All Star Tennis 2000

4 samtidig
I All Star Tennis kan du velge å spille 1-4 spillere samtidig. Det er et klart pluss at man kan spille små turneringer med sine venner. Har du ingen sportsinteresserte venner, så er også singleplayer delen morsom. Men præv likevel å overtale dine venner, for det er i multiplayer at det hele svinger ordentlig. Du kan velge mellom relativt kjente spillere, både menn og kvinner, og i exhibition modus kan du også velge den motstanderen maskinen skal styre. Utover dette kan du spille en enkelt match, en turnering eller gi deg i kast med en hel sesong. Hvor i verden du skal spille velger du fra en meny, mens underlaget på banen er forutbestemt.

Rent teknisk så finnes det en del fine detaljer i spillet. Du kan for eksempel selv velge hastigheten for kampene eller turneringene. Enten normal hastighet eller du kan gå gjennom det hele i en såkalt "quick mode". Du kan også bestemme hvor mange set en match skal bestå av: 1, 3 eller 5 set.
Selve spillet er lett å sette seg inn i. Du får en fin rekke med instruksjoner på hvordan du skal bruke dine gamepad, og trykker du på den rette knappen er det ikke så altfor vanskelig å treffe ballen. Blir du mer fortrolig med spillet kan du etterhvert gi ballen skru idet du slår og på den måten gi spillet et litt mer avansert touch. Det som ikke er så morsomt med spillet er når du bytter side og kommer til den motsatte enden av banen. Dette byttet skjer uansett, og det er ingen forskjell på om du spiller mot venner eller mot maskinen, akkurat som i virkeligheten. Men dette betyr jo at du plutselig ser din spiller forfra. Grafikken her er ikke særlig virkelighetstro og det er dessuten mye mer vanskelig å spille fra denne synsvinkelen, men det finnes ingen muligheter for å unngå det.

Fullt av farger
Grafikken er ellers strålende. Fargene på banene og ikke minst på spillerne er flott laget. På noen av gressbanene kan du se hvordan spillerne sliter gresset. Spillerne i seg selv er veldig godt designet og du får i tillegg masse detaljert informasjon om dem når de velges i menyene. Under selve kampene kommer også spillernes fælelser til uttrykk, og publikum roper deres navn og sender andre tilrop. Dette gir spillet en fin stemning. Lyden er fin, men musikken er ærlig talt ganske kjedelig i lengden og det samme gjelder tilropene fra publikum. De er ikke særlig varierte og etter litt blir de nesten som rytmiske kommentarer og dermed også ganske latterlige. Kanskje skulle de sendt en blotter eller to ut på banen for å få litt mer variasjon i spillet...

For alle
Dette er et spill som hvem som helst med et minimum av innblikk i tennis kan spille og dessuten bli god i. Det er ikke spesielt vanskelig og multiplayerfunksjonen gjær spillet meget sosialt. Med andre ord: Et ordentlig familiespill. Farmor, kjæresten, katten og lillebror kan alle delta og kanskje kan dere sammen spleise på innkjæpet!?