På besøk hos Naughty Dog

Se videointervju med Naughty Dog nederst i saken.

Da Sony kjøpte Naughty Dog i 2001 var de fleste analytikere enig om det var et solid kjøp. Allerede i 2001 hadde nemlig den California-baserte utvikleren laget suksesserien Crash Bandicoot, et friskt tilskudd til plattformspillsjangeren. Og i 2004 imponerte de alle med sine tekniske og spillmessige ferdigheter med spillet Jak & Daxter til Playstation 2.

Med enda flere hestekrefter under panseret beveget de seg bort fra det fargerike Jak & Daxter-universet i 2007 og overrasket alle med å gi oss Nathan Drakes første eventyr i PS3-spillet Uncharted: Drake's Fortune. Det var ingen tvil om at Naughty Dog nærte et ønske om å skape en mer dyster fortelling, noe vi allerede hadde fornemmet i Jak & Daxter-figurenes utvikling. Samtidig hadde studioet bevist en evne til å lage dynamiske og interessante figurer i troverdige omgivelser, så forventningene var skyhøye.

Antihelten Nathan Drake skuffet ikke, og Uncharted: Drake's Fortune leverte et actioneventyr med en engasjerende historie i beste Indiana Jones-stil. Spillet var krydret med gode plattformutfordringer og mange helstøpte actionsekvenser. Samtidig gjorde Naughty Dog en god jobb med å temme maskinens Cell-chip, og visuellt sett fikk vi et velsmurt Hollywood-eventyr satt til fantastiske jungellandskaper badet i lyset av en asurblå himmel.

Himmelen er omtrent like blå idet jeg håndhilser på Naughty Dogs Game Director Bruce Straley i firmaets kontorlokaler i West Hollywood. Vi har allerede skrevet masse her på Gamereactor om det kommende actionspillet, det er nesten så jeg ikke kommer på et eneste spørsmål jeg har lyst til å stille utvikleren.

For det er jo begrenset hvor mange ganger man kan omformulere den noe sparsomme informasjonen om Uncharted 2: Among Thieves som Santa Monica-studioet hittil har delt med verden. Vi har allerede fortalt om Marco Polos forsvunne flåte, Shangri-La, italienske byer og snedekte fjellbyer med Nathan som har lært seg å snike siden sist.

Kanskje er det derfor jeg må kvele en gjesp idet jeg setter meg ned for å se enda en Uncharted 2-demonstrasjon. Men et par minutter inn i demonstrasjonen våkner jeg ganske bra. Da oppdager jeg nemlig at Naughty Dog faktisk har noe nytt å fortelle om spillet. Noe nytt og meget interessant som de har klart å holde skjult. Det er ordene Multiplayer Deathmatch og co-op som får meg til å rett meg opp i stolen.

Etter presentasjonen får jeg og fire andre pressefolk hver vår Playstation 3-kontroller i hendene og skal kjempe mot fem andre journalister i et annet rom i vår første timanns-kamp i Uncharted-universet. Vår oppgave er å gå på skatteslang, og sørge for at flest mulig skatter havner i lommene våre fremfor motstanderne. Kontrollen er identisk med hva vi kjenner fra det første spillet i serien, og fungerer flott. Plunder er den offisielle tittelen på flerspillervarianten vi prøver, og fungerer egentlig akkurat som Capture the Flag i andre slike spill. Man kan bruke ulike skytevåpen, granater, og nærkampsangrep, nærmere bestemt en knyttnevesandwich i fjeset på motstanderen.

Det er først da jeg løper gjennom det støvete landskapet og i panikk nærmest smekker pannen rett i en murvegg at det slår meg hvor lik flerspillerdelen er enspillervarianten av Uncharted. Vi snakker om lianer og murblokker som kan forseres, og før jeg rekker å tenke meg om klatrer jeg helt instinktivt opp mot toppen av en bygning for å få et bedre overblikk.

Utsikten er imponerende, i det støvete landskapet løper mine med- og motspillere rundt med en detaljrikdom helt på høyde med det første Uncharted, uten at PS3-maskinen gir den minste indikasjon om at den er i ferd med å miste pusten. En av mine kompanjonger har funnet skatten som han har med seg på vei tilbake til vår base, og jeg bremser opp det andre laget med en velplassert granat. Tror jeg, Naughty Dog-representanten som står ved siden av meg kommenterer tørt at "heldigvis er Friendly Fire slått av".

Til tross for, eller kanskje på grunn av, min fantastiske innsats i skatterøveriet taper vi. Vi får dog revansj i neste runde, som foregår under en mørkeblå stjernehimmel. Men vi har allered begynt å bli utålmodige, vi har nemlig fått nyss i at Naughty Dog har enda en del av spillet de vil vise oss i et annet rom.

I det neste lokalet står det en trio med flatskjermer som er koblet til Playstation 3-maskiner. Representantene fra Naughty Dog forteller oss at et element de ikke har villet inngå kompromisser med er det velfungerende enspillereventyret som det første spillet ble kjent for. Derfor har hovedeventyret i spillet beholdt mange av mekanikkene fra forgjengeren. Men i tillegg har Naughty Dog laget en samarbeidsdel der opptil tre spillere kan gjenoppleve modifisert utgaver av enkelte Uncharted 2-nivåer. Nivåer fylt med nye fiender, bosser, og fokus på samarbeid mellom spillerne. Banene leveres i småbiter der hver byr på rundt en halv time med underholdende kamper og samarbeidsoppgaver. Grafisk sett ser det like flott ut som når man spiller alene.

Vi får valget mellom Nathan, Sullivan eller Chloe, men får beskjed om at figurutvalget til denne delen av ententyret ikke er endelig bestemt ennå. En ruin av noe som kan minne om en tidligere hyggelig italiensk landsby, er åstedet for ekspedisjonen, og øynene mine myser under den sterke solen idet jeg begynner å utforske de tørre gatene med mine to partnere.

Bleke flagg blafrer i vinden mens støvete sandskyer innrammer vår første skudduell. Jeg er dypt i gang med å studere arkeologien på nært hold og er svært takknemlig for at mine medspillere er hurtig ute med å utøve førstehjelp på meg, idet jeg blir den første som faller i bakken med skuddsår.

Et symbol med to menn blinker i hjørnet av skjermen, en indikasjon på at den første oppgaven som må løses med mer enn en spiller venter i den angitte retningen. En havarert buss blokkerer veien, men vi får hjelp av en gammel reol som vi flytter slik at vi kan bruke den om en improvisert trapp. Plutselig blir en av vennene mine angrepet av en ny type fiende, en kveler, som nekter å slippe tak i halsen til min venn før jeg har plassert en rekke skudd i ham. Og så var tiden vår ute.

Jeg har en god følelse i meg idet jeg legger fra meg håndkontrolleren. Det er rett og slett imponerende hvordan Naughty Dog har klart å beholde den klassiske Uncharted-stemningen i både flerspillerkampene og samarbeidsdelen. Utvikleren har nok en gang bevist at de vet hva de holder på med, og jeg er ikke lenger nervøs for at disse nye elementene har gått på bekostning av den engasjerende solospillopplevelsen. I stedet fremstår de nye flerspillerdelene som en uventet lekker bonus til et herlig eventyr.