Outlast 2

"Outlast er utvilsomt en unik skrekkperle. Det byr på en grusom atmosfære, og når du først trer inn i galehuset og dørene lukkes bak deg, føles det som du er fanget for alltid. Kall meg sinnssyk, men jeg sjekker gjerne inn igjen på Mount Massive Asylum."

Dette skrev jeg i anmeldelsen min av det originale Outlast, et spill som sikret seg en velfortjent nier på skalaen vår. Kan Outlast 2 leve opp til forventningene?

Du spiller som Blake Langermann, som er både kameramann og ektemann til den vakre journalisten Lynn. Sammen sitter dere i et helikopter på vei til et isolert samfunn dypt i den Arizonske ørkenen, hvor dere skal dekke en sak om en gravid kvinne som har blitt myrdet på mystisk vis. Dessverre tar helikopteret en Hindenburg og styrter før dere når destinasjonen deres. Du er nå en pilot fattigere, konen din er forsvunnet, og selv er du helt alene i nattemørket. Å, menneskeligheten.

Situasjonen forbedrer seg ikke herfra. Jeg skal ikke gå inn på historien, men hvis du følte at Miles Upshur hadde en dårlig dag i eneren, fest setebeltet. Blakes epos i Arizona er en dårlig dag, baksmell på skatten og følelsen av å få ananas på pizzaen (selv om du spesifikt sa uten ananas!) kombinert.

Det tar dog ikke lange tiden før du får fingrene i det trofaste kameraet ditt, Spatlin HDD Night View. I likhet med originalen har Outlast 2 en meget spennende setting, og det er en nervepirrende fryd å utforske verden rundt deg med zoom-funksjonen og infrarødt lys. Gode, gamle Spatlin har også fått noen oppgraderinger og modifikasjoner siden sist.


Nå kan man blant annet aktivere en mikrofon som plukker opp lyder rundt deg som du ellers ikke ville hørt. Du kan for eksempel tyvlytte på Dum og Dummere som diskuterer de onde planene sine på andre siden av en vegg, eller prøve å lokalisere deformerte skapninger du ikke kan se i en tett kornåker der de jakter på deg med mord i blikket. Meget praktisk, meget skummelt.

Alt av viktig informasjon som du filmer med kameraet ditt blir automatisk lagret i et historisk register presentert som mapper i kameraet, og disse kan du se når du vil ved å enkelt aktivere funksjonen på Spatlin. Det morsomme med dette er at alle klippene lagres akkurat slik som du filmet de. Tok du et estetisk panoreringsskudd av månen mens den glimret mellom de abstrakte tretoppene i ekte Kubrick-stil, eller filmet du en flådd mann gjennomboret fra topp til tå som et menneskelig grillspyd mens du zoomet inn og ut på hans edlere deler som en pervers villmann? Uansett, så blir mesterverkene dine lagret pent og organisert.

Denne funksjonen erstatter den i eneren hvor Miles skrev ned (ofte lange) kommentarer i notatblokken sin når du filmet en viktig hendelse, noe som virket litt merkelig. Blake kommenterer heller videoklippene dine mens du spiller dem av, og dette føles mye mer naturlig og dynamisk. 

Den største forbedringen er dog at Spatlin nå er vanntett! 
Hallelujah, pris herren!

Selve erfaringen av det å spille Outlast 2 er en helt vanvittig sømløs opplevelse. De intuitive bevegelsesmekanikkene fra originalen har blitt finpusset, og kontrollen er strammere enn noensinne. Som tidligere kan du se bak deg mens du løper for å få en rask og skremmende oversikt på hva enn som prøver å drepe deg, en funksjon jeg elsker. Du kan også lene deg mot venstre eller høyre for å titte rundt hjørner, lene deg forsiktig ut av gjemmestedet ditt eller over en kant du henger på for å se om kysten er trygg, krype forsiktig gjennom buskas eller kravle under et gjerde for å ikke bli oppdaget, presse deg mellom en smal sprekk eller klemme deg mot en enda smalere avsats for å snike deg forbi farer og mye, mye mer. Det beste av alt er likevel at hastigheten på handlingene til Blake beveger seg i takt med hvor hardt du presser på knappene. Du har fullstendig kontroll.

Videre er alt du måtte trenge av informasjon om helsen din og hvor mange batterier til Spatlin du har tilgjengelig, organisk integrert inn i spillet uten at skjermen fylles opp av tall og helsemålere som tar deg ut av opplevelsen. Vil du vite hvor mange bandasjer du har igjen? Ta en titt i lommen din da, vel!



Nemlig. I Outlast 2 går ikke skadene dine over av seg selv. Realistisk nok må disse tas hånd om, noe som øker stressnivået på en positiv måte, og dette gjør du ved å bruke bandasjer. Noe som ikke er fullt så realistisk er at absolutt alle skader, enten det er brannsår, pilskudd eller en machete midt i planeten, så kan det fikses ved å surre litt bandasje på den venstre albuen din. Medisinen har virkelig kommet langt.

Den sømløse spillopplevelsen suppleres av en engasjerende og velskrevet historie spekket med førsteklasses stemmeskuespill, som fikk mer kjøtt på beinet takket være at fascinerende notater og dokumenter ligger strødd rundt omkring som deilig tuttifrutti på den lekre iskremen som er Outlast 2. 
Hennig-Olsen ville vært stolt.



Et fenomenalt lydbilde serverte den ene forferdelige ulyden etter den andre, og den grusomme musikken ble akkompagnert av bloddråper, fottrinn, hvisking, hysterisk latter og tung pusting som gjorde at hårene reiste seg gang på gang. Undertøy i reserve og rosa kosebamser anbefales.

Spillet lider likevel noen ganger av et litt rotete brettdesign, spesielt når du er i en av de mange sekvensene hvor du må stikke av fra mordere, voldtektsmenn og andre søte skapninger. I originalen var du innestengt på et mentalsykehus, så disse sekvensene fant sted i rimelig trange, men derfor også oversiktlige korridorer. Oppfølgeren derimot, kan tilby flere store og åpne områder, og dette kan noen ganger lede til at du ikke helt vet hvilken vei du skal løpe i jaktens hete. Spillet har også litt vanskeligheter med tempoet i løpet av spillets gang, med veldig lange intense seksjoner før du får en liten pause, men for mange kan dette egentlig være å foretrekke. Det er et skrekkspill, tross alt.

Dette blir likevel bare smårusk på et fruktfat som tilbyr fristelser som en utrolig oppslukende atmosfære, en interessant verden å utforske, en fenomenal kontroll og sist, men ikke minst, selve rosinen i pølsa; Outlast 2 er griseskummelt. 

Spillet starter med en advarsel om at det inneholder ekstrem vold, grafisk seksuelt innhold, store mengder blod og voldsom språkbruk før utviklerne ber oss nyte det. 

Og det gjorde jeg.