Alt er som før. TT Games henter materiale fra filmens verden, siler ut de mest ikoniske scenene og smører på et godt lag med humor. Det er en velkjent oppskrift, som vi etter flere år og utallige titler har begynt å miste interessen for. Såpass må vi innrømme. Likevel vekkes nysgjerrigheten vår til live av det siste spillet i serien. Såpass må vi også innrømme.
Årsaken er nok lisensen TT Games har fått kloa i denne gangen, samt måten kildematerialet blir håndtert på. I motsetning til for eksempel Lego The Hobbit, som i likhet med sin tredelte motpart på kinolerretet var proppet full av fyllkalk, holder Lego Jurassic World fokuset rettet mot kjernen i opplevelsen. Mot det vi faktisk husker fra de foregående tre filmene, samt den nye filmen hvis du har rukket å se den ennå. Det er med andre ord bare de beste bitene som har kommet med i pakken, og dette fører til en samling herlige brett med gjennomgående god kvalitet.
Én ulempe fører det dog også med seg, da størsteparten av de 100+ figurene man kan låse opp har veldig lite med handlingen i filmene å gjøre. Anonyme figurer som ansatte i parken, eller tilfeldige publikummere, er ikke akkurat de mest spennende tilskuddene sammenlignet med måten dette ble gjort på i Lego Star Wars.
Når det gjelder hovedpersonen vil derimot gjenkjennelsesfaktoren være på plass, og studioet skal ha ros for måten de har skapt figurenes spesialegenskaper på. De er både interessante og tro mot kildematerialet på én og samme tid. Eksempelvis var skrikene til Lex irriterende i den første filmen, og i spillet er de så skjærende at de bokstavelig talt kan knuse glass. For det meste brukes evnene til å samle inn flere legoklosser, men de er ofte også nødvendige for å komme seg videre i historien. Eksempelvis kan et hyl på det rette tidspunktet tiltrekke seg oppmerksomheten til dinosaurene i nærheten, dersom dette av ulike årsaker er ønskelig.
TT Games har en litt annerledes innfallsvinkel til kildematerialet denne gangen. Her har de vevd sammen dialog fra filmene med nytt stemmeskuespill, for så å dreie scenene i en humoristisk retning. Resultatet virker autentisk, underholdende og komisk. Humoren er enkel, men ikke simpel. Ta for eksempel kjøkkenscenen fra den første filmen. Når en av dinosaurene stikker hodet inn i et skap ender han opp med fjeset fullt av kirsebær, noe som aldri skjer i filmen. I filmen er dette en spenningsscene, mens spillet tilbyr en mindre selvhøytidelig vri. På denne måten blir selv dinosaurer noe hele familien kan være med å se på.
For dinosaurene spiller jo tross alt en særdeles viktig rolle her. Forskjellen mellom Lego Jurassic World og de tidligere spillene handler nemlig ikke bare om universet, men også om at man faktisk kan spille som tjue forskjellige dinosaurer underveis. Også de forhistoriske dyrene har sine egne evner, da eksempelvis en Triceratops man hjelper tidlig i historien (som i filmen) dukker opp igjen senere. Da kan man ta over kontrollen over det majestetiske vesenet, og bruke de rå kreftene hennes til å rive en barriere overende. Man kan også sette sammen flere forskjellige arter (muligens et lite nikk til Jrrassic World), og deretter kan man bruke kreasjonene sine innad i spillet.
På samme måte som med de menneskelige figurene har man behov for bestemte dinosaurer til bestemte tidspunkter, for å åpne opp nye deler av parken. Akkurat her er Lego-serien ved sitt vanlige småirriterende selv. Denne strukturen øker nemlig spilletiden, men det gjøres på en kunstig måte. Ofte blir man stående å stirre utover områder man gjerne skulle ha utforsket med én gang.
TT Games mangler også litt finesse når det gjelder hint-systemet. I tidligere Lego-spill har vi tidvist blitt sittende fast fordi vi ikke skjønte hvor ferden var ment å gå videre. Denne gangen har studioet overkompensert for dette problemet med å tilby i overkant mye hjelp underveis. Faktisk dukker det opp såpass mange hint på kritiske tidspunkter i spillet at følelsen av å spille en interaktiv film kom krypende. Det vi trenger er en mellomting, så forhåpentligvis klarer utviklerne å finne denne balansen neste gang.
Rent visuelt er spilet pent nok, og det imponerer når det nye værsystemet trer i kraft. Blandingen av nytt og gammel stemmeskuespill fungerer bra, og det er masse god humor underveis. Selv de mest skremmende delene av filmene er dessuten gjort barnevennlige, slik at de yngste medlemmene av familien også kan være med uten å få mareritt om natten. Lego Jurassic World er nok et vellykket familiespill i rekken, som fungerer godt i co-op, og selv om noen av os begynner å bli lei av den konstante strømmen av nye spill, legger vi ikke fra oss kontrolleren helt ennå.