Hva er egentlig et spill som koster 3,1 milliarder kroner å produsere? Man kan se på det sånn her: Skyrim, et spill med ufattelig mye innhold, med et stort utviklerteam som brukte 3,5 år på å utvikle spillet, var et spill som kostet 540 millioner. GTA V, som er et av de største spillene gjennom tidene, kostet 1,6 milliarder kroner. Det er omtrent halvparten. For et spill som Acitvision har spyttet 3,1 milliarder kroner inn i, føles Destiny både som et spill med lite innhold og identitetsproblemer.
Det er flere grunner til at Destiny ikke er et spill til 3,1 milliarder kroner. Først og fremst det at når Activision sier de har brukt så mye penger på et spill, da mener de 3,1 milliarder til hele franchisen. Det var allerede lagt opp til at spillet skal bli mye større enn dette ene spillet nå i høst. For Activision var det en selvfølge at Destiny skulle bli en suksess, og at de i fremtiden skal utvikle oppfølgere, spin-offs og nedlastbart innhold.
Her kommer den andre store grunnen til Destinys kolossale utviklingskostnader, nemlig markedsføring. For at et spill skal bli en blockbuster-suksess, svir produksjonsselskaper av titalls millioner på markedsføring og reklame for spillet. Det er derfor jeg ser at mange i min omgangskrets kjøper seg Destiny, og det er derfor jeg ser at den fulle vennelisten min på Xboxen er fylt med spillere som er online i Destiny. Det er et spill som ikke bare treffer den harde kjernen som har vært hos Bungie siden starten av, men som også treffer mannen i gata fordi Activision har brukt enorme summer på smart markedsføring.
Det forklarer litt hvorfor Destinys innhold ikke svarer til produksjonskostnadene. Borderlands-serien, som er det nærmeste Destiny kan sammenlignes med, er en spillserie som er større, både når det kommer til mengden oppdrag og mengden utstyr man finner i spillet. Destiny kommer i en pakke som Borderlands, bare med et par MMO-elementer som PvP (matchmaking) og en sømløs flerspilleropplevelse der du stadig treffer andre spillere i den åpne verdenen.
Man kan se at Destiny er heftig inspirert av Halo. Det er egentlig ganske fint å se at Bungie gjør noe for den harde kjernen. De gjorde akkurat det samme med Halo og Marathon, der bruken av symbolikk og våpendesignet var noen av fellestrekkene. Halo ble ofte omtalt som en moderne versjon av Marathon. I dag er det Destiny som skal forsøke å være en moderne versjon av Bungies Halo-spill.
Et av fellestrekkene man ser til Halo er følgesvennen din gjennom spillet. Ghost er navnet på den lille, svevende saken, som fungerer som Cortana i Halo-serien, men har et inspirert utseende av monitoren 343 Guilty Spark. Ghost fungerer som en veileder og informasjonsgiver. Det er den som leder deg gjennom gjennom brettet og forklarer deg hva og hvorfor. Og jo, Ghost er forresten voicet av Peter Dinklage fra Game of Thrones.
Fellestrekkene til Halo stopper ikke der. Musikken er skapt av Halo-komponistene Marty O'Donnell og Michael Salvatori, og selv om den umiddelbart ikke føles like ikonisk som lydsporet i Halo, så merker man en kraftig inspirasjon. Det er et variert lydspor, sydd sammen til ulike situasjoner i spillet, alt fra store, orkestralske stykker, til elektronisk stammemusikk, til skummel stemningsmusikk. Det er et fantastisk lydspor, og variasjonen bidrar til å sette stemning i alle situasjoner.
Problemet jeg har med flerspilleren (PvP-delen) er at den føles meningsløs. Ja, det finnes en mengde innhold man kan låse opp hvis man spiller den over lengre tid, men det finnes ingen motivasjon for å bli god i spillet. Det mangler den motivasjonen Halo hadde. Grunnen er at det mangler et skikkelig system for å kunne sette opp custom games, tilpassede spill. Slik det er nå kan man bare slå seg sammen med et par andre kompiser og søke mot tilfeldige spillere i et ganske begrenset utvalg av spillmoduser og oppsett.
Når man slår sammen manglene, som vanligvis er elementer man tar for gitt i dagens skytespill og MMORPGer, da får man et spill som famler mellom to sjangere det ikke helt klarer å få fotfeste i. Det problematiske er at det gjør Destiny uinteressant innholdsmessig.
Det føles som at man ikke spiller en fullverdig historiedel eller flerspillerdel. Som når Bioshock 2 kom med en flerspiller, var den et lite supplement til historiendelen. Eller i Battlefield 4 hvor historiedelen er et lite supplement til flerspilleren. Destiny gir litt følelsen av både historiedelen og flerspilleren er et supplement til noe større pågrunn av det mangelfulle innholdet. Nå er riktig nok planen til Activision å gi ut nedlastbart innhold til spillet en god del fremover, men akkurat nå på release føles Destiny som et fundament for fremtiden.
Activision tar det for gitt at Destiny blir en like stor suksess som Halo. Helt ærlig føler jeg spillet ligger et godt stykke bak. Destiny føles som et uferdig spill. Det er polert, utrolig vakkert, og har et godt grunnlag. Men så føles det som om Activision holder igjen innholdet. Det er som om man kjøper en bok på 500 sider, og alt boken er fylt med er en novelle på 10 sider. Riktig nok en dritgod novelle, men det er fortsatt en novelle, og det er ikke helt det man ville ha.