Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Splatoon 2

Splatoon 2

I en relativt tørr spillmåned slipper Nintendo en etterlengtet fargeklatt. Vi har pøst på med maling for å anmelde Splatoon 2...


Når Nintendo først kommer med et nytt konsept, gjør de det som regel på ekte Nintendo-vis: Lager en helt egen og småsær greie som skiller seg ut fra mengden. Sånn kunne man i det minste oppleve Wii U-spillet Splatoon, 2015-tittelen som var det første nye Nintendo-konseptet siden Wii Sports i 2006. Mange ble litt småsjokkerte over at familieselskapet Nintendo skulle gi ut et tredjepersons skytespill, men Splatoon er slettes ikke et vanlig skytespill. I Splatoon er ikke hovedmålet ditt å skyte flest mulig motstandere, men å dekke mest mulig av spillebrettet med ...maling! For å gjøre dette inntar du rollen som en inkling, en slags krysning mellom en akkar og en skikkelig hipp og kul skater-kid snytt rett ut av MTV-videoer fra 90-tallet. Splatoon er som om Nintendo tok et skytespill, blandet det med en porsjon av kultklassikeren The World Ends With You, krydret det med en dose Nintendo-galskap og til slutt pøste på med litervis av maling.

Dette er en annonse:

Splatoon ble en uventet suksess som solgte nesten fem millioner eksemplarer på verdensbasis, og det til Wii U, en konsoll som aldri solgte over 15 millioner. Med salgssuksessen Switch har Nintendo muligheten til å nå ut til et enda større publikum med Splatoon 2, og det ligger mye til rette for at oppfølgeren kan gjøre det minst like godt som forgjengeren.

Splatoon 2
Velkommen til Inkopolis Square, hoved-hubben i Splatoon 2.

Konseptet i Splatoon 2 er mer eller mindre identisk med forgjengeren, og ved første øyekast man kan spørre seg selv hva som egentlig er annerledes med oppfølgeren. Konseptet er det samme, stilen og looken er relativt lik, og våpnene man har til rådighet virker også like. Man må derfor gå litt mer i dybden for å finne hva som er nytt med Splatoon 2.

Gradvis vil man likevel oppdage forskjellene. Forskjellen i grafikken er kanskje ikke like bemerkelsesverdig som det man gjerne ser mellom forskjellige utgivelser av Mario Kart, men stiller man de to Splatoon-spillene side om side vil man fort se at Splatoon 2 har fått seg en visuell oppjustering. Ting flyter bedre, med unntak av når man vandrer i Inkopolis Square, hvor antallet bilder per sekund synker merkbart. Kantene i spillet er skarpere, og lys- og gjenskinnseffektene er merkbart bedre. Når man spiller over nett, som jo er det man som regel gjør i Splatoon-spillene, flyter alt som på skinner uten merkbare fall i billedhastighet eller kvalitet.

Ved online-spilling er hovedtrekkene de samme som i forgjengeren, men med noen endringer i detaljene. I Turf War skal man male mest mulig av spillkartet i lagets farge, i Rainmaker spiller man i praksis en Capture the Flag-modus, i Splat Zone skal man kapre baser, og i Tower Control skal man slik navnet indikerer kontrollere et tårn. I tillegg til disse har man en ny modus som kalles Salmon Run, som skiller seg merkbart ut fra resten. Mens man i de øvrige modi konkurrerer med et annet lag av spillere, må opptil fire spillere spille sammen i Salmon Run mot horde etter horde av datastyrte laks(!), overvinne bossene og ta med seg gullrogn tilbake til en oppsamlingskurv. Det høres ut som en enkel variant av tårnforsvar-konseptet blandet med zombie-modus, men det hele blir faktisk veldig utfordrende til tider. Og med større utfordring øker også underholdningsverdien.

Splatoon 2
Salmon Run plasserer fire spillere opp mot en horde av zombie-laks, og er overraskende moro. Dessuten er draktene veldig forseggjort.

Og underholdningsverdien er det ikke noe å si på. Splatoon-konseptet er fortsatt kjempegøy, og fortsatt føler jeg at det er ingenting som ligner helt på denne fargeklatten. Jo mer man spiller, jo mer øker mestringsfølelsen og kontrollen på hva man gjør. Man utvikler sakte men sikkert strategier for hver bane, hva slags våpen man har best kontroll på, og hvordan man bør kontre motspillere med spesifikke typer våpen. Å bli splattet av en motspiller er fortsatt fryktelig ergerlig, men lite slår følelsen av å splatte samme motspiller tilbake senere. Dessuten øker underholdningsverdien i Splatoon 2 betraktelig av at man nå kan sitte med langt mer kontroll i nevene, ikke minst hvis man eier en Pro Controller til Switch. Wii U GamePad fungerte greit til sitt bruk, men at Splatoon ikke var tilrettelagt for Pro Controller var spillets største minus.

Splatoon 2
Splatoon 2
Dette er en annonse: