Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelse

Persona 5

Persona 5 tør å fortelle en historie med temaer de fleste andre unngår, og er samtidig et av de mest stilsikre spillene jeg har vært borti...


Vet du når mennesker begynte å drømme i farger? Det var da vi fikk farge-TV. Før den tid hadde våre drømmer vært i svarthvitt. Dette vet jeg fordi jeg har fulgt med i undervisningen i Persona 5, og i spillet er dette presentert som en sannhet (som vi dog vet at er litt modifisert i forhold til virkeligheten). Jeg kunne jo ha risikert å bli trukket ut til eksamen. Lekser, eksamen og undervisning - på papiret burde ikke Persona-serien fungere. Hvorfor skulle man egentlig komme hjem fra en lang skoledag og plukke opp kontrolleren for å sitte ved pulten igjen? Hvorfor skulke skolen for å gjøre lekser i spillet? Det kan virke fryktelig irrasjonelt, men du kan legge all rasjonalitet på hylla først som sist. Persona 5 er det beste skoleåret du noen gang vil få oppleve.

Persona-serien er kjent for å ta seg god tid i begynnelsen. De skal sette scenen skikkelig før du slippes løs i Tokyo på egen hånd. Figurene skal presenteres, skolelivet skal presenteres, og det samme gjelder det såkalt Metaverse. Spillet har det ikke travelt, men hvorfor stresse? Hastverk har sjelden vært bra for en historie, og mer enn noe annet ønsker Persona 5 å fortelle en god historie.

Dette er en annonse:

På mange områder er historien det fansen forventer. Du er den nye gutten i klassen som (av en grunn jeg ikke skal avsløre) skal tilbringe et år borte fra foreldrene, og i stedet bo i Japans hovedstad. Tidligere spill i serien har vært mer interessert i å sende spilleren vekk fra storbyen, men Tokyo føles fortsatt som et intimt sted. Krisen beveger seg denne gangen utenfor lokalsamfunnet, faktisk også utenfor Japans grenser, men historien fokuserer alltid på hovedfiguren Joker og vennene man omgir seg med. Målet er aldri å redde verden. Målet er å redde en venn i trøbbel, så det at man gjør verden til et bedre sted er kun en positiv bivirkning. Det er i de personlige forholdene du finner styrke og motivasjon til å kjempe. Persona har alltid vært en personlig serie, både overfor venner og fiender, og dette fokuset er ikke borte.

Persona 5
Persona 5Persona 5Persona 5

Samtidig snur Persona 5 forventningene våre litt på hodet. I tidligere spill har man mer eller mindre blitt nødt til å handle, mens denne gangen er man ikke en passiv mottaker. Gruppen bestemmer seg for å være proaktive og bekjempe forbryterne som skjuler sine handlinger fra lovens lange arm... eller bekjempe de som loven og politiet ikke kan røre.

Plutselig dukker det opp interessante og relevante spørsmål. Har gruppen, The Phantom Thieves, rett til å gjøre som de gjør? Er det ok at de tar loven i egne hender for å stoppe annen urett? Dette er spørsmål som spillet har som et grunnleggende tema. Det er så forfriskende modig at de tør å sette fingeren på dette, spesielt i en bransje hvor andre spill kan føles så endimensjonale i sin formidling av ond og god. Dette er også gjennomgående for hele spillet. Persona 5 er ikke redd for ubehagelige temaer, men understreker i stedet viktigheten av dem ved å takle dem åpenlyst. Her finner vi lærere som utøver fysisk og psykisk vold mot elevene, mentorer som misbruker makten de har, sex med mindreårige, samt sjefer som presser sine ansatte til kanten av stupet (og utfor). Det er tunge saker, men de blir ikke inkludert som en billig løsning for å vekke oppmerksomhet. Persona 5 behandler det hele slik det fortjener; seriøst.

Persona 5
Persona 5Persona 5Persona 5
Persona 5
Dette er en annonse: