Da Nintendo først lanserte 3DS i april 2011, var det ikke alt som gikk slik det over hundre år gamle selskapet kanskje hadde håpet. Heldigvis for den Japanske spillgiganten tok salget seg opp en stund etter utgivelsen, og snart satt de med markedets mest populære konsoll.

Nå har de laget enda en. Nintendo 3DS XL er en større utgave av samme konsoll, og i dag fikk vi denne levert på kontoret. Etter en real økt med hardtesting kan jeg fortelle deg om konsollens sterkere sider, i tillegg til noen av de mindre imponerende elementene.

Først og fremst er konsollen en god del større enn originalen. Som jeg sa i Circle Pad Pro-testen for noen måneder tilbake, er den originale litt liten for mine svære hender. Nintendo 3DS XL løser dette problemet, og for å gjøre grepet mer behagelig er også kantene blitt rundere, slik at de ikke graver seg inn i håndflaten.

Konsollen har også blitt penere å se på. Som sagt har kantene blitt rundet av, og overflaten er prydet med en flott matt sølvfarge. Det sørger for at fingeravtrykk ikke vil være et problem, og i tillegg ser den heller ikke ut som et Fisher Price-leketøy lenger. Skjermene har blitt 90% større begge to, og har du brukt litt tid sammen med originalen vil dette være en stor forskjell.

Skjermen har kanskje blitt større, men hva har dette å si for bildekvaliteten? Nintendo har ikke gitt skjermene høyere oppløsning, så alt du ser på skjermen vil kun forstørres i stedet for å gi deg et bredere bilde. Dette innebærer dessverre at visse elementer mister litt kvalitet. Ikonene på hovedmenyen for eksempel, er laget for en mindre skjerm. Når du da tar de samme ikonene og setter de på en større skjerm med tilsvarende oppløsning blir kvalitetsforskjellen ganske tydelig. Det er ikke så merkbart når du spiller, spesielt med 3D-effekten skrudd på, men i menyer også videre blir det ofte veldig lett å legge merke til.

Nintendo 3DS XL kommer kun med én analogspak. Dette er mildt sagt sjokkerende, men det har vi visst siden den ble annonsert. Analogspaken har fått en veldig liten overhaling. Den er mer eller mindre like stor som originalen, men den har blitt en smule glattere. Glatt nok til at tommelen sklir av en gang i blant. Jeg er derimot sikker på at dette er en vanesak.

A, B, X- og Y-knappene har ikke fått noen slags form for oppgradering, men Start, Home- og Select-knappene derimot har blitt mye større og lettere å trykke inn. Samtidig er de såpass myke at det hender du trykker dobbelt fordi du trodde du ikke trykket hardt nok første gangen. 3D-slideren er plassert på samme plass som før, men når du skrur den helt av, låses den i posisjon, slik at den ikke sklir opp av seg selv når det går litt vilt for seg. Jeg har ikke ord på hvor mange ganger jeg har trodd at 3D-effekten var skrudd av på min originale 3DS, helt til batteriet tok slutt og jeg innså at slideren såvidt sto på.

Alt i alt er dette den samme konsollen, men likevel mener at den er et bedre alternativ. Jeg liker de større skjermene til tross for bildekvaliteten, og jeg kan lære å leve med en litt glatt analogspak. Konsollen ligger bedre i hendene, og jeg har det rett og slett mer komfortabelt når jeg spiller på 3DS XL enn originalen. At konsollen selges uten ladekabel er merkelig, og jeg fatter ikke hvorfor Nintendo har valgt å droppe den - så hvis du planlegger et kjøp, sørg for at du snapper med deg en kabel i butikken.

Foto: Måns Hegevall