Formelen bak Skylanders-seriens massive suksess er enkel. Man kobler et digitalt spill sammen med fysiske leketøy. De fleste foreldre med barn mellom fire og tolv år vil uten tvil ha stiftet bekjentskap med serien allerede, men skulle du ha vært isolert på en øde øy uten TV eller internett siden 2011, altså da det første spillet kom, kan jeg kort fortelle deg hva alt går ut på. Ved siden av disken med spillet, byr en Skylanders-startpakke på en plate, en såkalt portal, og et par av de tilgjengelige figurene. Disse figurene, samt andre du kan kjøpe ved siden av må plasseres på denne portal, og vips transporteres de inn i TVen din. Deretter kan du bruke dem i spill som best kategoriseres som barnevennlige, men fortsatt underholdende for vokse, plattformspill.
Det er et konsept som faller umiddelbart i smak hos barna, da de får muligheten til å kombinere tradisjonelle leker med digital moro. Denne gangen har utviklerne dessuten tonet ned utseende på portalen, ved å gjøre den gjennomsiktig i midten. Dette fører til at portalen ikke ser like billig ut som tidligere, og i tillegg lyser den nye modellen i beste tivoli-stil. Heldigvis tar lysene aldri så overhånd at portalen forvandles til en diskokule, men den er likevel ikke på langt nær like elegant som portalen man bruker til samme formål i Disney Infinity-serien. Ikke desto mindre er dette et skritt i riktig retning.
Det neste som fanger blikket er noe som minner om et lite alter i den ene enden av Portalen. Den er til såkalte feller som er dette spillets nye gimmick. Når man har beseiret en av de større fiendene i spillet kan man fange den i en slik felle og spille med den etter behov. Det er enkelt å bytte mellom hovedfigur og den du har i fellen, og med over 40 forskjellige fiender blir dette et flott tillegg.
På samme måte som med figurene er fellene delt inn i klasser (elementer), og de må også kjøpes. Hver av fellene rommer én figur, og i startpakken finner du to stykker i tillegg til to nye Skylanders-figurer. Det blir raskt behov for å ha en felle til hvert element, så vær forberedt på at det kan komme til å koste litt.
Etter de første minuttene med historie i spillet begynte jeg å høre stemmer litt i utkant av skjermen. Kall det gjerne manglende research, men jeg ble altså overrasket over å høre portalen snakke. Det er er nærmere bestemt den fangede fienden i fellen som snakker. Hvis målet er å skape et sterkere bånd mellom leketøyet og spillet, så er Skylanders på rett vei. Fangene kommenterer stadig det som skjerm på skjermen, og de minner deg ofte på at de gjerne vil være med på moroa. Det er godt tenkt, og det er et stort pluss for atmosfæren i lekeområdet rundt portalen og spillet.
Handlingen i historiedelen presenterer flere gamle kjente, men også en palett av nye personligheter. Det hele er gjennomsyret av humoren, sjarmen og fargene vi er kjent med fra tidligere. Historien i seg selv kniver ikke om noen pris for å være årets beste, men den er god nok og jeg tror nok unge Skylanders-fans vil få det de ønsker de 12-14 timene den varer.
Som vanlig i Skylanders må man spille gjennom de samme brettene flere ganger, og med forskjellige figurer for å låse opp alt. Sideoppdragene er nå låst til ulike fellefanger, og skulle du ikke ha den rette fangen kan du bytte i den såkalte Skylander School. Her kan du forøvrig også teste og forbedre figurene dine via diverse arenakamper og minispill, og det hele bidrar til å heve holdbarheten i Skylanders Trap Team.
Det er også en god ting at både spillet og portalen er bakoverkompatibel, så man er ikke nødt til å blakke seg fullstendig fra dag én. Disse kan ikke oppgraderes noe mer hvis du allerede har makset dem tidligere, men det finnes til gjengeld nok å gjøre med figurene du starter med. Det er altså duket for mye utforsking og oppsamling orber i jakten på å oppgradere alt som kan oppgraderes.
En stor del av gleden ved de tidligere Skylanders-spillene har vært co-op-delen. Denne gangen har loot-systemet blitt justert slik at man deler alt med makkeren sin, og det fjerner de sure øyeblikkene hvor «vennen» din tar skattene du fortjener. Jeg skulle imidlertid ønske at den skjermen hadde blitt delt slik den gjør i Lego-spillene, men enn så lenge er vi prisgitt at begge går i samme retning.
Sammenlignet med Disney Infinity 2.0: Marvel Super Heroes er kvaliteten og estetikken på plastlekene milevis foran i Skylanders Trap Team. Spillet er dessuten utvilsomt penere å se på, og stemmeskuespillet sitter bedre. Begge spillene vil uansett at du spytter inn kroner i leketøyet, og på dette området blir det dyrere med Skylanders.
Dette er uansett et spill fullt av spillglede og sjarm, og det er ingen tvil om at Skylanders har lykkes igjen. Jeg hadde det veldig gøy med Skylanders Swap Force, men Skylanders Trap Team er seriens beste spill til dags dato. Det spiller på alle de rette strengene, og jeg gleder meg til ungene har lagt seg slik at jeg kan få tilbake portalen og de nye figurene mine.