Call of Duty: Black Ops 2

Når jeg igjen slår opp dørene til Treyarchs hovedkvarter i solfylte Santa Monica er det med litt andre forventninger enn i fjor: Forrige tilskudd i suksesserien Call of Duty, nevnelig Black Ops, endte nemlig opp med å bli det raskest selgende spillet noensinne, og satte for alvor det California-baserte selskapet på verdenskartet.

Greit nok, de har lenge puslet med franchisen i form av Call of Duty 3, World at War, Big Red One og Modern Warfare 3, men med Black Ops tok de på flere måter større sjanser enn tidligere. Den største var uten tvil historien, som i motsetning til tidligere krigsoperaer, spant rundt en fiktiv virkelighet med utspring i Cuba-krisen.
Dette fortellertekniske grepet tas, ikke overraskende, med videre til Black Ops 2, som vil bli en direkte oppfølger til forgjengeren.

Besøkets mest positive overraskelse kommer følgelig i form av den grundige og omgrepne innføringen i konteksten for handlingsforløpet. Tidligere Call of Duty-spill har kanskje ikke vært storstilte dramaer i spillbar form, men det betyr ikke at det trenger å fortsette slik. I forkant av presentasjonen blir vi pent skyflet inn i det som mest av alt minner om en høyteknologisk bunkers, men som i realiteten er et godt oppusset møterom. Studiosjef Mark Lamia slentrer avslappet inn før han introduserer seg og sine kolleger, og høflig spør: - Så. Har noen av dere hørt om Rare Earth Minerals?

Av den lille gruppen spente spilljournalister i salen, nikket ingen ja. Mark Lamia smiler lurt og forklarer: Rare Earth Minerals er en gruppe mineraler som benyttes i produksjonen av nærmest all teknologi vi bruker i hverdagen: smarttelefoner, brødristere, datamaskiner, høyttalere. Militært utstyr er spesielt avhengig av disse mineralene, og ville ikke latt seg utvikle uten de viktigste mineralbaserte komponentene.

Hvorfor blir ikke dette tatt opp oftere i det offentlige rom? Det har ikke vært veldig aktuelt. Inntil nå. Faktum er nemlig at Kina sitter på 95% av verdens Rare Earth Minerals-beholdning, en omfattende milliardindustri med eksport til hele verden. USAs president Barack Obama uttalte nylig at tiltak ville iverksettes om Kina satte begrensninger og premisser for eksporten - og voila, vi begynner å skjønne hva konflikten i Black Ops 2 vil dreie seg om.

Treyarch-toppen fortsetter med å utbrodere om all researchen som ligger til grunn for historien, og nærmest hamrer inn hos oss viktigheten av "plausible authenticity"; et uttrykk som ligger til grunn for hvordan utviklerne skal utforme både plot og spilldesign. På norsk ville vi sagt noe som "sannsynlig autentisitet", det vil si noe som dreier seg om en fiktiv konflikt eller hendelse, men som har dype røtter i virkeligheten.

I Black Ops 2 har valget falt på år 2025, året der krigen om denne industrien har brutt ut for fullt, og erkeskurken Mendez har utnyttet fremtidig krigførings største svakhet: overstyring. Hacking. I en fremtid bemannet av autonome roboter og droner, er det alfa og omega å ha kontroll over disse, noe Treyarch-sjef Mark Lamia hadde satt av tre timer til å forklare nærmere. Vevd inn i denne presentasjon supplerte han også med innspill om selve manuset, hvor svært mye fokus var lagt på menneskeligheten ved den "perfekte" erkeskurken, i samme liga som Heath Ledgers Joker i The Dark Knight, og av hvem manuset er skrevet: David S. Goyer, manusforfatter for Batman Begins. Lovende.

Det neste på agendaen var å få en kikk på hvordan fremtidens Black Ops utfoldes i aksjon. Gameplay-filmen viste et oppdrag satt til Los Angeles - et Los Angeles under angrep, attpåtil - hvor man som soldat anno 2025 kjemper seg frem på slagmarken med effektive leketøy for hånds. En av disse var en snikskytterrifle som både kan se og skyte tvers igjennom vegger, det andre en "fleksibel skjerm" eller et kontrollpanel som rulles rundt håndleddet, slik at spilleren kan beordre kampdroner til å angripe eller trekke seg tilbake.

Selve spilldesignet og flyten i skuddvekslingene levner ingen tvil om at det er Call of Duty vi spiller, men det er likevel tydelig at omgivelsene og figurene har fått seg en grafisk overhaling. Detaljarbeidet er tatt steget videre, og jeg kan vanskelig tenke meg noen bli drepende misfornøyd med innsatsen Treyarch legger i dette.

Lamia bryter opp og snakker ivrig videre. Etter en kort forklaring på hvorfor det er for tidlig å røpe mer rundt flerspilleren, tett oppfulgt av en bemerkning om at "dobbelt så mange zombier" og "dobbelt så mange spillere" vil være blant nyhetene i zombie-modusen, løfter han sløret for et nytt tilskudd i Black Ops-pakka: spillmodusen Strikeforce. I min streben etter å forklare hva Strikeforce minner om, er det nærmeste jeg har kommet Commander-rollen i Battlefield 2 og Battlefield 2142.

Fra fugleperspektiv tar du kontroll over et segment av slagmarken, og kan her gi enhetene dine respektive kommandoer. Ved å velge en av soldattypene (en med eksplosiver, en med rifle, en mech, en support, osv) fra dette perspektivet, kan spilleren overta soldaten og spille rollen i førstepersonsperspektiv. Ved å bytte mellom roller og kontrollere slagmarken, skal forskjellige delmål oppfylles - som for eksempel å plante fire bomber der og der eller enkelt og greit bare holde fortet.

Verken gameplay-demonstrasjonen fra Los Angeles eller smugtitten på Strikeforce ga meg nok å gå på hva noen forhåndsdom angår, men begge viser definitivt vinnerpotensial. Den hektiske følelsen av å befinne seg midt oppi en verdenskrig på dens mest avgjørende stadier, å være en del av de største vendepunktene, er fortsatt intakt, men nå enda mer "Black Ops-styled", som Treyarch kaller det.

Det mange kanskje overså når det gjaldt Black Ops var nettopp historien og stilen, den største forandringen i serien siden Call of Duty 4, og det er den jeg sitter igjen med et størst inntrykk av. Der man har Call of Duty-fanatikere på den ene siden og svorne motstandere på den andre, befinner nok også mange seg midt imellom, og dere vil nok være mer åpne når jeg hevder at det mest spennende med Black Ops 2, er historien.

Det har ikke nødvendigvis sin årsak i nyheter som at spilleren skal kunne påvirke krigens utfall og må ta viktige valg underveis, men snarere konflikten: Uvurderlige mineraler. Singapore, Kina, Jemen, Los Angeles. En visjonær sosiopat/erkeskurk. År 2025, krigføring i en tid der måten vi kriger på har endret seg drastisk, men ikke i utakt med dagens samfunn. Konspirasjonsteorier. Et alternativt syn på Den kalde krigen.

Alt dette ligger til grunn for at Black Ops 2 skal bli en verdig oppfølger... nå er det kun utførelsen det står på.