Vi spiller Killzone 3

Xylofonen i Sunday Morning durer i et behagelig tempo. Kontrasten til de branngule, stirrende øynene på storskjermen er slående. Litt senere rammer Velvet Underground inn verdens første kikk på Killzone 3 enda bedre. Et collage av de nye, brutale nærkampsangrepene ruller over skjermen. En Helghast-soldat får en støvel i fjeset og en velplassert kniv. Shiny, shiny, shiny boots of leather...

Etterpå har jeg en Dual Shock 3 i neven, og føler nesten hvordan raketten suser forbi min venstre øreflipp. I et millisekund blir jeg redd for at den skal suse gjennom skjermen, blåse av meg 3D-brillene og ødelegge den hollandske kinoen der Killzone 3 presenteres. Kinoen klarer seg. Men ikke Helghast-soldaten som forsøker å sprenge meg i tusenvis av biter. Jeg drar nemlig på meg jetpacken, booster gjennom luften for deretter å angripe han med et brutalt nærkampsangrep. Killzone 3 har en haug med nyheter, og 3D er bare en av dem.

Siden keiser Visarie måtte bite i Helghan-gresset mot slutten av Killzone 2 har kjerneladningen som ble avfyrt gjort planeten til et desto mindre gjestfritt sted å leve på. Ingen sentral autoritet er å spore opp, og i maktvakuumet har to gigantiske stygginger gått til kamp om lederskapet.

Under intervjuet med Han-Bart Van Beek, art director på Guerilla, spør jeg om maktkampene i Killzone 3:

- I Killzone 3 står du fast mellom to parter som bruker ulike strategier for å komme til makten. Den ene lederen satser på ren påstyrke og tilgang til store militære ressurser på Helghan, mens den andre benytter seg av industri og nye våpen. Det vil atså si at en haug med ny Helghansk teknologi blir tilgjengeliggjort i Killzone 3.

Midt i kaoset står menneskene. Tanken er at vi skal komme enda tettere innpå Helghastene denne gang, og forståelig nok gjør 3D-brillene mye av jobben her. Når jeg tester Killzone 3 i 3D er det en smakfull opplevelse og noe som faktisk tilfører noe til spillet, til forskjell fra å være en overdreven gimmick-greie.

Rifla stikker så smått ut fra skjermen, men Guerrilla har til gjengjeld lagt hovedfokuset på dybde. Omgivelsene er det mest imponerende av 3D-effektene, og når jeg hopper mellom isflak i de nye vinterbanene føles det virkelig som å besøke en ny verden. Oppløsningen på 3D-verdenen var riktignok veldig lav da jeg fikk teste det - det kreves nemlig ekstra prosessorkraft for å rette opp de to bildene som trengs for 3D - men dette lover Guerrilla å fikse på før utgivelsen.

Jeg får til og med anledning til å suse rundt med spillets jetpacker, eller jump packs som de kalles i Killzone 3. Helghastene selv er utrustet med disse, og når jeg knerter en av dem kan jeg stjele og slenge på meg rakettryggen. Jump packs har begrenset med flyvetid, men jeg kan aktivere en boost i luften for å lette på ferden.

Krigende på en isbane der Helghastene har en haug med fabrikker blir jeg plutselig angrepet av tre-fire soldater. En bikkjekamp ser dagens lys, og det er fantastisk morsomt å sveve rundt og sikte på fiendenes jump pack-tanker. På samme måte som Halo: Reach kan svevingen bli enda morsommere om man kan benytte seg av det i flerspilleren, noe Guerrilla ikke vil fortelle noe om enda.

Killzone 3 kommer til å ha enda større baner enn forgjengeren, lastet med enda mer variasjon. Om man skulle kritisere Killzone 3 for noe var det at de (riktignok stilfulle) fargevalgene ikke var av den mest varierte sorten. Jeg fikk bare se og spille i et vintermiljø, som opptrer i spillets fjerde bane, men Guerrilla strekker seg så langt at de lover oss jungler fylt til randen med fosforlys.

Man har finjustert grafikken enda mer i Killzone 3, og den briljante bruken av lyseffekter fra toeren er enda mer overbevisende og estetisk korrekte enn forrige gang. Under mitt intervju spør jeg om vi kommer til å føle oss mindre overveldet når Killzone 3 kommer, ettersom forgjengeren ble lansert til en helt ny konsoll.

- Vi har riktignok ingen ny maskinvare denne gang, men på den andre siden har vi blitt enda flinkere til å takle Playstation 3 siden forrige utgivelse. Sist brukte vi 60-70 prosent av hva Playstationen hadde å by på, mens vi har siktet oss inn på 90-95 prosent denne gang. Killzone 3-motoren er også 59 prosent raskere enn den vi brukte i det forrige spillet, forteller Van Beek.

En annen nyhet er Brutal Melee Kills, noen ordentlig voldsomme nærkampsangrep du kan aktivere når du kommer litt for nærme Helghastene. Når jeg tester dette utrustes jeg med uendelig helse for å kunne nærstudere brutalitetene. En Helghan peprer desperat mot meg, og idet jeg nærmer meg han dukker et L1-symbol opp på skjermen. Jeg trykker fort, kameraet finner veien mot min sjanseløse motstander og en velanimert sekvens aktiveres. Kniven plasseres i det oransje øyet og tar noen reale omdreininger. Brutalt, men på et så overdrevent nivå at det meste resulterer i latter og ikke ubehag. Jeg spør Van Beek om 3D-valget har en sammenheng med satsingen på nærkampsangrep.

- Ikke direkte, men de blir heftigere i 3D. Det gir en besk følelse å se kniven rotere ut i det uendelige, for eksempel. Men vi har alltid hatt lyst til å satse mer på nærkamp. I Killzone 2 fantes det elementer av det, men det var ganske elementært - det var ikke mer enn å knuffe litt med våpenet. I Killzone 3 er det animert på en smidig måte, og det var veldig morsomt å jobbe med.

Killzone 3 er oppfølgeren til et av fjorårets beste spill, og har allerede fått bøttevis av oppmerksomhet fra oss i redaksjonen. Vi kunne nøyd oss med det trygge "mer av det samme"-prinsippet, men nyhetene er flere og friskere enn hva vi turde å håpe på. Når Guerilla nevner at krigen kommer til å føre oss mot verdensrommet mot spillets slutt når hypemeteret for Killzone 3 offisielt sitt toppunkt. Med romferder og jump packs vil nok Killzone 3 kunne stå sikkert på sine egne ben - og samtidig fly høyt.