Syberia 3

Det har gått ganske nøyaktig 13 år siden Benoît Sokals Syberia-oppfølger, Syberia 2, ble sluppet og hyllet av pek-og-klikk-fans verden over. I 13 år har spillerne ventet på en forklaring på slutten i toeren, og den lange ventetiden har delt fansen i to grupper. Den ene gruppen har blitt mer og mer gira på et nestegenerasjonseventyr, mens den andre har drømt om et nostalgisk spill som er mer i tråd med de gamle. En av disse gruppene bør nok holde seg unna Microids nyeste, for Syberia 3 er et spill som like gjerne kunne ha blitt sluppet i 2005 - på godt og vondt.

Syberia 3 starter etter Hans Vogelbergs avskjed fra mammutryggen og robotmannen Oscars "død". Mange fans mente at toeren etterlot seg flere ubesvarte spørsmål, men det er dessverre få av dem som blir besvart i dette tredje kapittelet. Etter at en kort introsekvens har forklart hvordan Kate Walker ble reddet fra en sikker, kald død av Youkols, våkner spilleren i en sykehusseng. En av redningsmennene sitter ved Kates side, fastspent i en rullestol (som ser ut til å være hentet fra skrekkfilmen Hostel) med et nylig amputert ben. Mannen presenterer seg som Kurk, lederen av sitt folk, og forklarer at han har det ganske bra til tross for omstendighetene. Kurk er imidlertid nødt til å gjenforenes med sitt folk i nabobyen så fort som mulig, for den enbente pasienten er tross alt lederen. Hans eneste oppgave i livet er å lede folket og deres snøstrutser til bedre beitemarker.

Ditt første oppdrag som Kate Walker er å komme deg ut av rommet, finne en protese til Kurk, og deretter dra videre til de grønne engene i horisonten på ryggen til en storvokst struts. Dessverre befinner hun seg på et litt annerledes sykehus kontrollert av russiske militærstyrker, og Kate blir fort en vandrende blink.

Nytt for serien er at Syberia 3 ikke er et rendyrket pek-og-klikk-eventyr. Tidligere har man styrt Kate med et museklikk, mens nå beveger vi henne med WASD. Dette tar overraskende lang tid å venne seg til, og selv når man har fått teken på det føles det veldig stivt. Kameraet er låst og bytter vinkler i tide og utide, så i blant er det veldig frustrerende å skulle følge med på Kates bevegelser. Det er fullt mulig å spille med tastatur, men Syberia 3 bør helst spilles med håndkontrollere. Det er også verdt å nevne at det er enkelt å håndtere de ulike gjenstandene Kate har med seg, og oppgavemenyene er intuitive og lett tilgjengelig.

Handlingen er interessant nok til å holde meg nysgjerrig, og spillets ulike puzzles er nostalgifremkallende og utfordrende. Med det sagt finnes det også en del problematiske punkter som må adresseres. Spillet har altfor få puzzles. Dette ble ikke tydelig før jeg hadde spilt en stund, men da ble det også veldig tydelig. Mesteparten av tiden bruker jeg på å finne en gitt puzzle sine ulike deler, og ikke på å løse dem. Områdene er også for åpne til vekke den helt store trangen etter å finne ting, og det er lett å gå glipp av ting du trenger for å komme deg videre.

Det blir dog verre når du av og til må snakke med et individ før du kan gjøre noe med en viktig gjenstand, så selv om du skjønner hva som må gjøres får du ikke lov før du har gjennomført samtalen. Det skjedde flere ganger at jeg rotet rundt i søken etter en liten ting i lang tid uten å lykkes, men plutselig ble den tilgjengelig fordi jeg tilfeldigvis snakket med noen.

Syberia 3 er heller ikke noe teknisk mesterverk, grafikken er dårlig, og stemmeskuespillet er fryktelig. Når det er sagt tar spillet oss med gjennom varierte miljøer, underholdende puzzles og en spennende handling, og lydsporet fra Inon Zur er skikkelig bra. Det ble tydelig at Syberia 3 er et spill som kan stille appetitten til nostalgikerne. Fansen vil nok like dette tredje kapittelet veldig godt, i hvert fall hvis det utdaterte utseende ikke er noe problem for deg. De som hadde håpet på et moderne spill med stort budsjett får dog ikke sine ønsker innfridd.