FIFA Football 2005

Som en selvfølgelighet er EA Sports på plass med årets FIFA-installasjon, nemlig FIFA 2005. Det er ingen hemmelighet at de siste FIFA-utgavene har slitt i motgang med tanke på spillbarhet. En solid lisens, profesjonelt design og gjennomført markedsføring har likevel gjort at fotballspillene har solgt godt. Den store nyheten av året er forbedring av spillernes førsteberøringer av ballen. Dette gjør EA Sports et stort poeng ut av i sin nåværende markedsføring, så det er vår oppgave å se om dette er så fantastisk som utgiveren vil ha det til.

Mange av oss husker EA Sports’ famling med FIFA 2000-2002, og enkelte vil hevde at FIFA 99 var det siste gode spillet i serien. 2000-, 2001- og 2002-utgavene var tre vidt forskjellige fotballspill, for ikke å snakke om de mindre heldige utgivelsene Euro 2000 og World Cup 2002. Fra og med FIFA 2003 er det lett å se en rød tråd gjennom de tre påfølgende versjonene, nemlig 2004, Euro 2004 og 2005. Versjon for versjon har EA Sports sakte, men sikkert, forbedret spillserien nokså marginalt. Saken er nøyaktig den samme med FIFA 2005. Jeg vil likevel faktisk hevde at årets vending er en del bedre enn fjorårets lunkne fotballbidrag. EA Sports prøver utvilsomt å finne tilbake til suksessoppskriften fra de tidlige dagene med FIFA International, med påfølgende slagere som FIFA 96, for ikke å glemme nesten banebrytende FIFA RTWC 98.

Med letthet har Konami overtatt tronen med det beste fotballspillet, og mye skal til dersom FIFA 2005 skal velte japanerne ned fra haugen. Kjetil Rekdal sa nylig at matchballen om seriegullet ligger i Trondheim, og det samme gjelder her; Konami har fortsatt kontroll. Det er imidlertid ikke tvil om at kanadierne er i ferd med å kjempe seg ut av tåkedalen og tar spillbarhetsproblemene på alvor. Årets fokus er, som nevnt, på spillernes første ballberøring ved mottak. Alle med litt peiling på fotball vet at den såkalte "førstetouchen" er alfa/omega i enhver situasjon. Om det så skulle være balldemping eller medtak i trengte posisjoner, er det utrolig viktig for en spiller å kontrollere stilkene på en effektiv måte.

Jeg kjører i gang en kamp og biter meg umiddelbart merke i at bevegelsesmønsteret er friere enn tidligere. Fortsatt eksisterer det et anselig forbedringspotensial, men FIFA kan så absolutt by på akseptabel spillbarhet. Denne "førstetouchen" er egentlig ikke noe utenom det man skal forvente. Med den høyre analogstikken kan vi foreta et retningsbestemt mottak, eller medtak, om det klinger bedre i fotballørene. Man skulle dog heller ønske at spillerne kunne møte ballen bedre. Det er hjelpeløst å stå stille og vente på å få bruke "førstetouch"-funksjonen når midtstopperne bryter ballen enkelt. Den høyre analogstikken kan også brukes til forskjellige finter og triks, alt ettersom hvordan stikken manøvreres. Det går i overstegsfinter, såledragninger, oppvipping og ulike vendinger. Når gutta samles til kamp, frambringer de tekniske detaljene garantert ufrivillige glis i liksomseriøse og nervøse ansikter. Det kan være greit å late som om den blendende finten var tilsiktet, men sannheten er den at finteresultatene kan være høyst uforutsigbare. Tunnelfunksjonen fra Euro 2004 er tilsynelatende tatt bort. Reager gjerne med vantro, det gjør jeg. Den var riktignok ikke godt nok programmert, men det var så visst festlig.

Karrieremodusen er fornyet og mer seriøs enn tidligere. Vi skal nå velge region, eksempelvis Storbritannia, der tilgjengelige lag er begrenset. Managerryktet skal bygges opp ved hjelp av gode resultater. Da får man muligheten til å forsterke stallen og støtteapparatet. Modusen bærer et "manager light"-preg, og det er mulig å simulere kamper. Her gis nøkkelinformasjon i form av tekstmodus, men det går an å bryte inn i kampen for å spille selv. Når motstanderen tar ledelsen i det 89. minutt, setter vi lett colaen i vrangstrupen, og må inn for å redde et poeng. Akkurat som tidligere nevnte Kjetil Rekdal må kvitte seg med snusen og bytte seg selv innpå når det butter imot for Vålerenga. Om ønskelig, kan karrieremodusen strekke seg over 15 sesonger. EA Sports har valgt å kopiere butikkdelen som vi har sett i Konamis ISS3, og som PES4 også vil by på. Ved ulike gjøremål tjener man poeng som kan brukes i denne butikken. Vi kan låse opp tredjedrakter, nye baller, Pierluigi Collina som dommer i internasjonale vennskapskamper, sanger og litt annet.

Det er overraskende at den lettsindige sesongmodusen ikke åpner for spilleroverganger. I denne modusen kan man fritt velge lag, men lite spennende skjer underveis. En mellomting mellom karriere- og sesong-modusen burde så absolutt være til stede. Slett ikke alle orker å dra seg gjennom en lang karriere med Motherwell, Aberdeen eller Malagas B-lag, for så å få nye jobbtilbud etter eventuell suksess. Når det gjelder musikk, grafikk og effekter, stiller FIFA som vanlig sterkt. Spillerlikhetene er gode, musikken er vellisensiert med Faithless, The Streets og DJ Paul Oakenfold bidrar med en egen FIFA-mix med kommentator John Motson som MC. Hans kompanjong Ally McCoist er sikkert misunnelig, men nøyer seg med ofte irrelevante anekdoter og tvilsomme digresjoner. Væreffektene ved regn er stilige der spillerne plasker rundt på den vannaffiserte banen.

FIFA 2005 er en anbefalt tittel, men har fortsatt en del å hente på spillbarheten ettersom dette er den viktigste delen i et fotballspill. Likevel vil jeg gå så langt som å si at denne FIFA-utgaven hører hjemme i samlingen til en fotballentusiast. Litt skuffende bredde i spillmodiene og en del småfeil trekker karakteren nesten ned til en sjuer, men la gå, vi knaller til fra 30 meter med en åtter til årets FIFA!