Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelse

Nier: Automata

Platinum Games gjør det de kan best, og slipper Nier: Automata som er raskt og vilt på høye hæler. Vi har testet hvor morsomt det er...


Dette er en annonse:

Forestill deg at går gjennom et mørkt fabrikklokale mens ekkoet fra trinnene dine slår tilbake fra veggene. Søte roboter står på hver side med fakler og lyser opp veien. Stemningen er bibelsk og passe guffen. I bakgrunnen hører du illevarslende korsang. Snart skal du få måte robotenes leder, selveste robotpresten. Spol frem et par minutter, og nå befinner du deg i høyden. Kameraet er plassert rett over deg, og du sitter i en mech-lignende farkost mens fiendene kommer mot deg fra alle kanter samtidig.

Plutselig forvandles det hele til en blanding av Gradius og Galaga. Bevæpnet med maskingevær og missiler handler det om å ødelegge alt på skjermen, men også unngå å bli truffet selv. Det er hektisk og arkadeaktig, og mot slutten venter det som regel en boss stor nok til å dekke halve skjermen. Velkommen til Nier: Automata. Platinum Games samarbeider med Square Enix og den gale Yoko Taro, og målet er å levere lynrask action som er løst basert på PS3- og Xbox 360-spillet Nier.

Spillet er lagt til 10 000 år etter handlingen i forløperen, og jeg spiller som 2B, en android som tilhører spesialstyrken YoRHa. Jeg er sendt til jorden på oppdrag for menneskeheten, som forøvrig har gått i dekning på månen etter en invasjon fra rommet. Den store trusselen på jorden består av ulike roboter og maskiner som de veldig anonyme romvesnene har sendt ut til å ta seg av krigingen. Det er opp til 2B og resten av YoRHa å bekjempe inntrengerne, og dette gjør de ved å banke, skyte, løpe og hoppe i stykker alt som kommer i deres vei. Historien er interessant, og behandler temaer som bevissthet, familiebånd og det å adlyde ordre blindt. Jeg skal naturligvis ikke avsløre noe, men historien overrasker flere ganger i tillegg til at det finnes flere avslutninger.

Nier: Automata
Nier: AutomataNier: Automata

Nier: Automata er i bunn og grunn et actionorientert rollespill i tredjeperson, og det forteller historien godt i en åpen og dynamisk verden full av Platinum Games' raske gameplay. Det er en slags blanding av et valgfritt Zelda-spill og Bayonetta. Spillverdenen er stor, variert og krydret med dynamiske endringer, hemmeligheter og sideoppdrag. Mine bedrifter i spillet åpner nye områder og nye figurer som trenger min hjelp.

Figurene jeg møter på er alt fra rebeller til roboter som ikke lenger er koblet til deres gamle sjef. En av disse er pasifisten Pascal. Han og noen roboter har bestemt seg for å leve i fred i et skogholt et steinkast unna byen. De har bygd et samfunn med kumbaya-følelse, og hver innbygger kan fortelle deg om deres tanker og liv. I et av sideoppdragene skal jeg eskortere en gruppe roboter utkledd som kloner, og jeg må beskytte dem mot andre (ikke fullt så vennlige) roboter. I et annet oppdrag skal jeg finne tapt rebellinformasjon som kan bli viktig i den pågående kampen.

Sideoppdragene blir viktige siden de gir deg erfaringspoeng, materialer og våpen. Disse vil du nemlig trenge i møte med spillets vanskeligere bosser og fiender. Hovedoppdragene er litt mer rett frem, som å løpe til et sted, banke opp fiendene og høre på informasjonen sammen med sjefen din før du løper videre. Oppdragene avsluttes ofte med en bosskamp, og disse er godt laget og fulle av karakter. I frykt for å ødelegge noens opplevelse av første møte med disse bossene, velger jeg å droppe bestemte eksempler.

Samspillet mellom figurene, spesielt mellom 2B og 9S, er noe som imponerer meg stort. 2B er tøff og direkte, og setter alltid oppdraget først. 9S forsøker derimot å spøke litt, som at han vil bli kalt "Nines". Etter hvert som spillet utfolder seg får vi se at 2B mykner opp litt, og hun blir litt varmere i fremtoningen. De andre figurene jeg møter er ofte velskrevne og interessante, og fra tid til annen dukker det opp referanser til det forrige spillet på subtile måter. Du er imidlertid ikke nødt til å ha spilt Nier for å like Nier: Automata, for det står helt og fullt på egne ben.

Nier: Automata

Dette spilles som et klassisk actionspill i denne sjangeren, og du som har spilt God of War, Devil May Cry eller Bayonetta vil føle deg som hjemme. 2B har tilgang til to ulike våpen som enten er raskt eller tregt, og de gjør henholdsvis lite eller mye skade. Hun har også en følgesvenn i den svevende roboten Pod, og denne har ulike verktøy som skal hjelpe deg. Den starter med en slags mitraljøse som kan skyte sammenhengende gjennom hele kampen, uten at du trenger å tenke på ammunisjon eller overoppheting. Den gjør ikke så mye skade, men kan absolutt hjelpe deg ut av kinkige situasjoner.

Jeg er ganske forundret over hvor mye galskap Yoko Taro klarer å finne på. Nier: Automata veksler konstant mellom ulike sjangere, men uten at grunnpilarene endres av den grunn. Det er nesten like mye et 2D-spill som et 3D-spill med en åpen verden, og det har rollespillelementer samtidig som det minner om et Shoot 'em Up fra 80-tallet. De stadig varierende kameravinklene føles både nytt og spennende, selv om noen av vinklene gjør kampene vanskeligere enn de hadde trengt å være.

Rollespillelementene implementeres pent ved at du får tilgang til nye databrikker som du kan utruste 2B med. Hun har begrenset med plass, så det gjelder å velge riktig etter din smak og stil. Spillet skiller seg litt ut ved at det ikke har noen automatisk lagring, så du er nødt til å oppsøke terminalene i spillet for å sørge for å lagre fremgangen din. Hvis du dør blir du sendt tilbake til terminalen du lagret ved sist, men du kan gjenvinne noen av erfaringspoengene ved å skynde deg tilbake til der du døde.

Nier: Automata
Nier: AutomataNier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Nier: Automata
Dette er en annonse: