Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelse

Mass Effect: Andromeda

Andromeda leverer mer av det samme for deg som vil ha mer Mass Effect, men det imponerer ikke oss som vil ha noe nytt og bedre. Dette er bra, men ikke noe mer...


Til tross for en meget omdiskutert slutt er det ikke tvil om at Mass Effect-trilogien er en av spillindustriens mest anerkjente serier, så Bioware la virkelig en tung last på skuldrene da de avslørte Mass Effect: Andromeda. I tillegg var dette starten på noe helt nytt, og dermed økte forventningene til et nytt, fascinerende univers og spennende mekanikker. Det er akkurat disse forventningene som nok vil bestemme hva du føler om dette nye eventyret.

Historien skal jeg selvsagt ikke skrive detaljert om siden dette er et meget viktig aspekt av de fleste Bioware-spill. Det eneste jeg skal si at er at denne historien er et nytt kvalitetsprodukt fra det talentfulle studioet, selv om det ikke måler seg helt med den originale trilogien i mine øyne. Ryder-tvillingene har en god del mer personlighet enn Shepard hadde, noe som virkelig gjør det lettere å få et forhold til dem. Mange av de andre figurene i spillet er også minneverdige, men noen av dem føles en smule endimensjonale. Markedsføringen av spillet har fremhevet at det finnes over tusen "unike figurer" i spillet, noe jeg frykter har gått på bekostning av kvalitet denne gangen. Enkelte av figurene føles som klisjeer, og da blir det vanskelig å bry seg om dem.

Heldigvis gjør Bioware en god jobb med å introdusere nye fiender, og da særlig hovedantagonisten. Personlig fikk jeg raskt tanker tilbake til The Illusive Man med at denne også byr på mye mystikk og overraskelser. Å blande disse intrigene sammen med det grunnleggende oppdraget om å utforske Andromeda, gir en god følelse av dynamikk.

Dette er en annonse:

Dårlig oppbygging og redigering ødelegger noe av opplevelsen. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å oppleve hvordan det er å utforske nye plasser før fiendene blir introdusert. Å introdusere dem så tidlig gjør at mye av mystikken forsvinner, samtidig som det ødelegger for rytmen i historien. Det virker også som om Bioware har hatt det litt travelt, for enkelte dialoger kuttes altfor tidlig, og noen scener får ikke nok tid til å virkelig tydeliggjøre hvor viktige de er. Redigeringen føles som hastverksarbeid, noe jeg ikke har bemerket meg nevneverdig i et Bioware-spill før.

Mass Effect: Andromeda
Mass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: Andromeda

Når det kommer til det grunnleggende gameplayet, vet Mass Effect-fans i stor grad hva Andromeda har å by på. Her snakker vi muligheten for å delta i lange samtaler med figurer ombord på skipet ditt eller hovedbasen, ta valg som kan få store konsekvenser, skuddvekslinger, og utforskning av nye områder. Alle har de dog blitt endret i ulik grad. Særlig kampsystemet og utforskningen har fått seg et løft.

Hvor man før måtte låse seg til en bestemt klasse med særegne styrker og svakheter, står man nå fritt til å velge de ferdighetene og egenskapene man vil gjennom hele spillet. Siden man raskt vil ende opp med veldig mange forskjellige ferdigheter på denne måten får man også mulighet til å veksle mellom ulike egenskapte figurkonfigurasjoner med noen enkle knappetrykk, noe som fungerer meget godt i praksis. Å raskt kunne gå fra å bruke en nærkampfokusert konfigurasjon med mulighet for å suse inn fienden, til å gå over til å gjøre seg usynlig og raskt lege seg gjør kampene mer intense. Nå trenger man ikke nødvendigvis å være så mye i dekning, men i stedet bruke akkurat den tilnærmingsmåten man vil. Dette blir enda bedre med den nye jetpacken. Selv om områdene man kjemper i fortsatt ikke er like åpne som enkelte andre spill, er det ikke lenger snakk om ekstremt lineære områder hvor man går fra dekning til dekning. Nå er det flere steder hvor man kan fly opp til for eksempel hustak for å overraske fienden eller bare komme seg vekk fra en farlig situasjon.

Dere som har spilt forgjengerne bør dog være forberedt på et gjensyn med noen andre seriens velkjente svakheter i kampsystemet. Selv på den nest høyeste vanskelighetsgraden er det veldig lett å manipulere de til tider dumme fiendene. Send en av hjelperne dine på den andre siden av fiendene, så har du flere sekunder til å fylle fienden med kuler eller krefter på. Da glemmer de helt hva dekning og taktiske bevegelser er. Titt og ofte har jeg vunnet kamper siden fienden har stått i et helt åpent område med ryggen mot meg. Kanskje er det til en viss grad smart taktikk av meg, men det er uten tvil også på grunn av dumme fiender (og til tider hjelpere).

Mass Effect: Andromeda
Mass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: Andromeda
Mass Effect: Andromeda
Mass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: AndromedaMass Effect: Andromeda
Mass Effect: Andromeda
Dette er en annonse: