Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook
ARTIKKEL

Slik var JourneyCon 2013

Det var i de dager rundt 23 november at pilgrimmer fra fjern og nær valfartet til JourneyCon. De brakte med seg CD-ROMer, bøker og t-skjorter, og presenterte dem til Red Thread Games for signering. Det ble tatt bilder, klemmer ble utdelt og ord ble utvekslet. Latter og applaus fylte salen på NITH og alt var godt. Så ble det med ett stille. John Walker av slekten Rock, Paper Shotgun inntok podiet og med noen få ord startet han en seanse som skulle vise seg å vare i seks timer.

Drømmefall Kapitler
Dette er en annonse:

I løpet av disse seks timene fikk vi et grundig innblikk i hva RTG har drevet med siden sist vi snakket med dem. De har ikke ligget på latsiden, for å si det sånn! De har produsert figurer, steder, bygninger og musikk. De har pønsket ut finurlige gåter og problemer, og svarene og løsningene på disse. De har skrevet dialog, hyret inn skuespillere og spilt inn stemmer. Og alt dette fikk vi ta en titt på, samt diskutere med RTG-gjengen. Ikke alt kunne filmes eller tas bilder av, dessverre, men jeg skal prøve å male et ordbilde av de mest interessante bitene.

Dette er en annonse:

Vi begynte med en avansert introduksjon til Drømmefall Kapitler, hvor det ble vist nye figurer som kom til å dukke opp i spillet (Blant annet eieren av vertshuset The Cock and Puss, og Tim Gunn). I tillegg ble det hintet til hvem den tredje hovedfiguren er, via en gåte som besto av flere bilder, blant annet av en radio, en fugl og viserene på en klokke (Martin Brusgaard forsikret oss om at det ikke var Radiobird). Så hoppet vi videre til Europolis, hvor jeg kan avsløre at man kan jage duer og sende små roboter på selvmordsoppdrag, hvis man vil det.

Drømmefall Kapitler

Derfra dro vi videre til Friar's Keep hvor Kian Alvane sitter og venter på sin egen henrettelse. Vi fikk et innblikk i tankene hans, samt se ham ble hjulpet ut av fengselet av en arrete kaptein med trebein. I løpet av gjennomspillingen fikk vi også en forsmak på hva slags finurligheter Martin har pønsket ut for oss. Og la meg bare si at det kanskje er lurt og sette seg ned å se alle sesongene av MacGyver før spillet kommer ut, med mindre det faller seg naturlig for deg å kombinere en kost med en pute for å dirke opp en dør. Ikke det? Det gjør det for Martin Brusgaard.

Etter dette fikk vi høre musikksnutter fra spillet og så få forklart av komponisten, Simon Poole, hva han har tenkt. Simon Poole er en artig kar som ikke er redd for å eksperimentere. Noen av lydene til spillet har han produsert ved å bruke en fiolinbue på en lampe, en sprettball på pinne på en cello og ved å ta opp lyden fra Oslo Flytog.

Seansen ble avsluttet med en liten nugget med informasjon om The Longest Journey Home, som RTG kommer til å lage etter Drømmefall Kapitler. Det blir et klassisk "pek-og-klikk" eventyrspill med håndmalte bakgrunner, som kommer til å avsløre hva som skjedde med April Ryan mellom Den Lengste Reisen og Drømmefall.

Dette er en annonse:
Drømmefall Kapitler

Det som slo meg mest med spillet, og JourneyCon, og RTG generelt er humoren og varmen og kjærligheten de har til spill og spillere. Gjengen tar seg god tid til fansen, blir med på bilder og signerer uortodokse ting. Jeg trodde et øyeblikk det var pupper som ble signert, men det viste seg seinere at det bare var på t-skjorta. De stiller villig opp på intervjuer med nervøse spilljournalister og husker dem igjen fra forrige gang. De er utrolig engasjerte, og svarer utfyllende på alle spørsmål, selv når svaret på spørsmålet er "nei".

De lager særs vanskelige quizer (jeg kunne svare på omtrent 3 av 30 spørsmål...tror kanskje det er på tide men en ny gjennomspilling eller to) og kommer med spøker om peniser. De tar godt vare på fansen sin og vil at alle skal ha det best mulig. Selv om JourneyCon led av et par barnesykdommer og trøblete teknologi, gjorde det ingenting. Å se Ragnar knote seg gjennom Den Lengste Reisen var verdt det. Blir det flere JourneyCons anbefaler jeg alle å ta en tur. Det er en hyggelig og sjarmerende affære for alle, uansett alder, kjønn og nasjonalitet.

Dette er en annonse: