Final Fantasy X

Square’s Final Fantasy serie er uten tvil blitt en institusjon. Den har gjennom mer en ti år preget konsoller som NES, Super Nintendo og sist men ikke minst PSOne, og har gang på gang blitt hyllet av fans såvel som pressen. Men mens det visuelle år etter år gjøres enda flottere, mer prangende og fargesprakende, så har gameplayet til tider stått på stedet hvil, og det gjør denne tiende episoden også på flere punkter - selv om den på ingen måte faller igjennom som seriens kjedeligste utgivelse, Final Fantasy VIII gjorde.

Troen på noe bedre
Der Final Fantasy VII handlet om forurensing, så er tierens tema religion og den besettelsen den kan bli for mange. Man bør absolutt ta av seg hatten for Square, som gang på gang har valgt kontroversielle temaer til de episke historiene sine, og denne er intet unntak. Hele spillet er gjennomsyret av de mange perspektivene som religion byr på, og selv om det er gjort med silkehansker hele veien, for ikke å støte det amerkanske publikumet som Xenogears gjorde, så finnes det fortsatt ting å reflektere over.

Den siste episoden tar utgangspunkt i Blitzball spilleren Tidus skjebne, da hans by Zarnarkand blir angrepet av det ansiktsløse og mystiske dyret Sin. I en voldsom kamp, hvor byen blir delt, og Tidus suges gjennom tiden, presenteres spilleren for både meget flott grafikk og velfungerende CG sekvenser - akkurat som så mange ganger før. Da han endelig våkner opp befinner han seg i en fjern og svært annerledes fremtid, og sammen med nye venner, går han på oppdagelsesferd i Spira. Her presenteres han for guder og skikker, som i hans verden hører hjemme i bl.a. hans egen sportsgren, og langsomt rulles et meget stort eventyr ut, som er ufattelig godt gjennomtenkt.

Oi, jeg mista visst kjeven min...
Visuelt er Final Fantasy også praktfullt. Spillet utfolder seg nå i full 3D, mens både in-game grafikk og CG sekvenser, perfekt smeltet sammen, serverer den ene uforglemmelige scenen etter den andre. FFX er Square’s største prestasjon så langt, det kan det ikke være noen tvil om. Nobuo Uematsu er også tilbake som lydkonge, og selv om de generelle temaene ikke står like sterkt som tidligere, så er de både flotte og velkomponerte. Kampsekvenser er fortsatt turn-baserte, men får hjelp av en masse ekstra features som Overdrive angrep, noen ganske action pregede elementer, noe som gir hele systemet en større nyhetsverdi. Det samme gjelder spillets nye Grid Sphere, som erstatter det kjente Experience Points systemet. I stedet for å bli sterkere ved å gå igjennom utallige kamper, så gis det poeng i et innviklet, men gjennomført system, som gir spilleren mulighet til selv å velge hva de vil satse på.

Dessverre lider siste episode også under noen store problemer - først og fremst i konverteringen. Square må ha visst at det sitter milioner av europeiske fans klare til å spille siste kapittel, men har ikke gjort noen ting for å optimere det til den europeiske PAL standarden. Resultatet er et spill med store svarte kanter, som nesten fyller en tredjedel av skjermen, og som får spillet til å fremstå mye mindre imponerende. Firmaet har også tatt en stor sjanse, når det kommer til kjente kart. Det er ikke lenger mulighet til å gå rundt i landet på måfå, noe som betyr at man kun kan reise mellom byer og steder som allerede er funnet. Dette utelukker generell utforsking, og spillet blir dermed veldig lineært. Man kunne også ha forventet at serien, med sitt inntog i 3D verdenen, ga spilleren mulighet til selv å manipulere kameraet, og dermed en sjanse til å utforske alle lokasjonene bedre, men kameraet sitter flere steder fastklemt i merkelige vinkler som gjør det vanskelig å finne eventuelle kontakter og manglende ledetråder.

Mangler bare littt
Når dette er sagt, så er Final Fantasy X fortsatt et kvantesprang videre fra de tidligere spillene i serien, og de faste fansene vil kunne se gjennom fingrene med de fleste av feilene som spillet har - nettopp fordi de er fans. Det er allikevel tydelig at Square ikke lenger har det store å tilby når det gjelder gameplay fornyelser, og at man er redd for å gjøre for store endringer og dermed dytte vekk den store fanskaren - og det er med den viten innabords, at man skal kjøpe og spille Final Fantasy X.