Wiifor?

Jeg har vært fan av Nintendo helt siden jeg var en liten pode som for første gang tok en NES-kontroll for å spille spill som Metroid, Ice Climber, Super Mario Bros og Mega Man. Jeg har fulgt dem på godt og ondt, gjennom storhetstiden som de hadde med Super Nintendo og tilsynelatende nedgang med Nintendo 64 og i senere tid GameCube. Når det er sagt må jeg si at Nintendo Wii var både et sjakktrekk fra Nintendo sin døende konsollside, og et slapt slag i ansiktet på oss som har fulgt med dem gjennom alle disse årene.

Nintendo har fått mye pepper opp gjennom årene når det kommer til håndteringen av diverse aspekter av selskapet sitt. For det meste går det på barnestempelet alle ser ut til å gi dem og det faktum at de ignorerer deler av industrien som vokser. Jeg snakker da om CD-ROM, samt en velfungerende online-bit som vi fortsatt mangler på Wii. Nintendo har alltid vært arrogante og liker å kjøre sitt eget løp, og det er absolutt ikke noe galt i det. Jeg syns faktisk det er forfriskende at et selskap våger å satse og faktisk gjøre noe for å revitalisere industrien som bare vokser og vokser. Før vi beveger oss inn på hvorfor Nintendo gjorde det galt med Wii i mine øyne, må vi se tilbake på hvordan det har vært med tidligere maskiner.

Først ute er NES, det gode gamle 8-bit-vidunderet som fortsatt frembringer en liten tåre i øynene på oss gamle nok til å ha opplevd tiden da spill dreide seg om mer enn grafikk og lyd. Da god fortellerevne og bruk av teknologi som ikke kunne vise blod, svette og tårer på karakterene som var på skjermen var alfa og omega for at et spill skulle fungere. Nintendo hadde nesten ikke konkurranse på den tiden; maskinen kom etter Ataris glansdager og Segas Master System kom ut tre år etter at NES ble lansert i Japan en varm fredag, 15 juli i 1983.

Vidunderet skulle leve helt frem til 1995 som var fem år etter lanseringen av Super Nintendo. Nintendo hadde kommet langt siden tiden da de lagde Game & Watch (små håndholdte enheter med ett og ett spill), arkadespill og utgivelsen av Magnavox sin Odyssey i 1975 på det Japanske markedet. Nintendo beviste at de skjønte hva markedet ville ha, og skapte en hel generasjon med "gamere" som levde etter slagordet "Now you're playing with power!". Nintendo solgte over 66 millioner NES over hele verden før produksjonen av maskinen ble stanset av selskapet. Spillene lever derimot videre den dag i dag i form av nedlastninger på Nintendo Wii.

Nintendo kunne også det med å tjene penger på alle merkevarene sine, alt fra sengetøy til frokostblandinger og filmer og blader er bare noen av tingene Nintendo står bak. Jeg må ærlig innrømme at ønskelisten min alle år som barn hovedsakelig var preget av tre ting: Transformers, He-Man og Nintendo-ting. Så hvorfor nevner jeg alt dette? Hovedsakelig for å sette opp hva slags selskap Nintendo var. De gjorde det bra, veldig bra med NES. De hadde en rett balanse av bra spill og spill til alle. Og til og med på dette tidspunktet reklamerte de heftig for at NES ikke bare var for gutter eller bare for barn, men også for jenter, foreldre og besteforeldre. Det var ment å være moro for alle. Nintendo har aldri likt å skyve vekk en del av et marked til fordel for et annet, som nok er grunnen til at de også har fått barnestempelet på seg av mange. Det kom om lag 1000 spill til NES, mye bra og mye dårlig. Nintendo var flinke med sin "Nintendo Seal of Approval" som ble gitt til spill som fulgte Nintendo sin hellige mantra av hva som skulle slippes på konsollen samt de strenge kvalitetstester Nintendo hadde på spill lisensiert til deres konsoll. Alt i alt var NES en veldig god start for Nintendo, og satte stilen for hvordan ting skulle gå i senere tid.

I neste del tar vi for oss Super Nintendo, GameBoy og Hiroshi Yamauchi-san. Vi ser også på hva Philips, Sony og Squaresoft har med Nintendo å gjøre. Følg med i morgen!

Fortsett til del 2