Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Divinity: Original Sin

Divinity: Original Sin - Enhanced Edition

Divinity: Original Sin får frem det verste i Tomas, men det trenger ikke være noe galt med det. Vi har satt karakter på konsollutgaven...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er en typisk dag i den idylliske kystbyen Cyseal. Sola står høyt på himmelen slik den alltid gjør, og jeg vandrer målløst rundt på leting etter noen eller noe som kan lede meg vekk fra min fullstendig fastlåste situasjon - slik jeg alltid gjør.

- Ingen har like mange venner som den som har mange oster! roper en flintskallet kar etter meg idet jeg passerer markedet på vei sørover til et sykehus. Egentlig er jeg en source hunter som jakter ned såkalte source-magikere, men de siste timene har jeg vært en detektiv på utkikk etter inkriminerende bevis. Jeg sniker meg inn på bakrommet til klinikken, roter rundt i skap og skittentøyskurver og finner til slutt et nøkkelknippe som tilhører en av de mistenkte. Aha! Endelig er jeg på rett spor. Trodde jeg. For nøkkelen, den går ingensteds.

HQ

- Ingen har like mange venner som den som har mange oster! gauler den flintskallede mannen etter meg når jeg entrer markedet og setter kursen østover mot butikken til drapssakens hovedmistenkte. Jeg romsterer rundt før jeg omsider leter meg frem til en hemmelig luke. Luken fører til en kjeller, og kjelleren fører til et hemmelig rom bak en bokhylle. Jeg finner en blodig kniv og en bok med tittelen "Hvordan begå det perfekte mord". Dette. Dette må da lede noe sted. Jeg konfronterer den mistenkte. - Kniven er til å skjære kjøtt med og boken tilhører min avdøde ektemann, hevder hun. Det er ikke tilstrekkelig bevis, sier vaktkapteinen. Fader da. Hvor vanskelig skal det være å sette noen bak lås og slå?

Dette er en annonse:

- Ingen har like mange venner som den som har mange oster! Jeg føler en akutt trang til å sette salgsbodene i fyr og flamme idet jeg og mine følgesvenner stamper forbi markedet og den laktoseglade herremannen for n'te gang. Blikkene mine mot "fireball"-formularen på hurtigmenyen blir stadig lengre, og tankene mine blir skummelt like noe man kunne funnet mellom ørene på en psykopat eller en pyroman. Brenn markedet. Brenn den flintskallede mannen og alle ostene hans. Og ikke minst, brenn Divinity: Original Sin - et forferdelig frustrerende mesterverk.

Divinity: Original Sin
Du kan spille gjennom spillet med en venn. Er dere uenige, kan dere løse konflikten med spillets innebygde stein-saks-papir.

Divinity: Original Sin er i hovedsak to ting. Først og fremst er det et slående vakkert spill som forener sjarm og dybde på en måte de fleste andre rollespill bare kan drømme om. Etter å ha bygget dine egne karakterer, tar du kontroll over dine to hovedpersoner og én til to følgesvenner, enten de er magikere, snikmordere, bueskyttere, riddere, healere, leiesoldater eller noen av de andre fantasy-klisjeene du møter på veien.

Du blir satt løs i en verden der hver kvadratmeter er tettpakket med nydelig design og glad atmosfære. Musikken setter en herlig stemning gjennom hele opplevelsen, og vitser, obskure popkulturreferanser og muligheten til å snakke med dyr gir spillet en lystig tone som kun forsvinner de gangene det virker passende.

Dette er en annonse:

Det turbaserte kampsystemet appellerer kanskje mest til tålmodige spillere, men samtidig virker det som et friskt pust i sjangeren. Det legges vekt på å bruke omgivelsene til din fordel, og eksplosive tønner, vanndammer og gift kan være både dødsfeller eller reddende engler, alt ettersom hvordan du plasserer deg på slagmarken. Spillet kan dessuten vise til en lang liste med trylleformularer og ferdigheter, som kan brukes både i og utenfor kamp. Det hele føles usedvanlig givende, når det klaffer.

Divinity: Original SinDivinity: Original SinDivinity: Original Sin
I tillegg til å bli sterkere, låser du opp spesielle evner og egenskaper når du går opp i nivå

Men det klaffer ikke alltid. Divinity: Original Sin er nemlig et spill som gjør seg selv mye vanskeligere enn nødvendig ved å kommunisere dårlig med spilleren. Spesielt i spillets tidligere faser la jeg ned flere timer dødtid på å kjempe mot fiender jeg ikke hadde noen sjanse til å slå, og på oppdrag som ikke kunne løses før senere.

Man har nemlig ingen anledning til å hamstre erfaringspoeng. Når man dreper en fiende er de døde for godt, og likene deres blir liggende å råtne selv etter at du har slått av og på konsollen. Hvis du er for lite trent for å vinne én kamp, må du finne en annen fiende som er på din egen størrelse. Kort sagt blir det, spesielt i spillets tidligere faser, mye trasking frem og tilbake mellom de fire verdenshjørnene på leting etter et oppdrag som passer godt for deg. Uten at det nødvendigvis er noe galt med det.

Det jeg ikke er noen tilhenger av, er at det å avansere ikke alltid føles like intuitivt. Man utforsker i prinsippet en stor og fri verden, men det føles ut som man holdes tilbake av usynlige sjekklister som må krysses av før man kan gå videre. Joda, det finnes en del sideoppdrag, men man snubler ofte over løsningene i hovedhistorien, og det er bortkastet å prøve å lete seg frem til en logisk løsning før den tid.

Divinity: Original Sin
I tillegg til å bli sterkere, låser du opp spesielle evner og egenskaper når du går opp i nivå

Og selv om kampsystemet utvilsomt fortjener mer ros enn ris, hindres det av et lite intuitivt kontrollsystem og tungvinte menyer. Dette gjelder i hvert fall for den nye konsollutgaven til Playstation 4 og Xbox One, populært kalt Enhanced Edition. Det er ikke alltid karakterene gjør helt det man har lyst til, og har man ikke hurtliglagret på en stund (for guds skyld: Alltid, alltid husk å lagre), kan dette være enormt frustrerende. Kanskje skrenser tank'en din inn i en giftsky. Kanskje treffer ildkulen din en hindring, selv om indikatoren påstod at du skulle klare å skyte over den. Utvikler Larian Studios har laget en genial oppskrift, men gjennomførelsen er varierende.

Men nå er det nok kritikk, for Divinity: Original Sin har gjort seg fortjent til mye mer enn en skjennepreken. Det er tross alt en enorm prestasjon å sveise sammen et eventyr av dette kaliberet fra et Kickstarter-prosjekt. Her finnes en historie som eskalerer, dialog som underholder og et kampsystem som i hvert fall i prinsippet setter en ny standard for sjangeren.

Det kan virke overveldende i starten, men etter hvert som jeg lærte spillet å kjenne, fant jeg løsningen. Ikke la frustrasjonen og spillet herje med deg. Slik jeg ser det gjelder det å sette hardt mot hardt og å gjøre alt for å komme seg videre, koste hva det koste vil. For til syvende og sist, er det ikke lettere å lage mordmysterier enn å løse dem?

HQ
Divinity: Original SinDivinity: Original SinDivinity: Original SinDivinity: Original Sin
HQ
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Dyp strategi, mange skills, nydelig verden, mulig å krangle med egne lagkamerater.
-
Mye dødtid, dårlig kommunikasjon med spilleren, tungvinte menyer og kampsystem.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

1
Divinity: Original Sin utvides

Divinity: Original Sin utvides

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Larian Studios kan nå fortelle at actionrollespillet Divinity: Original Sin får to nye figurer med utvidelsen The Bear and the Burglar. Utvidelsen koster ingenting og...

Cow Simulator 2014 annonsert

Cow Simulator 2014 annonsert

NYHET. Skrevet av Tor Erik Dahl

Ja, du leste riktig. Det er derimot ikke en skamløs oppfølger til Coffee Stains tullete Goat Simulator, men snarere et ambisiøst tillegg til Divinity: Original Sin....



Loading next content