Shovel Knight

Shovel Knight er et av de minste spillene jeg har spilt på lenge. Det vil si, det er ikke det korteste, for med sine seks timer er det lenger enn flere andre titler på markedet. Derimot er det med sine drøyt 200 MB et spill som knapt tok meg ett minutt å installere via Steam. Men ikke la filstørrelsen lure deg: Dette er en kruttpakke som inneholder mer eller mindre komprimert gull, om du først er typen som faller for denne typen spill.

Men hvem er egentlig denne knekten hvis eneste våpen er en helt vanlig spade? Jo, herr spadeknekt gikk i sin tid land og strand rundt på store (og ikke minst særdeles utbytterike) eventyr med sin trofaste følgesvenn Shield Knight. Men en ekspedisjon til Skjebnens tårn går ikke helt som planlagt, og de to faller for tårnets mørke magi. Da spadeknekten våkner opp igjen er tårnet forseglet, og hans bedre halvdel er ikke å se noe sted. Med både hjerte og eventyrlyst knust trekker spadeknekten seg tilbake til et liv i fred på landet, men snart begynner mørkets krefter å strømme ut fra tårnet og herje over landet, mye gjennom de åtte ridderne i The Order of No Quarter. Da spadeknekten hører at trollkvinnen i tårnet har åpnet opp tårnet for å spre ondskapen, øyner han på nytt et håp og legger ut på et siste eventyr.

Ved første øyekast kunne man mistolke Shovel Knight for å være et spill laget til NES på 80-tallet. Nettopp dette er også poenget. Shovel Knight er mer eller mindre en kjærlighetserklæring til en spillæra der mye var langt enklere, uten at dette nødvendigvis betydde enklere spill. Men mens lignende hyllester de senere årene (som Evoland) etter hvert mister spillerens interesse, makter Shovel Knight å holde koken fra start til slutt.

Hva skyldes så dette? Hovedårsaken må være at utviklerne i Yacht Club Games aldri gir slipp på verken målsettingen eller inspirasjonskildene sine. Mens andre retroinspirerte spill av denne typen ofte mangler et spissformulert mål eller gaper over for mye, klarer Yacht Club Games å treffe der de skal gjennom hele spillet. Målet er uten tvil å skape et spill som gjenskaper følelsen man fikk i gode, gamle dager av de beste NES-spillene, og dette presterer de ved å presentere et spill som mesterlig balanserer de tre viktigste elementene fra den tiden: Tydelig definert stilart, solid spillmekanikk og mesterlig musikk.

Det er ikke bare den grafiske stilarten og de grafisk-tekniske løsningene som skriker NES-epoken. Hele spillmekanikken bak Shovel Knight vitner om at dette er utviklet av noen som har tilbrakt time etter time med en NES i sine barndoms år. Den fremste inspirasjonskilden er uten tvil Mega Man-serien, noe både åpningsmeny, brettene og bosskampene vitner om. Man kjemper seg gjennom en bane med et utpreget tema som er stappfull av fiender, før man mot slutten kjemper mot en boss i et lukket rom. Heldigvis stopper ikke inspirasjonen med de klare Mega Man-parallellene. Også andre NES-serier og -titler som Castlevania, Super Mario Bros. 3, og Zelda II: The Adventure of Link har satt sine tydelige spor på det helhetlige uttrykket i spillet. Og jammen meg gjør også hoppestokken fra DuckTales en aldri så liten gjesteopptreden, bortsett fra at vi i Shovel Knight da selvfølgelig snakker om en hoppespade.

Som tittelen på spillet tilsier er det spaden som er ditt eneste våpen, men heldigvis kan man skaffe seg noen ekstra våpen og oppgraderinger underveis i spillet. Det kommer godt med, for Shovel Knight er mildt sagt vanskelig. Da tenker jeg ikke vanskelig på Dark Souls-måten, men vanskelig på den gode, gamle NES-måten der millimeterpresisjonen noen ganger kan bety alfa og omega. Når døden inntreffer mister man heldigvis ikke liv men penger, som kan samles inn igjen når du kommer tilbake til stedet du døde. At det ikke er liv involvert kommer godt med, for i Shovel Knight dør man. Ofte. Folk med høyt blodtrykk bør kanskje styre unna...

Det som likevel skinner gjennom som Shovel Knight sitt sterkeste kort er den legendariske musikken, som bør være en het potet når årets spillmusikk skal kåres. Her stråler inspirasjonen fra Mega Man-serien på det aller klareste, noe som kanskje ikke er så rart: Komponist Jake Kaufman (tidligere kjent for blant annet musikken i Contra 4, Red Faction Guerrilla og Duck Tales Remastered) har nemlig fått hjelp på et par av sporene av Manami Matsuma, kvinnen som var med på å sette toner til det første Mega Man-spillet. Uansett hvilken bane man befinner seg på er tonene alltid med på å sette den rette stemningen, og å spille Shovel Knight uten lyd bør betraktes som en dødssynd.

Er Shovel Knight med dette bare gull og grønne skoger? Man kan bli fristet til å tenke det, men tar man et par skritt tilbake fra ekstasen ser man også noen svakheter. Den tydeligste er at det vi her er vitne til, er et veldig klart elsk-eller-hatspill. Dersom man ikke er særlig begeistret for retro, dersom man synes alt NES-greiene blir en tåpelig gimmick, dersom man synes grafikken er horribel å se på, dersom man har null forhold til gamle spill og heller ikke vil ha det... vel, i så fall vil Shovel Knight fortone seg som et fullstendig uinteressant og irrelevant spill. Da er dette rett og slett ikke spillet for deg.

Men selv om man skulle elske alt spillet har å by på, er det fortsatt vanskelig å bli glad i det originale kontrolloppsettet til PC. Med tiden vil spillet også lanseres her til lands til Wii U og 3DS (amerikanerne har allerede muligheten til dette), og for å være ærlig vil nok det være foretrukne plattformer. Selv med justeringer er det vanskelig å sette opp et presist og velfungerende kontrolloppsett på et tastatur, og skal du spille dette på PC bør du seriøst vurdere å koble til en håndkontroller av ett eller annet slag for å øke presisjonsnivået betraktelig.

Om slike faktorer ikke skremmer deg, er det ingen reservasjon mot å anbefale Shovel Knight. Frustrerende vanskelig som det kan være til tross er dette et av de mest underholdende plattformspillene jeg har spilt på lenge, noe NES-nostalgien ikke akkurat gjør til en verre opplevelse. Lengter du etter en spillopplevelse som gir deg den gode, gamle følelsen i påvente av Mighty No. 9? Da behøver du ikke grave lenger.