Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Hyrule Warriors

Hyrule Warriors

Etter nesten to år er det endelig duket for et Zelda-spill til Wii U. Nintendos nye konsoll har slitt med lave salgstall, og mange håper at det nettopp er Link som skal bli redningen. Men er Hyrule Warriors det spillet vi har ventet på?

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg står på en bro utenfor slottet i Hyrule. Jeg er Link. Jeg er Triforcens forsvarer og tidens helt. Jeg er reinkarnasjonen av den lyshårete gutten som alltid dukker opp når Hyrule er i fare, og nå truer mørke krefter atter en gang med å sluke verden. Jeg plukker opp sverdet og skjoldet mitt og gjør meg klar til å møte ondskapen, men denne gang er jeg ikke alene. Hele Hyrules hær av topptrente soldater er sendt ut på slagmarken sammen med meg, og en titalls generaler bjeffer ordre fra strategiske punkter. Og jeg spør meg selv hvorfor denne taktikken ikke har blitt prøvd en av de andre titalls gangene Hyrule har vært under angrep?

Jeg merker med en gang at dette er noe helt annet enn det jeg kjenner fra tidligere spill i serien. I Hyrule Warriors har Nintendo lånt vekk en av sine mest kjente og kjære merkevarer til Tecmo Koei, som har gjenskapt spillet i samme ånd som deres populære Dynasty Warriors-serie. Dette betyr i praksis at de som ønsker seg borger med smarte utfordringer og spennende interiør, artige og hyggelige karakterer og hjerterå tankenøtter vil bli skuffet. De som liker hack'and'sash-action med høyt tempo vil derimot elske dette spillet.

Hyrule Warriors var planlagt som et Zelda-spill med Dynasty-elementer, men det var før Nintendo-veteran Shigeru Miyamoto ble involvert. Han snudde opp ned på alt, og krevde at dette i bunn og grunn skulle bli et Dynasty Warriors-spill. Og det merkes, for foruten det rent visuelle er det lite her som er igjen fra Zelda-arven. Det er moro og intenst, men det er ikke Zelda.

Hyrule Warriors
Dette er en annonse:

Men, må det være Zelda? Må alle spill i serien følge de samme dogmatiske reglene som ble etablert i The Legend of Zelda: A Link to the Past i 1991? Må Link alltid kjempe alene? Og må alltid prinsesse Zelda sitte passivt og se på at kongeriket legges i ruiner, før det så reddes av en venstrehendt tenåring? Kanskje ikke. Kanskje det bare er jeg som er nostalgisk, og ikke klarer å slippe taket. Kanskje hack 'n' slash er det riktige for serien ved denne korsveien. Men det føles likevel litt rart.

På slagmarken er jeg i hvert fall nå omringet av monstre. Hundrevis av små røde demoner fyller horisonten. De er som veps; et lite stikk gir bare en plagsom kløe, men blir det mange nok av dem kan de gjøre skikkelig skade. Stort sett er de derimot harmløse, da de sjelden lever lenge nok til å komme innpå meg. Jeg hugger med sverdet foran meg, og monstrene faller bakover. Jeg spinner med sverdet rundt meg, og monstrene flyr bakover. Link danser som en ballerina mellom fiendene, og serverer grisebank til både høyre og venstre. Man skulle ikke tro at alle disse bevegelsene kommer fordi jeg beveger litt på styrespaken og hamrer Y-knappen.

En stor svakhet ved kampsystemet i Hyrule Warriors er nettopp hvor repeterende og kjedelig det kan bli. Med Y gjør jeg et standardangrep, og med X gjør jeg et litt hardere angrep. Trykker jeg derimot syv ganger på Y gjør helten min noen snasne kombinasjonsangrep og avslutter med et knallhardt angrep. I praksis ender jeg med å trykke Y til tommelen gjør vondt, og så moser jeg Y noen ganger til. Dette funker en stund, men etter noen timer synker det dessverre inn at kampene aldri blir noe særlig bedre.

Etter hvert låses det opp mer avanserte kombinasjoner, men de handler i stor grad bare om hvor mange ganger jeg moser Y før jeg trykker X. Nå er ikke akkurat Gamepaden særlig godt tilpasset til spill som krever avanserte knappekombinasjoner, men den gir rom for langt mer kreativitet enn dette her. Et lite avbrekk blir det derimot når Special-meteret mitt er fylt opp, for da kan jeg trykke A for å gjøre et superangrep. Og så mose Y i nye fem minutter.

Dette er en annonse:

Tilbake på slagmarken er nå en gruppe Goroner så takknemlig for kampen min mot monstrene at de ønsker å gi meg med et nytt våpen. De åpner en stor dør, og ber meg hente det som ligger der inne. Jeg løper ned i en grotte, hvor det står en stor kiste. En herlig nostalgisk Zelda-inspirert melodi spiller mens Link dykker ned i lyset fra kisten og henter opp belønningen vår. Bomber! Endelig føles dette som et Zelda-spill igjen.

Det er bare fire forskjellige slike våpen å låse opp, men de hjelper virkelig på å skape variasjon i kampene. Bomber er for eksempel ypperlige til å blåse en gruppe monstre veggimellom, slik at jeg kan angripe de når de ligger nede. I tillegg brukes disse våpnene til å løse enkle utfordringer. Bombene kan jo i dette tilfellet tilfeldigvis brukes til å komme forbi de store stenene som dekker inngangspartiet til neste borg.

Hyrule Warriors

Like før stenene sprenges til småsten og grus avslører de dog dessverre den litt rufsete grafikken som kler spillområdene i Hyrule Warriors. Spillkarakterer, generaler og bosser - de som betyr noe - er selvfølgelig finpusset til fingerspissene, og effektene fra diverse kampteknikker og magiske angrep kan bli ganske så spektakulære. Mellomfilmene er også nydelige, og hinter om hva vi kan forvente oss når vi endelig får et vaskeekte nytt Zelda-spill til neste år. Men selve spillområdene, og fotsoldatene som oversvømmer de, ser kornete ut. De minner mer om The Legend of Zelda: Skyward Sword enn noe man vil forvente av et spill til den nye konsollgenerasjonen fra Nintendo.

Mye av grunnen til dette er nok de massive hærene, da det krever mye maskinkraft å ha så mange soldater, monstre og elementer på skjermen samtidig. Dette er vanligvis ikke et stort problem, da man på grunn av det høye tempoet uansett aldri stopper opp for å nyte utsikten. Litt ruskete teksturer og firkantethet er da noe man ignorerer. Men når man faktisk stopper opp, som foran en rekke stener som blokkerer en inngang, så ser man detaljene i bakken. Og i veggene. Og i de små monstrene. Og i stenene selv. Og det føles ikke særlig next-gen.

Når stenene derimot er vekke styrter jeg inn i handlingen igjen. Hvordan omgivelsene ser ut er igjen blitt irrellevant. Rundt meg kjemper en tyvetalls stolte Hyryle-soldater for å holde tilbake hordene av småmonstre, imens jeg konsentrerer meg om fiendens general. Et tjukt rødt monster med et stort treskjold står foran meg og ser provoserende selvsikkert ut. Det fliret skal vekk, nå! Jeg slenger ut noen slag, men de gjør liten skade. Skjoldet står i veien. Jeg trykker inn B-knappen to ganger, og Link hopper sideveis, og ruller så opp på siden hans. Jeg hamrer Y, og sverdet svinger inn i ryggen hans. Han er sårbar.

At man i god Zelda-ånd må bekjempe større fiender ved å hoppe rundt dem og finne svake punkter gir sårt trengt variasjon til dette spillet. I motsetning til svermen av småmonstre er nemlig fiendens generaler ment å være mine motsatser. Generaler som leder monstrene inn i kamp, slik som jeg leder Hyrule-soldatene. På grunn av dette lærer man seg fort å ignorere småtrollene som danser rundt om, og å heller konsentrere seg om lederne deres. Kutt hodet av slangen, så dør kroppen. Fjern nok generaler så tar snart mine egne soldater over.

Jeg hamrer Y noen ganger til, og monsteret med treskjoldet synker beseiret til bakken. Borgen han beskyttet er nå sårbar. Jeg dreper noen fiender til, og en blå lyskjegle skyter utover bakken. Området er vårt. Borger og rom som dette genererer soldater for den hæren som kontrollerer de, og øker da tilstedeværelsen min betraktelig på slagmarken. At jeg tok over akkurat denne borgen markerer også at hovedoppdraget mitt så langt er ferdig.

En gigantisk gul øgle kommer rullende inn akkompagnert av dramatisk musikk. Store bokstaver forteller meg at dette monsteret er King Dodongo, og det spytter flammer. Det har også vanvittig mye liv. Jeg pirker i det med sverdet, men finner fort ut at det er helt unyttig. Her må det tenkes, og igjen føles dette som et Zelda-spill. Det er dessverre bare fire slike store bosser i spillet, i tillegg til en knippe generaler med spesialangrep. Her kunne det med fordel vært større variasjon, kombinert med flere spesialvåpen.

Hyrule Warriors

Jeg observerer angrepsmønsteret til King Dodongo, og finner ut at det innimellom tar en pause for å trekke inn luft. Kan jeg kanskje få det til å spise noe skadelig? Etter å ha matet kongen med en håndfull bomber siger monsteret om på bakken. Det er sårbart, og jeg har et skarpt sverd. Jeg moser Y til det ikke har noe skjold lenger, og Link stuper inn i en fancy angrepsanimasjon. Gratulerer, nivået er ferdig. Hyrules slott er atter en gang trygt.

Nå får jeg dommen over innsatsen min, og får gå igjennom alt jeg har samlet underveis i kampen. En av tingene som gjerne vil hjelpe på levetiden til dette spillet er nettopp at man kan samle våpen og utstyr som kan brukes til å oppgradere heltene. Historiekampanjen tar bare rundt 10-15 timer med effektiv spilling, men å samle alt utstyret og finne alle oppgraderinger vil ta betydelig lenger tid.

Etter å ha sett over alt utstyret jeg har funnet blir jeg tatt ut i hovedmenyen. Melodien fra The Legend of Zelda: Skyward Sword spiller. Dette er en av flere melodier fra serien som har blitt hentet inn i Hyrule Warriors, og de fyller meg med herlig nostalgi alle sammen. Når de spilles under kampene har de også blitt kledd i heftige metal-riff som virkelig får adrenalinet til å pumpe. Med unntak av noen helt utrolig irriterende trompetlyder, og kaklete masing fra andre soldater hver gang det skjer noe på slagmarken, er lydbildet virkelig godt.

I tillegg til historiemodusen har Hyrule Warriors en egen Adventure Mode. Her manøvrerer man en 8-bits Link rundt på et rutenett som ligner på kartet til det aller første The Legend of Zelda-spillet, og hver kartrute består av en ny kamputfordring. Ved å løse disse utfordringene blir større deler av kartet tilgjengelig, og spillet låser opp de fire siste karakterene. Det er også betydelige mengder våpen og oppgraderinger å hente her. Denne modusen vil nok dra holdbarheten på spillet opp noen timer, og gi ekstrainnhold for de som ønsker å samle alt av utstyr før de beveger seg videre til et annet spill.

Historiemodusen er nok likevel den som kommer til å tiltrekke seg flest spillere, da denne gir en unik fortelling fra Zelda-universet og byr på mange og varierte spillområder. Særlig mot slutten av kampanjen er det dog dessverre en del gjenbruk av områder. Men selve historien vi får ta del i er faktisk ganske god. De sier at denne historien ikke er kanon, at den ikke hører hjemme i resten av serien. Men jeg tror den kunne passet fint inn. Som historien om den ene gangen Hyrule hadde en slagpan, og Link ikke måtte sloss aleine.

I velkjent Zelda-ånd er det ikke en episk blockbuster-historie som blir fortalt her, men en funksjonell fortelling som skaper motivasjon for karakterene i spillet og forklarer hvorfor vi må reise til forskjellige skoger og templer. I det hele tatt er Zelda-historier i stor grad drevet av gode karakterer og spennende spillområder, og det er her mye av styrken og nostalgien ligger i Hyrule Warriors.

Det er til sammen tretten spillbare karakterer å velge mellom, og hver har sine særegne våpen og spesialangrep. Ikke bare får jeg være Link, jeg får også være Zelda, Impa, Midna, Ganondorf, Zant, Ghirahim og en hel rekke kjente og kjære karakterer fra hele Zelda-serien. Noen løper med hodet først inn i kampen, imens andre avfyrer kraftig magi fra litt avstand. Men felles for de alle er at jeg kan mose Y-knappen og trampe over nesten alt som står i min vei, for så å trykke på X en og annen gang. Så kampmessig er forskjellene hovedsaklig bare overfladisk.

Hyrule Warriors

De originale karakterene som er skapt til Hyrule Warriors føles derimot ikke like gode, men det skal godt gjøres å konkurrere med karakterer som er bygget opp av over et tiår med nostalgi. Her står de nye kvinnelige karakterene, Lana og Cya, i sentrum, hvor begge er klassiske stereotype karaktertyper som vi kjenner fra japansk populærkultur. Lana er en godhjertet lolita-pike med store lilla dådyrøyne og Cya en pur ond og lettkledd dominatrix hvor halvparten av kroppsvekten består av pupp. Hvordan utviklerne fikk det for seg at en utringning som går ned forbi navlen ville passe inn i Zelda-universet er forbi min fatteevne. De andre originale karakterene, som dragekrigeren Volga og magikeren Wizzro, er fine adapsjoner av bosser og fiender fra tidligere spill.

Men Nintendo kan nok ikke puste lettet ut enda. Hyrule Warriors er ikke det Zelda-spillet vi har ventet på siden Wii U ble lansert, og det er nok ikke denne Link som vil redde konsollen. Det spillet kommer i 2015.

Dette er derimot et artig og intensivt kampspill hvor vi får meie ned horder av fiender med hjelp av kjente og kjære karakterer fra hele Zelda-universet. Det forteller en original historie fra Hyrule, og henter inspirasjon fra alle 3D-spillene i serien. Til tross for litt rustne teksturer er det også et pent spill, og til tross for et litt kjedelig og repetitiv kampsystem tilbyr det mye actionfyllt morro. Dette er gjerne ikke Zelda-spillet vi har ventet på, men det et spill som jeg tror Zelda-fansen vil ha det mye moro med. Og kanskje klarer det også å lure noen nye spillere inn i Hyrule?

Hyrule Warriors
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Nostalgi, original Zelda-historie, nostalgi, mye actionfylt moro, og nostalgi.
-
Repeterende og tidvis kjedelig kampsystem, mye gjenbruk av spillområder og bosser. Litt grøtete grafikk i selve spillområdene.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • stikox93
    Det er stort potensial i å lage gode spin off spill basert på Zelda serien, det er Hyrule Warriors et bevis på Hyrule Warriors er et... 7/10

Relaterte tekster

Hyrule WarriorsScore

Hyrule Warriors

ANMELDELSE. Skrevet av Kenneth Flage

Etter nesten to år er det endelig duket for et Zelda-spill til Wii U. Men er Hyrule Warriors det spillet vi har ventet på? Vi har satt karakter...

6
Morsom overraskelse i Hyrule Warriors-DLC

Morsom overraskelse i Hyrule Warriors-DLC

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Hvis du er sensitiv for spoilere, så bør du kanskje stoppe lesingen nå. For knappe to uker siden kunne vi fortelle at Ganon blir en spillbar figur i Hyrule Warriors via...

4
Spill som Ganon i Hyrule Warriors

Spill som Ganon i Hyrule Warriors

NYHET. Skrevet av Kenneth Flage

Den fjerde pakken med nedlastbart innhold til Hyrule Warriors kommer stappet med nytt innhold for nye og gamle spillere. Der hvor den forrige nedlastbare pakken inneholdt...

4
Hyrule Warriors har solgt over en million

Hyrule Warriors har solgt over en million

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Nintendo og Tecmo Koei kan fortelle at deres Hyrule Warriors ble en stor suksess. Blandingen av Zelda og Dynasty Warriors har nå solgt over én million eksemplarer til...

6
Majora's Mask-DLC til Hyrule Warriors

Majora's Mask-DLC til Hyrule Warriors

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

I anledning lanseringen av Legend of Zelda: Majora's Mask 3D slipper Nintendo også en DLC basert på klassikeren til Hyrule Warriors. I pakken får man et nytt challenge...



Loading next content