Starcraft 2

Fire år med stillhet. Fire år med gjenoppbygging. Fire år med forandring. Sist gang vi besøkte Starcraft-universet i Brood War hadde Kerrigan og Zerg-hordene hennes kontroll over Koprulu-sektoren, men hun trakk seg tilbake til Char og etter det har det vært stille. Terranene har slikket sårene mens helten Jim Raynor har blitt utstøtt og fått sine heltedåder tonet ned av media. Han er mer herjet, sintere og skitnere enn tidligere, noe som faller sammen med Blizzards ønske om å skille Starcraft fra det mer overdrevne og fargerike Warcraft-universet. Starcraft II er mørkt, møkkete og hardt, uten at Blizzard har skrinlagt designfilosofien deres av den grunn. De fordrevne Protossene prøver å forene sine splittede grupper. Og hva har hendt med planene Samir Duran hadde om en hybridrase av Zerger og Protosser? Står vi overfor tilbakekomsten til den mystiske Xel'Naga-rasen?

Når du leser dette har det gått nesten nøyaktig ti år siden Blizzard revolusjonerte sanntidsstrategisjangeren med Starcraft. Ti lange år der sjangeren med unntak av noen små skritt framover stort sett har stått stille. Men til tross for at det har vært stille rundt Starcraft siden utvidelsespakken Brood Wars, har spillet fortsatt vært veldig populært. Spesielt gjelder dette i Sør-Korea, der de mest seriøse spillerne nærmest har status som rockestjerner. Totalt har Starcraft og utvidelsen solgt over ti millioner eksemplarer, og selger fortsatt årlig mellom en halv og en million. Hvorfor har det egentlig tatt så lenge med oppfølgeren?

- Etter at vi i Starcraft-teamet fullførte arbeidet med originalen, gikk vi over på å jobbe med Warcraft III og utvidelsen Frozen Throne. Etter det kom det på banen en liten sak kalt World of Warcraft, og da måtte vi hjelpe til der, sier Samwise Didier, art director for Starcraft II.

Teamet har jobbet for fullt med Starcraft II de to siste årene. Spillet tar i bruk en helt ny spillmotor for å realisere et av tidenes mest etterlengtede strategispill. Og Blizzard overlater ingenting til tilfeldighetene. I tida fram til spillet slippes, kommer teamet til å teste alle ideer de har, balansere om, forandre, slå i hop og kombinere enheter og skape nye enheter helt til de er fornøyde. Takket være Blizzards enorme framgang er de i en posisjon der de ikke blir presset til å slippe et spill de ikke er helt fornøyde med. Og blir ikke spillet som de håpet på, kvier de seg ikke for å stanse utviklingen, som de har gjort med Warcraft Adventures og Starcraft: Ghost.

- Starcraft er et spill der du alltid vil gjøre fem forskjellige ting, men bare har tid til to. Designfilosofien vår kan forklares med den nye Zerg-enheten roach, som egentlig bare har en spesiell funksjon: nemlig at de får tilbake liv veldig kjapt. Hvem som helst kan bruke dem, men en dyktig spiller kan få to, kanskje tre ganger så mye nytte av dem gjennom å grave dem ned før de dør, slik at de får tilbake livet, sier Dustin Browder, lead designer for Starcraft II.

I reklameringen for Starcraft II i Sør-Korea har Blizzard vist fram Terraner og Protosser, men det er først nå at de viser de fram Zergene, det tredje laget. De har kanskje blitt mest forandret siden det første spillet. Faktum er at åtte av femten Zerg-enheter er nye i spillet vi tester i Blizzards nyreiste lokaler i Irvine, litt sør for Los Angeles. Om det kommer til å bli med det, er langt fra sikkert.

Med Starcraft viste Blizzard at det går an å skape tre lag som er grunnleggende ulike i hvordan man spiller dem, og likevel balansere et sanntidsstrategispill noenlunde. Til tross for at det burde betydd døden for "speilarmeer", har konkurrentene hatt det svært vanskelig med å skape så varierte og interessante raser i senere strategispill. Og i Starcraft II satser Blizzard på å ta variasjonen ett steg videre.

Allerede etter noen kamper er det tydelig at Blizzard har tatt vare på det grunnleggende fra det første spillet. Kampene avvikles i rasende fart, og særlig lagkampene avgjøres så fort som i det første rushet. Klarer det ene laget å koordinere et kjapt angrep og slå ut en av motstanderne, er kampen så godt som over. Er man urutinert og bruker for mye tid og ressurser på overflødig basebygging og oppgradering av enheter, stirrer man snart på statistikkskjermens kalde sannhet. Og da Blizzard i tillegg til de vanlige spillskribentene hentet inn både profflag og folk fra utviklingsteamet for å spille, så man snart døden i hvitøyet. Etter noen timer setter spillet seg likevel, og man klarer å få i gang noen overlevelsesstrategier for de ulike rasene slik at man står imot noe bedre. Det finnes lite mer fornedrende som når det kommer en gjeng ultralisker og meier ned basen der du kun har fått frem en håndfull zealots.

Det kunne virke litt bakstreversk at Blizzard valgte å ikke utvide Starcraft-universet med ytterligere en rase, når vi har ventet ti år på oppfølgeren. De har dog en forklaring på hvorfor planene om en fjerde rase ikke ble fulgt opp.

- Vi hadde så mange nye ideer for de gamle rasene og fokuserte på å realisere disse, i stedet for å la dem være akkurat som før og skape en ny rase, sier Samwise Didier.

Protossene er akkurat som før den kanskje mest krevende rasen å beherske fullt ut. Det tar litt tid å bygge opp basen, og strømmastene gjør basen sårbar. En viktig nyhet er da at man kan flytte rundt på phasekanonene i basen. Gjennom å beherske dette kan en dyktig spiller styre et veldig sterkt forsvar. En enhet som Blizzard tidligere viste fram er moderskipet. Det kan beskrives som en superenhet med flere vanvittig kraftige angrep. Cracker-angrepet sender ut en sterk energistråle som varer i 15 sekunder og dreper alt den treffer. Dessuten kan moderskipet skape et svart hull som suger til seg og sluker alle enheter i nærheten, eller hva med en såkalt tidsbombe som svekker og drar ned hastigheten til fiendene. Å se hæren sin bli forvandlet til en askehaug av et moderskip sent i en kamp, er et hjerteskjærende skue.

For å kunne utnytte potensialet i Protossene fullt ut må man beherske teleportering av troppene sine til riktig sted til rett tid, og nå har også en ny bygning som tillater større fleksibilitet under teleporteringen, phase prism, kommet til. Blizzard eksperimenterte med å tillate et uendelig antall interceptorer i Carrier-enheten, men de valgte til slutt å begrense antallet til åtte som i originalen, men nå fylles lageret med interceptorer opp automatisk. Ett eksempel på hvordan Blizzard på den ene siden anstrenger seg for å gjøre spillet mer lettilgjengelig er hvordan du nå kan markere akkurat hvor mange enheter du vil på skjermen, samtidig som man har lagt til mer kompleksitet for å tilfredsstille den beinharde Starcraft-fansen.

En stor nyhet for Terranene er muligheten for å flytte rundt på bygningene i basen. Det høres kanskje ikke så spennende ut, men den økte fleksibiliteten er virkelig velkommen. Et annet lite valg som tilsynelatende virker ubetydelig er hvorvidt man vil koble en reaktor eller en tech-lab til brakkene sine. Førstnevnte mulighet innebærer dobbel produksjonskapasitet (du kan bygge to space marines samtidig), mens den andre tillater utdanning av mer avanserte enheter. En av de kraftigste enhetene Terranene har er det store mech-beistet Thor, som faktisk kan repareres om den settes ut av funksjon.

Men rasen som det har hendt mest med, og som føltes mest spennende, var Zerg. Etter at Kerrigan trakk styrkene sine tilbake til Char har den Alien-liknende rasen blitt utviklet og forandret. Akkurat som i Starcraft muteres alle Zerg-enheter og etter hvert også bygninger. Den største forandringen er likevel at du ikke lenger muterer frem baseforsvaret; i stedet er det den helt nye dronningen som bygger og står for forsvaret av Zerg-basen. Du kan bare ha én dronning om gangen, og hun kan oppgraderes i tre steg der hun ikke bare får mer liv, men også nye egenskaper. I starten kan hun øke creep-området, bygge shriekers som lar deg se gjemte fiender og øke angrepsradiusen for små forsvarskanoner som irriterer fienden grønn. I sin neste form kan hun regenerere helsen til bygninger og gjennom swarm infestation forvandle bygninger til midlertidige forsvarstårn. Senere kan hun grave seg ned mellom bygningene i basen på et øyeblikk. Som du sikkert forstår kan en spiller virkelig få masse nytte ut av dronningen.

I løpet av en spillomgang mot en datamotstander valgte jeg ved hjelp av dronningen å flytte basen og baseforsvaret fremover, og sakte men sikkert stenge inne motstanderen samtidig som smart plasserte klumper med syresprutende eggklumper sammen med hydralisker og zerglings hindret fiendens forsøk på å bryte gjennom forsvaret mitt. Dette var en fremgangsrik taktikk som førte til at basen min dekket halve kartet da jeg til slutt sendte ut en tropp ultralisker for å utslette fiendebasen.

Blizzard har også anstrengt seg for å legge mer fokus på muligheten Zergene har til å infisere fienden denne gangen. På den ene siden har vi den flygende enheten corruptors som i stedet for å skyte fienden i senk får dem over på din side. Fiendeskipene kommer til å angripe sine tidligere venner når de er vendt over på din side, noe som gjør våpenet svært interessant og effektivt. En annen nyhet er infestors, som på den ene siden har en del spennende støttefunksjoner som å legge røyktepper eller infisere fiender (som sprer smitten til kamerater i nærheten), men som først og fremst kan forflytte seg under bakken og infisere fiendens bygninger slik at disse produserer fiendtlige marinesoldater. Dersom motstanderen ikke har bygget sensorer kan en gruppe infestors stelle til et durabelig kaos gjennom å grave seg inn i basen og korrumpere bygningene der.

I løpet av to dager hos Blizzard spilte jeg gjennom fire baner; Burning Rift på Char, Scrap Yard på Braxis Alpha, Kulas Ravine på Bel'Shir og Quick Sand på Mar Sara. Til tross for at fingrene verket ville jeg gjerne sittet der ennå. Spillet føles allerede på dette stadiet meget pent og utrolig variert. Blizzard forsikret meg samtidig om at det gjenstår mye arbeid, og at det fortsatt kan gjøres store forandringer. Forhåpentligvis greier de å bli ferdige med Starcraft II før slutten av året.