En episk mus

Vi er et sted i London. En DJ pumper ut danselåter i festkjeller i takt med filmklipp av Steamboat Willie som projiseres på veggene. Mikke Mus skal gjenoppfinnes. Spillskapere og den gamle Deus Ex-skaperen Warren Spector stod for en halvtime siden på scenen og snakket om musas stadige reinkarnasjoner, og hvor fornøyelig han synes Mikke så ut i 80-talls-klær. Utilsiktet ironisk, idet jeg ser på den svarthvite Mikke som blir kryssklipt sønder og sammen i ekte MTV-stil i spastiske looper og repeteringer på veggene. Men selv om festen virker satt sammen av et tradisjonelt PR-apparat med slagordet "Mikke Mus for 2000-tallet", er det tanken bak spillet som pirrer interessen min.

For egentlig ser ikke utviklerne framover eller på nåtiden, men bak i tid. En rekke bortglemte Disney-figurer har blitt lånt inn til spillet for å ramme inn historien. Oswald the Lucky Rabbit, for eksempel. Serieverdenens svar på Pete Best eller Buzz Aldrin, er det langt fra alle som kjenner til. Spøkelseskladden har aldri vært noen megastjerne. Og du var kanskje, som meg, ikke klar over at Gremlins ikke bare er en skrekkomedie fra 80-tallet, men en gruppe glemte Disney-figurer. I Epic Mickey finnes alle disse glemte figurene i en slags limboverden kalt Cartoon Wasteland, der de må vente i evig tid på å få et publikum. Kreativt sett en briljant idé, og Warren Spector gir under presentasjonen mye ære til Disneys "think than", en gruppe kreative mennesker som har funnet opp mye av grunnkonseptet.

I introen til spillet som Spector viste frem blir Mikke Mus slept til et mystisk ødeland av en svart sørpe. I den første delen av spillet prøver Mikke å finne ut hvor han er, et relevant spørsmål ettersom Mikke i starten er fastspent i et torturapparat. Den langørede kaninen Oswald dukker heldigvis opp og redder Mikke, og dermed blir eventyret endelig spillbart.

Deretter blir vi introdusert for Mikkes egenskaper, hans pensel og farger. Disse kan brukes på kreative eller ødeleggende måter. I starten av banen vi får demonstrert mangler en bit av en trapp, og ved hjelp av Wii-kontrollen kan man male frem nye trappetrinn. Mikke har også med seg malingtynner som kan brukes til å viske vekk deler av verden.

Etter litt spilling møter Mikke på Donald Duck. Eller, noe som ligner på Donald. Øynene er røde og han er satt sammen av mekaniske deler. Han mangler dog noen deler, og cyborg-anden (bygd av den desperat ensomme Oswald) trenger å repareres, og dermed får Mikke i oppdrag å finne mekaniske andedeler som er spredd rundt på nivået. Oppdraget er valgfritt, og slik kommer store deler av Epic Mickey til å være: store verdener der du selv velger hva du skal gjøre.

Sideoppdrag gir deg belønninger i form av skisser av nytt redskap. Redskap som gir deg nye muligheter. En av disse er en klokke man kan bruke til å bremse tiden. Svært nyttig i spillets plattformsekvenser, og ifølge Spector har spilltesterne allerede løst problemer ved å kombinere ulike ferdigeter og redskaper som utviklerne ikke har klart å forutse.

Også spillestilen kommer til å by på en viss grad av valgfrihet. Vil du bruke penselen til å bygge eller tynneren til å ødelegge? Mikke Mus vil utvikle seg i takt med dine handlinger og dine valg i oppdragene. Musses ferdigheter, og til og med hans animasjoner kommer til å endres basert om du skaper eller ødelegger, og også spillets bifigurer kommer til å bli påvirket.

Denne utviklingen skal stemme overens med hvordan Mikke har utviklet seg opp gjennom årene. Alle har vel sett Mikke i Steamboat Willie-stil, tynn og blek. Men Spector forsikrer oss om at vi ikke kan få en helt ekstrem Mikke basert på handlingene våre. Han kommer fortsatt til å være en helt, til tross for litt tøffere ferdigheter.

Designmessig treffer spillet blink. Epic Mickey er helt unikt: mørkt og kreativt. Cartoon Wasteland er langt fra en glad Disney-verden, og Spector forsikrer oss om at de ennå ikke har vist frem de riktig dystre områdene. At utviklerne har tatt seg disse frihetene og satser på noe litt mer modent i det grafiske uttrykket er moro. Men spørsmålet er om Junction Point og Disney kommer til å nå frem til dagens unge med et slikt uttrykk.

- Vi når de unge ved å gjøre Epic Mickey til et spill, og ikke til en film eller tegneserie. Wii er en sterk plattform blant unge spillere, og til tross for handlingen regner vi med å nå ut til de unge i tillegg til de i 25-, 30-årsalderen, forteller Warren Spector til Gamereactor.

Til tross for et voksent og smått surrealistisk design er det vanskelig å se bort fra at det kunstneriske kunne blitt uttrykt enda bedre på en konsoll med sterkere grafikkrefter. Et Epic Mickey i HD-grafikk hadde virkelig sett lekkert ut, og selv om eventyret seg gjennomarbeidet ut på Wii stiller det ikke i samme klasse som Super Mario Galaxy rent grafisk. Det ser rett og slett litt for tørt og platt ut på Wii, og Spector utelukker ikke at spillet kan komme på andre format.

- Aldri er et sterkt ord. Tanken var opprinnelig at vi skulle lage Epic Mickey på flere format. Mitt mål er dog å kvalitetssikre spillet, og en av måtene jeg kan gjøre dette på er ved å fokusere. I dette tilfellet har jeg fokusert på en versjon av spillet. Det er et farlig valg, men det er et valg vi har tatt. Jeg vil lage det beste spillet jeg noensinne har laget, og det kan jeg kun gjøre dersom jeg fokuserer, forteller Warren Spector.

Konseptet er strålende. Gjensynet med gamle Disney-figurer føles forfriskende, og designmessig liker vi det vi ser. Men vi vil gjerne vite litt mer om hvordan spillområdene er bygd opp og hvordan kontrollen fungerer før vi vet om dette blir en fulltreffer. Men skal man først lage et spill med Mikke Mus føles dette som en frisk og nytenkende vri på det som kunne blitt et generisk plattformspill.