikke like pent som demoen fra annonseringen, men dette er likevel det suverent peneste open world-spillet jeg har vært borti i karrieren som kravstor spillentusiast. PS4 klarer ikke å levere 60 bilder i sekundet, men hackereventyret flyter likevel forbausende bra, og jeg har ikke sett antydning til noe som kan kalles tekniske feil.

Nå må du ikke tro at jeg er en grafikk-junkie, som kun bryr meg om hvordan ting ser ut, men man lurer seg selv hvis man tror det ikke har noen betydning i det hele tatt. På egenhånd har lekker grafikk liten verdi, men i skjønn harmoni med spennende gameplay resulterer det i en mer oppslukende opplevelse. Grafikken er det mest iøyenfallende beviset på ambisjonsnivået til utviklerne, der detaljerte teksturer, mektige eksplosjoner og en tegneavstand som strekker seg lengre enn øynene kan se, viste seg å være en selvsagthet. Bare ta deg en tur ut med båt for å se på vannet, så skjønner du hva jeg mener.

Watch Dogs

Nok om det. Hvor var vi? Jo, hackingen. Hovedpersonen i Watch Dogs, Aiden Pearce, er utstyrt med en mobiltelefon som kort fortalt representerer NSAs verste mareritt. Det har seg nemlig slik at Chicago, slik byen fremstilles i spillet, kontrolleres gjennom et felles datasystem kalt ctOS. Ved å hacke ctOS (la oss se bort fra hvor idiotisk sårbart det er å bruke det samme systemet for å styre alt sammen) kan Aiden manipulere store deler av byens infrastruktur direkte fra mobilen. Det er her (den ukrypterte) nøkkelen til Watch Dogs' gameplay ligger.

Etter hvert som du oppgraderer evnene dine kan du nesten kjenne makten flomme gjennom fingertuppene dine, enten du er til fots eller bak rattet. Sitter du i bilen kan du eksempelvis styre trafikklysene (grønt alle veier betyr store kollisjoner), overbelaste (sprenge) gassledninger og heve og senke broer. Veldig hendig hvis du tilfeldigvis har et par politibiler på nakken. Dessuten fungerer alt sammen like sømløst som i trailerne, mye takket være focus-evnen som bremser tiden og gir deg et pusterom i hektiske øyeblikk.

Watch DogsWatch Dogs
Watch DogsWatch DogsWatch Dogs

Til fots har du enda flere muligheter, og en stor del av gamplayet går ut på å hacke deg inn på overvåkningskameraer. Du kan hoppe fra et kamera til et annet, og hacke deg videre. På den måten kan du ofte gjennomføre oppdraget ditt (eksempelvis å hacke et sentralt datasenter) uten å noen gang sette dine føtter på det avsperrede området. Det er en spennende og nyskapende opplevelse, og utviklerne har vært flinke til å krydre omgivelsene med ting og tang du kan hacke. Det er morsomt å leke med vaktene, som lar seg lure av heisekraner som går opp og ned, gaffeltrucker som plutselig begynner å bevege seg og (til slutt) sikringsbokser som sprenger i ansiktet deres. Det er ekstra tilfredsstillende ettersom vaktene ikke er stokk dumme, men heller har en naturlig nysgjerrighet som raskt går over i fornuftig varsomhet. Dessuten er det ingen som tvinger deg til å bare hacke kameraer hele tiden, hvis du heller er av typen som liker å løpe inn og lage litt oppstyr av og til.

Ved siden av hackingen fungerer nemlig Watch Dogs som en slags Ubisoft Greatest Hits-samling. Aiden er ikke like akrobatisk som Ezio Auditore da Firenze, men han beveger seg rundt (og over hindringer) nesten like lekent som i Assassin's Creed-spillene. Faktisk er Aiden enda lettere å styre, da han stort sett holder seg på bakkenivå og ikke insisterer på å klatre opp vegger du egentlig vil løpe rundt. Når han må forbli usett benytter Aiden seg dessuten av metodene til Sam Fisher fra Splinter Cell-serien. Han forflytter seg lydløst og raskt fra dekke til dekke, og han vet definitivt hvordan man håndterer skytevåpen. Også her kommer focus-evnen (altså slow motion-evnen) godt med, og det samme kan sies om Aidens hjemmesnekrede leketøy. Ved å kombinere deler man kan kjøpe over disk i helt vanlige butikker kan han nemlig lage alt fra lydbokser (kastes i et hjørne for å lure vaktene i den retningen) til nådeløse granater.

Watch DogsWatch Dogs

Jeg skal ikke si så mye om historien (ingen liker spoilere), men jeg kan si såpass at plottet er spennende nok til å dytte deg videre i fortellingen. Skuespillerprestasjonene er ikke helt på høyde med de vi husker fra Grand Theft Auto V, men de sentrale rollene klarte likevel å holde på oppmerksomheten min. Dessuten er det ikke plottet som spiller den sentrale rollen i Watch Dogs. Den besittes heller av byen du befinner deg i, og mulighetene denne gir deg.

De beste sandkassespillene er de som byr på levende omgivelser, og det ctOS-kontrollerte Chicago føles som en ekte by. Alle fotgjengerne du møter kan hackes. Du kan høre på telefonsamtalene til tilfeldig forbipasserende, og du kan tømme bankkontoene til de som har litt ekstra å rutte med. Jeg savner humoren, samfunnskritikken og det ekstreme fokuset på små detaljer fra GTA-serien (og radiosendingene!), men dette er en god nummer to.

Nevnte jeg at hacking er en viktig del av Watch Dogs? Jeg tror jeg har vært inne på det, og når sant skal sies strekker hackingen seg lenger enn bare ditt eget spill. Du kan nemlig også hacke andre spillere, og de kan hacke deg.

Watch Dogs
Watch DogsWatch DogsWatch Dogs

Flerspillermodusene er et ytterligere bevis på Ubisofts vilje til å holde fast ved den røde, digitale tråden deres. Når som helst kan en annen spiller dukke opp i ditt nabolag (for deg gjengis han som en alminnelig fotgjenger) for å hacke telefonen din. Når dette skjer må du finne luringen før han rekker å tømme deg for data, mens vedkommende må holde seg i nærheten uten å bli oppdaget. Det er en spennende og frisk måte å gjøre multiplayer på, der enspilleren og flerspilleren er bundet sammen til en helhet. Dessuten finnes det også mer dedikerte flerspillermoduser, som billøp (der alle kan hacke ting) og «Online Decryption» for opptil 8 spillere. Her skal man kjempe om å knekke krypteringen til en viktig fil. Lettere sagt en gjort når det andre laget skyter mot deg med maskingevær.

Alt i alt ga Watch Dogs meg opplevelsen jeg hadde sett for meg på forhånd, og det sier ikke rent lite med tanke på forventningene vi alle har hatt. Du får en massiv, variert, vakker og levende verden, med nytenkende gameplay der du kan hacke og kontrollere alt til den store gullmedalje. Det er ikke perfekt, lyden fra biler og våpen er litt puslete, kjørefysikken er av den enkle sorten og sideoppdragene blir farlig repeterende etterhvert, men du får mer enn nok til å holde deg underholdt i lang tid fremover. Rockstar har lagt listen for sandkassespill, og Ubisoft følger hakk i hæl. Dette er det største spillet de har laget (i alle ordets forstander) og det kan være starten på serien som vil definere den nye konsollgenerasjonen. Det er i hvert fall spillet alt kommer til å bli sammenlignet med fremover.

Watch DogsWatch DogsWatch DogsWatch Dogs
Watch DogsWatch Dogs
Watch DogsWatch DogsWatch DogsWatch Dogs
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Vakkert, nytenkende hacke-gameplay, levende omgivelser, kul integrert flerspiller, ambisiøst, gjennomført, teknisk imponerende.
-
Enkel bilfysikk, tam lyd fra våpen, repeterende sideoppdrag.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • onkelcleo
    Watchdogs - En opplevelse for en dannet mann. Disclaimer: Alt dette er skrevet veldig hulter til bulter. Jeg har vært tungt medisinert de siste... 5/10
Dette er en annonse: