Åpent landskap
Vi har tatt en titt på åpne verdener i spill og snekret sammen en artikkel om muligheter, konsekvenser og frihet...
På et tidspunkt var jeg fornøyd med smale, trange områder. De bekmørke korridorene i Quake var en av mine favorittmiljøer. Jeg vandret gjennom skumle kjellere og monsterfylte katakomber. Jeg gikk langs en tydelig forhåndsbestemt linje, og det var ikke mulig å gå sin egen vei.
For min del var det Grand Theft Auto som forandret alt. Det fantes allerede spill med store, åpne områder og mer dynamiske geometrier i flere år før DMA Designs første spill i den nå høyt elskede serien ble sluppet, men ingen av dem fanget meg på samme måte.
I ettertid er det lett å se tilbake på Grand Theft Auto som et dårlig spill. Det ble forsøkt å forby spillet i både USA og England, og Houser-brødrenes første spill fikk langt mer oppmerksomhet enn det egentlig hadde fortjent. Grafikken var middelmådig, gameplayet var ikke gjennomtenkt og kjedelige oppdrag manglet variasjon. Men friheten var fantastisk. Jeg tilbragte flere måneder bak rattet i biler jeg rappet fra intetanende sjåfører på vei til jobb. Jeg nøt livet som skurk.
Jeg har alltid vært veldig glad i arkadespill, der flere av titlene er av enklere slag en typiske konsollspill. Lettilgjengelige racingspill eller hardtslående actionspill kommer alltid å ha en plass i hjertet mitt. Jeg er glad i spill som ikke krever for mye av tiden din, og som du kan sette deg ned med i en halvtime for å få et miniavbrekk fra hverdagen. Nå om dagen har frihet tatt arkadespillenes plass som virkelighetsflukt, og i blant fanger friheten meg i flere dager av gangen.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er blant spillere å gjøre som jeg gjør når en åpen verden blir presentert framfor meg. Jeg starter opp Saints Row The Third, Just Cause 2, Crysis, Grand Theft Auto IV eller Red Dead Redemption, og sekundet figuren min tegnes inn i spillverdnen plukker jeg opp et par dynamitter, en megakjapp doning (eller hingst) og begynner å lage et leven uten like. Og alt bare for å se hva som vil skje. Og det samme skjer nesten aldri. Jeg kan binde fast en politibil med et jetfly og dra dem med meg opp i luften i Just Cause 2 så mange ganger jeg bare orker, men spillet vill alltid reagere på forskjellige måter.
Om jeg rapper en lastebil med septiktank og spruter dritt på folkemengden utenfor en kafe i Saints Row 2 kommer ulike ting til å skje hver gang. En gang dukket purken opp fra feil retning og ble dermed druknet i menneskelig avføring (barnslig moro, jeg vet). Purkebilen surrer av veien og velter inn i min truck, før den eksploderer og hele blokken blir dekket med bæsj.
I Grand Theft Auto IV: The Ballad of Gay Tony kan de mest bisarre ting skje. Ved et tilfelle hadde jeg knivstukket en pølseselger og plassert meg bak pølsebuen med mine våpen trykt gjemt i jakkelommene. Folk kom opp til buen for å få kjøpe seg frokost og etter en liten stund skjøt jeg dem i ansiktet med min medbragte hagle. Barnslig, og kanskje jeg til og med er litt gal, men dette er latterlig morsomt. Før jeg visste ordet av det sladdet selvfølgelig tre politibiler rundt hjørnet og åpnet ild mot den skyteglade pølseselgeren.
Men før jeg rakk å trykke på avtrekkeren svingte to gjengbiler innom og begynte å skyte mot politiet. Den ene bilen velter og begynner å brenne, mens den andre fortsetter å skyte. Da sluttet purken å bry seg om meg, og fokuserte heller ilden sin mot våres felles fiender mens jeg sto bak min pølsebu og nøt synet av en real skuddveksling som jeg ikke engang var en del av selv.
Nå hører jeg trolig ut som en sinnsyk og voldelig gærning som liker å drepe uskyldige fotgjengere i sandkassespill til enhver tid. Så ille er det heldigvis ikke. Det hender ofte at jeg fyrer opp Red Dead Redemption bare for å ri ut på den solfylte prærien og jakte bøffel, eller Just Cause 2 for et par minutters hvile hengende fra halen på et passasjerfly mens jeg nyter utsikten. Jeg kan kjøre båt i 20 minutter før jeg finner en liten øy jeg ikke tidligere har vært på. Det tok meg hele to uker å finne den Lost-inspirerte øyen i den svenskutviklede oppfølgeren, men når jeg gjorde det var lykken stor.
Denne friheten er det mest vanedannende jeg vet om når det kommer til spill. Jeg klarer ikke slutte. Det er alle mulighetene, og alle de forskjellige og unike konsekvensene av dine handlinger som aldri slutter å fascinere meg.
For rundt ti år siden pratet jeg med en utvikler om romslige spillelementer. Om spillverdener som lever og fungerer - uansett om spilleren står i midten og skyter forbipasserende tanter eller ikke. Og der er vi i dag. Det finnes utrolig mange veldesignede spillverdener som skaper en følelse av at spilleren bare er en liten brikke i et mye større puslespill, istedet for en hovedattraksjon i en by med syltynne polygonvegger hevet kun for å huse spillerens mest voldelige stunder.
Dette er ting jeg ser på som kjempeviktig for spillenes utvikling, og noe jeg i aller høyeste grad vil at verdens fremste utviklere fortsetter å satse på. For øyeblikket ser det ut som trenden er å gi spilleren lite spillerom, med veldig lineære verdener og istedet regissere en filmatisk verden som stinker av Hollywood. Jeg vil heller at vi skal gå den andre veien. Jeg vil ha mer frihet, mer levende verdener, flere muligheter og enda flere spektakulære konsekvenser.
Jeg vil regissere min egen historie. Skape min egen lille actionfilm med mine egne handlinger. Actionspill som holder spilleren i hånda hele veien gjennom som en streng barnehagelærer finnes det nok av, og det er sjeldent opplevelser som huskes i ettertid. Men spill med en levende og dynamisk verden rik på muligheter glemmer jeg aldri. Jeg trives best i det åpne landskap, det er det ingen tvil om.
Skrevet av: LeZimen2012-07-02 19:24Veldig stor fan av åpne sandkassespill selv og både Red Dead Redemption og GTA IV har holdt meg fanget i lang tid. Selv tre år etter lanseringen av GTA IV hendte det flere ganger i løpet av uka at jeg fyrte det opp igjen kun for å ta meg en kjøretur eller sprenge ting til hinsides.
Er det et spill som for min del virkelig tok, og fortsatt tar kaka, er det definitivt GTA SA. For en enorm frihet spilleren hadde til å gjøre omtrent hva som helst. Da dette kom i 2005 var det helt sjukt. Det er fortsatt rimelig sjukt, selv syv år etter release. Spiller merker dessverre alderdommen sin på mange måter. Grafikken, bilfysikken, skytinga osv. ble overgått for flere år siden, men dette er fortsatt for meg et spill jeg holder veldig kjært. Helt klart et must å ha liggende på harddisken når fritida og helgene ankommer forsvaret også.
Skrevet av: sowns2012-06-29 17:14Jeg er stor fan av sandkassespille men jeg må si meg enig med The Hertic i at det ofte blir tomt og lite detaljert. Skyrim er dog en av de få som ikke er slik.
Skrevet av: Joelspeanuts2012-06-25 15:55Frihet er ofte et gode. Liker frihet, men ingen frihet uten ansvar heter det seg. Ikke det at friheten i spill som det snakkes om her og friheten i samfunnet med ytringsfrihet og det hele kan kalles den samme. Jeg ville bare si at også i spillverdenen prøver jeg å unngå å skade og drepe sivile og uskyldige. Samvittigheten min følger med inn i den virtuelle verdenen.
Å gå på mordtokt f.eks. bak pølseboder bare fordi man kan blir for platt og barnslig for min smak. Min avatar skal speile meg selv... så langt det lar seg gjøre (med tanke på story, cutscenes osv).
PS Grammarnazisme: Et sted her i teksten sto det "vill" der det skulle stå "vil"
Skrevet av: The Heretic2012-06-21 23:58Jeg foretrekker spill med lukkede omgivelser. Atmosfære, detaljrikdom og estetikk kommer lukkede omgivelser til gode fordi det betyr mindre omgivelser å designe og derfor mer tid til å skape et kvalitativt kontra kvantitativt design. Jeg kan trekke frem spill som BioShock, Singularity eller Mass Effect for å understreke essensen til et kvalitativt design.
Spill som GTA IV, Just Cause eller Fuel tilbyr store åpne verdener, men er ofte blottet for kunstnerisk subjektivitet. De tilbyr verdener med store og åpne områder, men klarer ikke skape en unik atmosfære fordi designet føles tomt og meningsløst.
De åpne spillene har klart å tilnærme seg et kvalitativt design i større grad enn før. Skyrim er et slikt type spill fordi alle hulene, ruinene og stedene som fungerer uavhengig av den åpne verdenen i Skyrim kan tilby et særegent og unikt design. Den åpne verdenen i Skyrim er også et steg i riktig retning fordi det tilbyr områder og steder man kan besøke som er unikt designet som noe kunstnerisk fritt og ikke etter faste rammer eller områdsgenererende kode.
Skrevet av: GamingOverdose2012-06-21 23:32Haha, kjenner meg godt igjen med det du kort skrev om Far Cry 2. Husker jeg faktisk var redd for å gå på veiene ettersom det kjørte patruljer over alt som umiddelbart drepte deg når de kjørte på deg og de hersens outpostene man kom over i hvert eneste kryss. Meget synd, tenker jeg ville likt Far Cry 2 mye mer, hadde det ikke vært for det.
Skrevet av: Kakashi sensei2012-06-21 21:52Liker åpne verdener selv, men det er viktig med mye fengende innhold, ellers blir man fort lei. En personlig favoritt fra min side er Oblivion.
Skrevet av: Bernt Erik2012-06-21 15:31Frihet i spill er også noe jeg setter stor pris på. Det spillet som for meg åpnet opp denne interessen var FarCry. Dette spillet var utrolig da det kom og var i mine øyne langt forut sin tid. Fra da av var jeg hele tiden på hugget etter spill med stor frihet og da Crysis kom var jeg nok en gang i syvende himmel.
Frihet i spill hvor man selv kan bestemme er noe jeg liker godt og nå gleder jeg meg stort til FarCry 3 som ser like fritt ut som begge de to andre spillene
Skrevet av: rageface2012-06-21 12:14digger sandkase, men med måtehold. arkham city mener jeg er et godt eksempel på et mesterlig utført sandkassespill, alltid masse å gjøre, og likevel kan du også ta deg tid til bare å kødde rundt og leke batman/spiderman mens du banker dritten ut av forbrytere eller bare svever over byen.
men må også si at jeg er veldig gad i uncharted. uncharted 3 er jo et veldig stramt spill, og selv om det ikke hadde skadet med mer frihet, passer det spillet veldig godt med tanke på at det som gjør uncharted så bra er den sinnsyke actionen.
så det kommer helt an på spillet, men om alle spill hadde hatt mer frihet, ville det ikke vært en uting.
Skrevet av: albaga2012-06-21 11:13Elsker frihet. Skyrim er et veldig godt eksempel på det. Der kan du egentlig gjør hva du vil og konsekvensene følger. Jeg vil ikke si at R&C eller Sly hadde den beste friheten, men jeg elsket de. Har også prøvd Just Cause 2. Fantastisk spill!
Skrevet av: Duckislate2012-06-21 09:56Synes som regel sandakssespill er ekstremt morsomme...
Citerer sonic og link:Blir ofte fort lei av sandkassespill, men enkelte spill med fokus på utforskning har klart å fange meg.
...men kjenner meg igjen i det også. Har man en enorm verden uten noe å gjøre blir det kjedelig, et sandkassespill bør ha nye og spennende gjøremål spredt over hele verdenen.
Er stor fan av Crysis` store åpne verdener som gir rom for frihet i historien, og flere andre spill har også fanget min oppmerksomhet. Eksempelvis er det alltid noe å gjøre i de store verdenene i Assassins`Creed og Sly 2.
Er selfølgelig stor fan av andre sjangere også, som ikke har store vedrener, men heller frihet og spenning over mindre områder. Half Life 2 er jo et eksempel, der det er utrolig mye å utforske, selv uten enorme verdener det er lett å gå seg vill i. Det er definitivt et av mine absolutte favorittspill.
Skrevet av: SteelyDan2012-06-21 02:12KJEMPEBRA artikkel!!!
Kunne ikke vært mer enig. De spillene jeg elsker mest er spill som Assassins Creed spillene, Fallout spillene (ja, jeg vet det er mye bugs med de =P), Red Dead Redemption og selvfølgelig Borderlands og Batman spillene. Kan nevne fler, men dette holder vel. Som Petter skriver; Lineære spill husker man sjeldent lenge etter man er ferdig med de. Jeg for min del husker f.eks ikke noe av storyen til NOEN av CoD-spillene. Disse syns jeg er gode eksempler på spill som kan være kule å spille der og da, med en god dose action og spenning. Men dette holder ikke i lengden i min mening. Folk kjøper jo tross alt Cod-spillene for multiplayer-delen. Og det er jo her spillene fungerer (for det meste).
Dette er forresten mitt første innlegg som ny bruker på GR, men elsker Gamereactor, og følger alltid med på siden deres =) Er ikke alltid jeg får tak i bladet da men.
Skrevet av: Elektro Banana2012-06-20 23:41Elsker sandkasse spill!
Mafia 2 er også et spill jeg vil kalle meningsløs frihet, man er nesten pliktet til å følge storyen. Man har en stor by man ikke får lov til å utforske.- Skrevet av: Tomma2012-06-20 23:13meget bra skrevet. kudos til skribenten!!
Skrevet av: sonic og link2012-06-20 19:41Blir ofte fort lei av sandkassespill, men enkelte spill med fokus på utforskning har klart å fange meg.
Eksempelvis Xenoblade, der man får XP for å finne nye steder.
Skrevet av: The Cookiemonster2012-06-20 19:17Citerer GR:Far Cry 2 er et perfekt eksempel på meningsløs frihet. Alle husker vel de konstante checkpointsa hvor fienden alltid lå å ventet på deg, uansett hvor mange ganger du har kjørt forbi og skutt alle der bare fem minutter tidligere.
.... og nettopp derfor fikkd et spillet kun 2 timer av meg.
Skrevet av: Robin Høyland / GR®2012-06-20 17:12Citerer Creteck:Sandkasse spill har alltid vært mine favoritt spill, men jeg er også stor tilhenger av spill med god historie og variasjoner. GTA: San Andreas er selvsagt min favoritt innen sjangeren, det har en fantastisk historie, godt gameplay, bedre stemmeskuespill en flere av de nyere spillene der ute..og så klart den mest fantastiske åpne verdenene innen spill noen sinne.
BTW jeg er litt lei av å lese "Read dead Redemption" på GR...
Helt enig, San Andreas er mitt favorittspill gjennom tidene. Helt fantastisk. Forhåpentligvis beveger GTA V seg i den retningen, i motsetning til det vi fikk i GTA IV.
Skriveleifen du nevner er forresten fikset. Takk
Skrevet av: Creteck2012-06-20 15:35Sandkasse spill har alltid vært mine favoritt spill, men jeg er også stor tilhenger av spill med god historie og variasjoner. GTA: San Andreas er selvsagt min favoritt innen sjangeren, det har en fantastisk historie, godt gameplay, bedre stemmeskuespill en flere av de nyere spillene der ute..og så klart den mest fantastiske åpne verdenene innen spill noen sinne.
BTW jeg er litt lei av å lese "Read dead Redemption" på GR...
Skrevet av: Parkour Gamer2012-06-20 14:06Elsker sandkassespill, men andre sjangre er likevel veldig gode.
Just Cause 2 hadde en fantastisk frihet, selv om resten av spillet ikke var like bra.
Spiller Red Dead Redemption atm ;D
Lagt til 2012-06-20 14:08:
Men når det gjelder spill der verdenen lever sitt eget liv, synes jeg Skyrim er vinneren.
Jeg kan møte på en turgåer, slår av en prat med ham, og han forteller meg at han er på vei til f.x Dawnguard.
Da jeg, mange timer senere, er i Dawnguard på en quest, kan han plutselig komme slentrende inn på vertshuset for å hilse på meg.
Skrevet av: civicshelf2012-06-20 13:11Synes sandkasse spill ofte er de beste.
Fallout er jo er prakt eksempel på nettopp dette
Skrevet av: ElGamer2012-06-20 13:00Kunne ikke vært mere enig en det som står her. Flere av de beste spilla som finnes er de med en åpen verden som gir stor frihet.
Sitere
Hvilket spill blir størst i sommer?
