Star Wars Battlefront

Veien fra annonseringen til lanseringen av Star Wars Battlefront har vært like humpete som terrenget på Sullust. En trailer under "Star Wars Celebration" både skuffet og engasjerte fansen på én gang. De jublet over mer Battlefront, men var skeptiske til det begrensede antallet planeter som var inkludert. Så kom en aldeles nydelig betatest. Ja, det har vært en turbulent reise, men forventningspresset har hele veien vært tilstede. Med nesten skjelvende hender, startet vi derfor opp spillet for å kaste oss ut i den galaktiske krigen.

La oss få ryddet opp ankepunktene først. Nei, Star Wars Battlefront har ikke like mange grundige systemer og mekanikker som mange andre online skytespill. Du vil ikke vil finne noen komplekse "perks" eller tilpassede "killstreaks" her, ei heller våpenoppgraderinger eller antrekk. Det finnes heller ingen romkamper utover de som foregår i luftrommet over Walker Assault- og Supremacy-kartene, og de fleste oppgraderinger kan du finne helt tilfeldig på slagmarken. Den dårligste spilleren har like mye sjanse til å bli Darth Vader som den beste, og dessuten er det bare fire planeter med. Hoth, Tatooine, Sullust og Endor. De er utrolig annerledes i konsept, design og estetikk, men de er tross alt bare fire stykker likevel.

Sånn, da har jeg fått lettet på trykket, og du tenker kanskje at jeg er misfornøyd med jobben Dice har gjort med Battlefront. Det er jeg ikke. På tross av alt jeg ramser opp over er nemlig Star Wars Battlefront et av årets sterkeste spill, og en av grunnene er nettopp at det er så tilgjengelig for alle og enhver.

Du har opprørerne, the Rebel Alliance, og det ondskapsfulle imperiet. Slik starter det. De to sidene i konflikten skal opp mot hverandre, og samarbeidsoppdragene er egentlig bare uskyldige distraksjoner fra den overordnede kampen mellom de to, på tvers av både moduser og planeter. Co-op-oppdragene er morsomme, misforstå ikke, men det er ikke der kjernen ligger. Kjernen ligger i å gjenoppleve de ikoniske slagene vi husker fra den originale filmtrilogien, uansett hvilken side i krigen du kjemper for til enhver tid.

Selv om tilpasningsmulighetene ikke er så dype her som i andre online skytespill, er det fortsatt en rekke hensyn å ta før du besøker Endors frodige skoger eller Hoths iskalde tundra. Se eksempelvis på Star Card-systemet, som lar deg velge tre forskjellige spesialegenskaper. Du kan velge "Jump Pack", en favoritt fra betaen som kaster deg fremover i luften, eller noe helt annet. Du kan velge Cycler-riflen, som er nådeløst effektiv på lang avstand. Felles for alle Star Card-evnene er at de må lades opp mellom hver gang, slik at man ikke kan bruke dem uavbrutt. Du kan derimot bruke dem på tvers av alle moduser, og det er plenty av varianter å velge mellom. Det gjelder å finne noe som passer akkurat din spillestil, på veien mot level 50.

Forskjellige våpen er det også mange av, men her skinner ikke variasjonen like sterkt. Eksempelvis påstås det at T-21-riflen skal være mer egnet for nærkamp enn RT-97C, men i kampens hete merker du ikke så mye forskjell. Variasjonen kommer derfor heller gjennom kombinasjonen av våpen og ulike Star Card-evner, pluss en masse "power-ups" som er spredt rundt på kartet. Ja, i stedet for Killstreaks hvor spesielle ferdigheter gjøres tilgjengelige avhengig av hvor god du er, etterlater Star Wars Battlefront de kraftige oppgraderinger ute i felten. På denne måten kan hvem som helst finne dem, og bruke dem. Dette gjør Battlefront mer tilgjengelig for de som ikke spiller like ofte, men samtidig forsvinner mye av potensialet for å kunne blir et eSport-spill.

Så hva gir disse power up-bonusene deg tilgang til? Vel, det varierer. Du kan eksempelvis få kontroll over de enorme kanonene til en AT-AT, en av spillets helter eller et romskip. Alt sammen er nyttig, og hvis du bruker dem riktig, kan du påvirke eller til og med avgjøre hele kampen. Dette gjør spillet ganske uforutsigbart, samtidig som man sjelden føler seg maktesløs. Takket være Star Card-evnene har du alltid et ess i ermet, og et enda større ess er sjelden langt unna.

Star Wars Battlefront er derfor sjelden kjedelig å spille. Hvis du går rett over fra et veldig spisset multiplayer-spill, som Call of Duty: Black Ops 3, kan det tenkes at Star Wars Battlefront vil slå deg som litt overfladisk. For de fleste vil imidlertid ikke dette være tilfellet med mindre man snakker om kartene. Ikke kartene i seg selv, men antallet. Her er jeg altså litt enig med det største kritikerne. De fire planetene, Tatooine, Sullust, Endor og Hoth, er utrolig vakre og tilbyr varierte og underholdende kampscenarioer på sine egne måter, men det er rett og slett ikke nok av dem. Heldigvis kan vi se frem mot en strøm av ekstra innhold den kommende tiden, inkludert gratisplaneten Jakku.

Som vi vet fra Battlefield-serien, som er nærliggende å sammenligne med siden begge spill utvikles av Dice, hviler i fokuset i den sentrale modusen på oppdragsbasert flespiller. Modusen heter Walker Assault og underveis skal man altså enten gjennomføre eller forhindre spesifikke oppgaver. Det handler med andre ord om noe mer enn å bare løpe rundt og skyte hverandre. Spillet ønsker at du skal bekymre deg for mer enn bare kill/death-ratioen din. Det vil at du skal samarbeide med de andre medspillerne dine, og dette fokuset finner man igjen i mange av Star Card-evnene. Flere av dem er lagorientert, som for eksempel power-skjoldet som beskytter mot fiendtlig ild. Dessverre er det ikke mulig å danne små interne team med venner (squads), slik man kan i Battlefield-serien.

Ikke desto mindre er de store Walker Assault- og Supremacy-modusene stjernene av showet. De er underholdende, lagbaserte og varierte, og det gjelder å ikke bli for selvsikker. Rykker du for fort fram i Supremacy blir du veldig raskt straffet for det, og det samme skjer hvis du ikke holder øye med kommunikasjonsutstyret (uplinks) du skal beskytte i Walker Assault. De mindre modusene, som Blast og Cargo tilbyr mer klassiske flerspilleropplevelser á là Capture the Flag og Team Deathmatch, men skal du virkelig nyte Battlefront er hovedmodusene å foretrekke. Samtidig har spillet godfølelse nok til å klare seg bra også under mer kjente forhold.

Uansett hvilken modus du velger føles det som Star Wars, enten du prøver deg på Hero vs Villains, Hero Hunt eller kanskje litt Fighter Squadron? De første to av disse modusene handler om heltefigurene som slåss mot hverandre, med eller uten støtte fra andre, "vanlige" spillere. Fighter Squadron handler kun om å fly med romskipene, men i alle tre moduser er balanseringen litt ute å kjøre. De fungerer som OK distraksjoner, men det er og blir i hovedmodusene Walker Assault og Supremacy at Star Wars Battlefront virkelig skinner. Det største unntaket er horde-modusen survival, der man skal overleve stadige bølger med datastyrte fiender sammen med en venn. Denne modusen er klassisk, men den fungerer kjempebra som et nydelige avbrekk, der du attpåtil kan finjustere taktikkene dine.

Star Wars Battlefront viser EAs mektige Frostbite-motor fra sin aller beste side. Alt det visuelle har skyhøy kvalitet, både med tanke på det tekniske og det estetiske. Man blir stående å måpe av både store scener, som solen der den forsvinner bak tretoppene på Endor, samt små detaljer, som gnistene fra blaster-riflen. Du trenger ikke høre på de som kritiserer spillet for 900p-oppløsning på konsoll x, eller små fall i bildeoppdateringen på konsoll y, heller. Dette er et av de aller vakreste spillene til de nye konsollene, og jeg opplevde ingen tekniske feil som var verdt å merke seg. Dessuten har Dice vært like flinke som de pleier med arbeidet med lyden. Denne gangen er det snakk om deilige Star Wars-lyder, og alt treffer øret akkurat slik det skal. Det er umulig å ikke kjenne Star Wars-vibbene, ikke minst da John Williams' legendariske musikk ofte ligger rugende i bakgrunnen.

Før vi visste omtrent noe som helst om Star Wars Battlefront, bekymret mange seg for at spillet skulle bli et slags Battlefield i verdensrommet. Det er ikke tilfelle. Star Wars Battlefront er heller en slags samlepakke med det beste Dice har å tilby. Det er noe unikt i sjangeren, og like variert som det er tilgjengelig for alle og enhver. Dessuten føles det som Star Wars absolutt hele tiden, og det er kanskje det aller viktigste. Så får man heller leve med at det er litt få kart nå i første omgang.