Mafia

Depresjonen er her. De tunge 30-åra der det ikke bare var vanskelig å skaffe jobb (og faktisk beholde den), det var heller ingen lett (eller lovlig) sak å drikke alkoholholdige drikker. USA var gjennom en vanskelig tid, med børsknekk, alkoholforbud og organisert kriminalitet. Sistnevnte ble til en virkelig plage for politiet på denne tiden. Hvem har vel ikke sett en film der Mafiaen har skapt trøbbel for lovens lange arm og ordnet opp i ting på sin egne voldelige måte? Nå har Illusion sørget for at det interaktive livet som Mafioso ikke lenger bare er tilgjengelig på PC og PlayStation 2. Xbox versjonen er her!

En god start på en god story
En kveld står Tommy lent mot sin kjære taxi og tar seg en kjapp sigarett mens han venter på at trengende og betalende kunder skal dukke opp. Idet han er på ett av sine siste drag av røyken hører han et krasj. Når to sortkledde, væpnede menn dukker opp, skjønner han at dette kun kan bety en ting: Trøbbel. Mennene ber ham pent - med pistolmunningen mot Tommys hode - om han er intressert i å riste av forfølgerne. Siden han ikke akkurat er i posisjon til å forhandle i noen særlig grad, virker dette tilbudet forlokkende. Han (les: du) kjører som en helt for å bli kvitt skurkene. Dette klarer han, men desverre er ikke alle like glade for det. Noen vraker taxien hans med et balltre noen dager senere, før de finner ut at de også kan banke livsskiten ut av sjåføren som sitter i kjøretøyet de vandaliserer. Tommy (les: du) klarer å rømme fra torpedoene og blir kvitt forfølgerne til fots før du løper inn i baren til en mafialeder. Det viser seg at de samme karene som du hjalp er der og de er veldig villige til å gjøre livet til "skurkene" litt surere. Tommy er nå blitt en del av Mafiaen, men det viser seg raskt at han får jobber han ikke alltid setter pris på, så nå fortelles (og du spiller) historien om lange hektiske mafia-år i retrospektiv og Tommy vil ut. Det er ikke mafia-lederen spesielt begeistret for...

Du blir presentert for en rekke forskjellige og veldig varierte oppdrag. Her snakker vi om alt fra å vrake bilene til "slemmingene" og kjøre i billøp med racerbil til å følge ei dame hjem til fots og drepe manageren på et hotell og rømme etterpå. Spekteret er ganske vidt og man føler sjelden at man gjør det samme om igjen. Med tanke på at det er 20 oppdrag, igjen delt opp i 3-4 deler, så har du litt å holde på med. Du slipper å starte fra begynnelsen når ting går galt, man starter der man startet siste deloppdrag. Spillet lagrer automatisk underveis, noe som gjør at spillet beholder filmflyten og unngår styret med "Er du sikker på at du vil lagre?" og "Er du helt sikker på at du vil overskrive denne saven?".

Det er også det eneste spillet jeg har sett med en "skjermbeskytter" på pausemenyen. Så fort du sovner litt fra menyen (eller prøver å bevege med stickene som er deaktivert ved menyskjermer, noe som irriterer vettet av meg!), så settes en filmsekvens igang. Jeg trenger vel ikke å si at den begynner å bli en tanke slitsom når den kjører hundrede gangen mens du sitter i tlf eller noterer noe ned...?

Elegant utført
Utredningen av storyen skjer på en ganske så elegant måte, gjennom grafisk pene og varierte mellomsekvenser. Det ser litt ut som om de har drevet leppesynkronisering med en stiftemaskin, og ansiktsutrykkene er antagelig malt på ansiktet, men likevel kommer plottet ganske pent frem. Statiske ansikter og den ikke-eksisterende øyebevegelsen gir en kunstig atmosfære og hjelper ikke akkurat spillets filmfølelse fremover, men igjen; denne spillkoden begynner tross alt å bli ganske gammel (husk at PC versjonen kom allerede i 2002).

Kjøredelen av spillet fungerer stort sett bra, med akkurat passe plagsom 30-talls musikk og passe god kontroll over bilene fra 1930-årene. Visuelt presterer ikke Mafia så veldig mye over middels. Bilene skinner ikke, de reflekerer ikke omgivelser og de reagerer ikke på lysforskjellene man får når man kjører inn i en tunnel, slik som nesten er standard nå. Man legger merke til at spillet har eldet litt. Lyden er helt kurant og forbikjøringene høres faktisk litt kule ut. Stemmene er godt spillt og kommer tydlig frem. Lydene er stort sett varierte og lite plagsomme.

At man kan skyte fra bilen er jo en fordel, men kun dersom man er verdensmester i skyting. Ellers har du ikke mye sjans til å treffe verken det ene eller det andre. Du kan kjøre ned folk, bare ikke bli overrasket om personen plutselig blir teleportert tre meter unna bilen din og utfører "bli påkjørt"-prosedyren sin der. Det er tydligvis et veldig kraftig lufttrykk rundt disse bilene når man flyr avgårde i 45 km/t. Pop-up fremtrer ikke så tydelig, men er tilstede hele tiden i form av en grå tåke i horisonten der alt ting dukker opp etterhvert som du kommer nærme nok. Alt ser egentlig greit nok ut, helt til du går ut av bilen...

"Eleganske fort borte"
Skulle du finne på å strekke på beina, viser det seg raskt at spillet kanskje ikke er så gjennomført som du trodde. Det er greit nok å få Tommy til å gå i den retningen du skal, men det er et rent helvete å få han til å treffe noe som helst med våpenet du er utrustet med. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg satte fyr på meg selv med den dumme cocktailen som jeg skulle presentere for "slemmingenes" biler. I skytedueller blir jeg stående rett opp og ned og skyte for harde livet. Det var rett og slett for mye styr og for lite effektivt å rulle rundt og dukke.

Hvis du på et eller annet tidspunkt skal inn i en bil, så kan du kun komme deg inn i bilene du har lært å dirke opp låsen på og tyvstarte. Greit nok det, men det blir litt dumt når Tommy ikke klarer å "bryte" seg inn i en cabriolet... Dessuten ser det grusomt ut når du trykker på jeg-vil-inn-i-denne-bilen,-jeg-knappen. Han løper inntil bilen, løper til et av bilhjørnene, stopper opp, svinger 90 grader mens kameravinkelen er rett bak ham hele tiden og dette gjentar han så mange ganger som nødvendig. Ikke bare ser det dårlig ut, men elegansen spillet har forsvinner særdeles raskt.

I et av oppdragene der du skal rømme fra politiet på taktopper (noe som viser seg å være veldig vanskelig), så oppdager jeg hvorfor Illusion kaller seg nettopp det. Det er ikke vanskelig å høre at det er trafikk på gatene under deg, slik som det vanligvis er i en by. Men når jeg kikker over kanten på bygningen, så ser jeg ned på helt tomme gater, det er ikke engang en liten sykkel på veiene. Illusion var tydligvis ikke grundige nok når de prøvde å lure oss med den illusjonen...

Skuffende KI
Så til den vitale delen av et spill, nemlig den kunstige intelligensen (KI). Jeg er ikke imponert. Fiender løper mot dører og "glemmer" å åpne dem, løper mot vegger og blir sittende fast i omgivelsene. Jeg fikk heller ikke lov til å overraske spillet. Mens jeg konsentrerte meg om fienden foran meg, så ble jeg overrumplet av en motstander akterut. Når jeg startet på nytt, så gikk jeg å åpnet døren der han skjulte seg, men kulene mine bet ikke på ham før han hadde skutt meg... Spillet har overrakselser på lur, men det er ikke alltid spillet takler at du overrasker overraskelsene dets, noe som fører til en forstyrret spillopplevelse. Du kan heller ikke trekke våpen uten at motstandere på overnaturlig vis oppdager det og begynner å skyte på deg. Jeg stod under en trapp i mørket og trakk fram våpenet, i samme sekund oppdaget alle vaktene i hele etasjen at jeg hadde gunneren fremme.

Mafiaen er tydligvis ikke hva det en gang var. Dette er et av de spillene du kanskje bør kikke litt på, bare for å ha fått det med deg. En rekke småfeil gjør at Mafia ikke rekker så langt som det har potensiale til. Det er til tider frustrerende og absolutt ikke verdt å spille mange ganger etter hverandre. Men det byr på en god story, stemmeskuespill som er helt på plan og helt greie mellomsekvenser. Bare trist alt det andre ikke gikk helt som planlagt...