Det er et par ting som virkelig definerer barndommen til undertegnede. Disney-filmer var en veldig stor del av livet, og Aladdin, Snehvit, Tarzan, Pinocchio, Askepott med flere ble ofte trykket inn i familiens VHS-spiller. Sammen med søsteren min satt jeg som klistret til TV-en, uansett hvor mange ganger vi hadde sett filmen før. Et annet element som definerte barndommen min var selvfølgelig spill. De første gangene jeg var borti Final Fantasy ble jeg verken spesielt grepet eller imponert, men da jeg la det syvende kapittelet i Playstation-konsollen min var det noe som skjedde; jeg ble solgt, salig og forelsket, og spilte Final Fantasy VII gjennom mange lange netter.
Seks år senere, det vil si i 2003, ga Square Enix ut et spill med Disney som het Kingdom Hearts, og det var noe så bemerkelsesverdig som en fusjon av de elskverdige Disney-figurene og figurer fra ulike Final Fantasy-spill. På den tiden gikk jeg på videregående og var opptatt The Legend of Zelda: The Wind Waker, Star Wars: Knights of the Old Republic, Need for Speed Underground, og Grand Theft Auto: Vice City. Jeg var nysgjerrig på Kingdom Hearts, men det skjedde aldri. To år senere kom oppfølgeren, og jeg hadde fortsatt ikke hatt tid til å starte spillserien. Litt stresset endte jeg opp med å notere det på min liste over viktige gjøremål. Jeg gikk glipp av den nye utgaven som kom til Playstation 3 for et par år siden, men nå har jeg altså lagt fra meg kontrolleren etter en lengre stund sammen med Sora, Donald Duck og Langbein, og det eneste jeg kan tenke på er at jeg burde ha spilt dette 14 år siden.
Bedre sent enn aldri, ikke sant? Historien om Sora og gjengen er ganske forutsigbar, men kan lett fange interessen til noen og enhver. Grunnpremisset er at det finnes millioner av forskjellige verdener i universet, og de aller fleste er uvitende om at det finnes andre fordi de aldri har sett hverandre. Onde krefter har noe på gang, og forskjellige verdener må besøkes og fikses av vår 14 år gamle helt Sora. Verdenene vi skal besøke er fra forskjellige Disney-klassikere og naturligvis inneholder de også ikoniske figurer som Timmy Gresshoppe, Mikke Mus og Donald Duck.
Final Fantasy-verdenen er også representert, og figurene Cloud Strife, Yuffie Kisaragi og Sephiroth er noen av dem. Tonen er i utgangspunktet alvorlig, men likevel lett presentert og interessant hele veien. Temaer som vennskap, oppdagerglede og evnen til å stå på egne ben blir behandlet fint, og det er underholdende hele veien gjennom. Figurgalleriet er stort, og gjennom de to hovedspillene blir jeg kjent med mange interessante typer, både hovedpersonene og de slemme.
Gameplayet i Kingdom Hearts HD 1.5 + 2.5 Remix er enkelt og avmålt, men det er likevel ikke uten dybde. I dag føles det litt for forenklet og utdatert selv om det faktisk er responsivt. Det ikoniske sverdet "Keyblade" er et tilbakevendende element, og brukes sammen med en haug med magiske angrep for å beseire mørkets inntrengere. Etter hvert som flere fiender må bøte med livet, får jeg tilgang til flere og kraftigere angrep og evner. Vanskelighetsgraden er nedtonet på spillets normale innstilling, men det hindrer ikke meg fra å dø ganske ofte - selv om jeg møter lettere motstand. Det er ikke fordi jeg er så dårlig, men heller fordi spillets fryktelige kamera stikker kjepper i hjulene mine.
Det spiller egentlig ingen rolle hvordan omgivelsene ser ut, for hvis det er noe kameraet kan sette seg fast i, så gjør det nettopp det. Resultatet er at jeg står der og svinger sverdet i blinde. Det vil bli ekstra vrient i møte med spillets bosskamper (som for øvrig er virkelige kule), der kameraet gjerne plasserer seg inni sjefen i stedet for bak meg som spiller. Det ødelegger mange øyeblikk som ellers hadde vært veldig minneverdige. Dette blir bedre i den remiksede versjonen av det andre spillet, men det er fortsatt ikke godt nok.
Et annet aspekt av spillet som gjør at de føles veldig gamle er plattformhoppingen vi tvinges gjennom. Figuren din kan hoppe ganske høyt, men det stopper alltid når man lander. Det er veldig rart, fordi du ikke kan løpe, hoppe, og fortsette å løpe uten å miste farten du har opparbeidet deg. Det tar også et sekund før du kan bevege deg igjen, noe som effektivt eliminerer presisjonen som trengs for å nyte slike plattformelementer.
Kingdom Hearts HD 1.5 + 2.5 Remix inneholder altså fire spill og to filmer på samme plate, og det er i utgangspunktet de viktigste spillene fra Playstation 3-remasteren som har remastret ...igjen. Det inkluderer også Kingdom Hearts Re: Chain of Memories, som er det første spillet med et nytt kortbasert kampsystem, og PSP-spillet Kingdom Hearts: Birth by Sleep. Alt dette remastret med 60 bilder per sekund med full 1080p-støtte, og du som spiller på en Playstation 4 Pro får grafikken skalert opp til 4K. Det kunne ha vært gjort mer arbeid med grafikken, for nå endrer spillet både oppløsning og bildeoppdatering når det er kommer til mellomsekvenser, noe som skaper en ujevn flyt som burde vært fikset ganske enkelt. Filmene som er inkludert i pakken er sekvensene fra Nintendo DS-spillen, og er et fint tilbud for de som bare ønsker å friske opp historien.
Bør du spille denne samlingen? Kingdom Hearts 1,5 + 2,5 Remix er for de som ikke har spilt noen spill i serien, men også for de som faktisk spilte dem på Playstation 2 og hoppet over samlingen til forrige generasjon. Kombiner denne med samlingen Kingdom Hearts 2.8 for å få fullstendig oversikt over figurene og fortellingene. Det er en herlig samling som til tross for noen svakheter føles bra å spille. Dette er den beste måten å forberede seg for Kingdom Hearts III, et spill som burde begynne å nærme seg lansering. Kanskje.