Flatout 4: Total Insanity

For ti år siden satt jeg sammen med en kamerat og spilte Flatout 2 på Playstation 2. Vi hadde det fryktelig moro den gang, og siden har vi ofte snakket om at det hadde vært gøy å få en oppfølger til dagens konsoller. Nå er det altså blitt en realitet.

De første spillene i Flatout-serien var det Bugbear Entertainment som sto for. Denne utgaven er det derimot franske Kylotonn, kjent fra de to seneste WRC spillene, som har utviklet. Med tanke på den varierende kvaliteten på de nevnte rallyspillene, var det derfor med et ørlite forbehold at jeg gledet meg til å prøve Flatout 4: Total Insanity.

Fordelen til Kylotonn er at dette spillet ikke krever realistisk kjørefysikk og autentiske motorlyder. Flatout skal spilles for å ha det gøy med å krasje biler inn i hverandre - verken mer eller mindre. Dette har de også klart å gjøre relativt underholdende.

For å ta det første først, så møter vi en meny som er stilren og responsiv ved oppstart av spillet. Det er lett å finne frem, og alternativene reagerer umiddelbart da man trykker på dem. Dette kan kanskje virke som en noe unødvendig ting å nevne, men erfaringsmessig er ikke dette nødvendigvis en vane i dagens spillverden.

Selve valgene består av mye av det vanlige du finner på menyer til bilspill. Her finner vi karrieremodus, quick play, flerspillermodus, innstillinger og "ekstra". I tillegg kommer også spillseriens egne sekvens, Flatoutmodus.

Det største usikkerhetsmomentet før jeg begynte å spille dette spillet, var om det kunne bli litt for ensformig og kjedelig i lengden. Kylotonn har gjort det de kan for å gjøre det varierende. Det er derimot begrenset hvor mange forskjellige ting man får gjort med en bil, selv om Flatout drar det litt lengre ved å inneholde stunts. Dette innebærer flere undermoduser hvor du skal slenge deg ut av bilen, for så å styre sjåføren til riktig punkt på de varierende brettene. Her kan du spille golf, fotball, finsk pinnespill, biljard og ikke minst kaste flyndre. Sistnevnte er gjerne noe du stort sett gjør på vannet med en flat stein som hopper bortover vannskorpen. I Flatout bruker man sjåfører, ikke steiner.

Nå kan det være at undertegnede er litt tunglært ved enkelte tilfeller, men jeg følte likevel at enkelte ting var litt dårlig forklart på hvordan de forskjellige øvelsene skulle utføres. Jeg spilte som nevnt Flatout 2 for ti år siden, men selv om kontrollene er mye av det samme, husker ikke gullfiskhjernen min slikt. På et tidspunkt måtte jeg ta en titt innom Youtube for å finne løsningen på hvordan man skulle få til "flyndrekastet" på riktig måte.

Vanligvis er karrieredelen en fin måte å venne seg til et spill på. Her kan man sakte men sikkert gjøre seg vant til spillet og hvordan bilene oppfører seg. Jeg gjorde nok en liten blemme ved at jeg tok meg av Flatout-modusen først, da karrieredelen ble noe kjedelig etter dette. Som alle andre bilspill starter man helt i det små, og bygger seg opp til å bli en helrå racerbilsjåfør.

Ettersom spillet ikke er utgitt på tidspunktet jeg prøvekjører det, så er det vanskelig å si noe om flerspillermodusen fungerer greit, og det er litt synd. Det er nemlig denne delen som kan redde levetiden til spillet, avhengig av hvor mange som er tilgjengelig og hvor godt servere fungerer. Selve oppsettet av flerspiller fikk jeg derimot sett, og dette ser helt enkelt og greit ut. Ikke noe hokus pokus, og ei heller vanskelig å finne frem til riktige innstillinger.

Som jeg nevnte innledningsvis, er det ikke nøye med realisme i denne typen spill. Spillet ser likevel pent ut, og det flyter godt på skjermen min. Etter mange timer med spilling har jeg til gode å se noen større grafikkproblemer. Enkelte baner kan ha litt ekkelt lys, men dette er gjort med overlegg i forhold til lav sol og effekter rundt.

Musikken i spillet er et stort pluss for min del. God rock med mindre kjente artister som gjør at jeg får øynene opp for ny musikk er alltid velkommen, fremfor kjente låter man heller kan sette på Spotify i bakgrunnen om man skulle ønske det.

Motorlyd og generell kjørefølelse er ei heller hva man kan kalle realistisk, men det fungerer veldig godt til denne bruken. Det er behagelig å kjøre de fleste biler, og man har også ytterpunkter som er litt vanskeligere å kjøre med tanke på toppfart og kjøreegenskaper. Bare ikke forvent at bilen skal oppføre seg slik bilene gjør i Dirt Rally. Ønsker du realisme, må du nesten velge et annet spill.

Oppsummert er Flatout 4: Total Insanity en tittel som i stor grad holder det den lover. Dette er ren og skjær moro, med en stor dose avslappende galskap. Spillet tar seg selv langt fra høytidelig, og kan være en god isbryter når du har en venn på besøk og dere sliter med å få igang samtalen.