Red Dead Redemption

Vi har sett ham før. Den stumme, ensomme helten som kommer ridende på sin alltid like lojale ganger i en ubeskrivelig vakker solnedgang i et ørkenlandskap i nærheten av steinete fjell. Vi kommer derimot ikke til å få se ham i Red Dead Redemption, Rockstars andre forsøk på å tolke ville vesten og første gangen man får sjansen til å gjøre det helt selv uten innblanding fra andre.

I stedet for den vanlige, klisjéfylte helten, møter vi John Marston - et kriminelt råskinn med en forbryter-CV som gjør ham til en av verdens verste skurker og betydelig mer Angel Eyes (The Bad) enn Blondie (The Good) fra westernklassikeren "The Good, The Bad and The Ugly". Men skal det være ville vesten så skal det være ville vesten. Hver mann for seg selv, og Rockstar har aldri vært store på moralisering. I Red Dead Redemption er derimot ville vesten i ferd med å dø ut. Rettferdighet og industrialisering holder endelig på å ta igjen virkeligheten i USAa sørlige stater, og regjeringen satser mye på å innføre lov og orden.

For å lykkes med det har man Byrået. Det lever i dag under navnet FBI. John Marston verves mot sin vilje gjennom massiv påvirkning, og dras inn i et kaos der de gode ser ut til å være verre enn de onde og de onde bare er... onde, og virkelig kjemper for å få beholde sin gamle livsstil. Denne brytningstiden i begynnelsen av 1900-tallet var en spennende periode der nytt og gammelt kolliderte på brutalt vis. Rockstar San Diego griper sjansen til å by på søvnige meksikanske landsbyer omgitt av hvitkalkede ringmurer, elendige sørstatshøl og moderne samfunn i nord.

Red Dead Redemption er dermed et gigantisk spill sett utenfra, og overgår Grand Theft Auto IV i størrelse. Man får muligheten til å utforske alt ordentlig, og med tanke på frihet er det faktisk friere enn Nico Bellics eventyr. Man får nesten Elder Scrolls IV: Oblivion-vibber når man i rollen som John Marston galopperer til hest gjennom tilsynelatende uendelige ørkenlandskap, inngjerdet av kaktuser, sparsommelig vegetasjon og støvete veier.

Akkurat som i nevnte Oblivion venter det eventyr bak hver en krok. Du møter diligencer som kan ranes og ruinerte mennesker som trenger hjelp, snubler rett inn i bakhold, blir vitne til avrettinger og treffer andre cowboys på helt egne ærend. Alle kan de samhandles med og alle har de en egen agenda. Så for den som vil bruke tiden i Red Dead Redemption på sideoppdrag har man nesten uendelige muligheter.

Rockstar har lagt ned enormt mye energi på å gjenskape ville vesten som den en gang så ut ved hjelp av bilder og besøk til uttørkede spøkelsesbyer som står igjen midt i ingenmannsland for å få alt så korrekt som mulig. Et normalt høl består derfor ikke av mye mer enn en saloon, et bordell, en bank og forferdelig mange begravelsesbyråer. Det føles mektig å komme ridende inn til et slikt sted. Folk tipper forsiktig på hattene sien for å sjekke hvem nykomlingen er, og følelsen er ugjestmild og spent. Nye folk betyr normalt nye problemer for innbyggerne, som dermed ikke akkurat jubler for flere kriminelle lykkejegere.

Som i Grand Theft Auto IV hører alle disse menneskene hjemme et sted, og er ikke bare tilfeldig utplasserte. En fyr som sitter henslengt mot en vegg på en gyngestol og spikker på en trebit kan gjerne dukke opp senere på kvelden for et glass Jack Daniel's på den lokale saloonen. Du bestemmer helt selv hvordan du vil oppfattes av de andre gjennom handlingene dine, og det finnes aldri noe rett og galt. Loven er som sagt bare en gråsone, og vil du forvandle en hel by til en spøkelsesby står det deg helt fritt.

Skytingen i Red Dead Redemption minner om en blanding av Grand Theft Auto IV og Gears of War, der man med ett enkelt knappetrykk kan dukke ned i skjul overalt, og i tillegg skyte i blinde. Rekylene fra de gamle skyterne er brutalt sterk, og Rockstar har lyktes med å gi revolverne en tyngre følelse enn noe annet spill tidligere har gjort. Det føles og høres bokstavelig talt ut som om man avfyrer minikanoner og man ser hvordan hele armen kastes bakover av trykket. På samme måte gir skudd som treffer også en mer realistisk effekt når fienden reagerer i forhold til der han blir truffet. Men gi opp gjør de ikke før de tar sitt siste åndedrag, så det innebærer at man sørger for at offeret er fylt med bly før man våger seg frem fra skjulestedet og lusker videre.

Selv om det på bildet finnes penere spill enn Red Dead Redemption er det detaljarbeidet og de mange småtingene som gjør at det i bevegelse føles fantastisk imponerende. I løpet av mitt besøk hos Rockstar fikk jeg blant annet se en skuddveksling i et høl som het Tumbleweed, for lengst forlatt og med bare vaklende hus som knapt kunne bære sin egen vekt. Å smyge seg inn i den gamle baren og kikke ut gjennom de skitne og ujevne vinduene ga en grafisk effekt jeg aldri har sett tidligere, og forsterker ekthetsfølelsen. Det samme gjelder når man rir over prærien og ser røyken som ligger igjen etter togene, dyr som løper omkring, gribber som sirkler over deg eller bare andre cowboys som rir forbi. Red Dead Redemption lever og ånder virkelig en type svett og gjennomskitten western.

Naturligvis har man mange muligheter for å skyte vilt rundt seg i Red Dead Redemption, men det gjelder å sikte bra og spille taktisk. Gamle magasiner rommer få kuler, og de er helt autentisk gjengitt. Dessuten var ikke presisjonen den beste i de klassiske skyterne. Skuddvekslingene kan for øvrig takles på flere ulike måter, og du kan selv velge å enten skyte deg fram langs en hovedgate eller smyge deg gjennom bakgatene, noe Rockstar poengterer er en slags signatur for dem, og ekstremt viktig i spillet deres. Man ender til og med opp i jakt med hest og vogn, der man må forsvare doningen mot forfølgere (blant annet i et sideoppdrag der man skal beskytte en selger av mirakelmedisin på flukt). I tillegg kommer forsvar av tog, som krever kamp i full galopp på hesteryggen, kamp med dynamitt og så klart kamper på tog og rene dueller, mann mot mann.

Det er eventyrlig lekkert å se Red Dead Redemptions romantiske, men brutalt realistiske skildring av det ville vestens oppløsning, og det føles virkelig som en spennende æra med en blanding av én sivilisasjon i oppløsning og en annen i sin spede begynnelse. Nytt og gammel på voldsom og uforenlig kollisjonskurs. Ennå gjenstår det mye arbeid i utviklingen av Red Dead Redemption, men Rockstar forsikrer oss om at vi sent i høst skal kunne spille det som forhåpentligvis blir en liten renessanse for en av de tøffeste epokene i moderne historie, det ville vesten. Yiiihaaaaaw!