Norsk
Gamereactor
artikler

Lindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinen

Lindsey Stirling var nylig i Oslo i forbindelse med sin andre turné, og Gamereactor fikk sjansen slå av en prat med YouTube-artisten om musikk, spill og norsk natur.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Hun var jenta som i en alder av fem fikk et valg av foreldrene: Fiolintimer eller dansetimer. Da hun fikk USAs øyne rettet mot seg i 2010 gjennom deltagelsen i America's Got Talent, var likevel dette som følger av at hun kombinerte begge deler. Siden den gang har Lindsey Stirling gjort seg bemerket på den store verdensveven som en av de større YouTube-stjernene, og hennes egenkomponerte sang Crystallize kan skimte med over 100 millioner avspillinger.

At en såpass stor internettpersonlighet skulle ta seg tiden med å legge en del av turneen sin til lille Norge føles ikke som et selvfølge, men Stirling gir inntrykk av å trives i Norge.

- Det er flott å være tilbake i Norge igjen, sier Stirling, som var her for første gang under sin første turné for to år siden. - Norge er et veldig vakkert land å besøke. Jeg husker særlig Bergen med de høye, flotte fjellene like ved havet. Det gjorde inntrykk.

Men de høye prisene her i landet unner hun ingen.

Dette er en annonse:

- 22 dollar for et måltid på MacDonald's i Bergen. Jeg ble lettere overrasket, ler hun.

Lindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinen
Foto: Universal Music

De høye prisene har imidlertid ikke hindret Stirling i å komme tilbake til Norge. Her er det nemlig mye inspirasjon å hente, får jeg vite når vi snakker om inspirasjonskilder. Stirling er kjent for å hente sin inspirasjon fra en rekke områder, fra musikaler og filmer til spillbransjen.

- Jeg liker å hente inspirasjon fra hele verden, fortsetter Stirling. - Noe av det beste med den forrige turneen og som virkelig ga meg lyst til å turnere mer, var all den inspirasjonen jeg hentet og så jeg kunne hente fra stedene jeg besøkte. Det gjelder ikke bare naturen her i Europa, men også kulturen. Jeg skulle gjerne lært meg mer om norsk kultur og musikk, sier Stirling, som medgir når jeg spør at hun ikke er sikker på om hun kjenner noe norsk musikk. De norske spillene Den lengste reisen og Drømmefall kjenner hun dessverre heller ikke til, men tar med seg tipset fra en norsk spilljournalist (når Stirling så om noen år lager en Drømmefall-musikkvideo, vet dere hvem dere skal takke...).

Dette er en annonse:

At hun henter inspirasjon fra Norge er ikke bare en floskel, finner jeg ut. Årsaken til at intervjuet ble forskjøvet med en halvtime var nemlig for at Stirling skulle rekke å komme tilbake fra en ekspedisjon oppi den norske fjellheimen.

- Dere kan forvente å se en video med norsk natur om ikke så veldig mange ukene, smiler Stirling.

Det eksakte navnet på stedet hun har vært har hun imidlertid glemt, men ettersom jeg ikke er noe særlig stø i amerikansk geografi selv, ser jeg ingen grunn til å gjøre noe stort nummer ut av det.

Når vi i Gamereactor først har fått sjansen til å intervjue Stirling, må vi selvsagt snakke litt om spill. Hun er jo tross alt en dame som fremfører spillmusikk som en del av repertoaret sitt. Jeg spør henne om hennes spillhistorie og hvilke spillminner hun har.

- Det var den første Nintendokonsollen (NES, red.adm.) som satte det hele i gang, svarer Stirling. - Mor kjøpte den til søsteren min og meg, men vi fikk ikke lov til å spille mer enn én time om dagen. For oss var dette en nærmest hellig time, og dermed ble de timene også noe jeg husker ekstra godt. Det er glade og gode minner for meg. De første spillene jeg kan huske var Duck Hunt og Super Mario Bros., og jeg kan fortsatt huske hvordan vi mer eller mindre hoppet fysisk rundt i rommet når vi trykket på knappene.

Du var med andre ord godt forberedt når Wii endelig ble lansert?, spør jeg da, og Lindsey ler samtykkende.

- Wii var perfekt for meg, ja. Jeg hadde jo trent i tjue år allerede. For meg er de beste spillminnene knyttet til spill som inspirerer samfunn med andre mennesker og kameraderi, spill som knytter mennesker sammen. Fra min egen oppvekst er derfor de beste minnene knyttet til spill som Mario Kart og Mario Party, men også spill som Zelda og Just Dance, spill som jeg har spilt både med og mot familien min.

Lindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinenLindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinen
Foto: Universal Music

At hun nevner Zelda er ikke overraskende. For spillere verden over ble Lindsey Stirling kanskje først kjent da hun spilte inn en Zelda-medley, en medley som også ble brukt av den mexikanske gymastikkutøveren Elsa Garcia Blancas under London-OL i 2012. Jeg spør Stirling hva hun tenkte da hun hørte om dette første gang.

- Min umiddelbare reaksjon var "No way, det er ikke mulig!'" Deretter ble jeg bare skikkelig gira over det hele. De olympiske lekene er et arrangement som forener hele verden, og dette med at mennesker blir bundet sammen er noe jeg også er opptatt av gjennom spill. Det ble en flott måte å understreke poenget på.

Selv om spill binder mennesker sammen, har også spillbransjen en skyggeside. Debatten om kvinner i spillbransjen, enten det er snakk om fremstillingen av kvinner i spill eller kvinners møte med trakassering iblant spillere og spillbransje, har vært et hett tema i sommer. Når jeg spør Stirling om selve diskusjonen som har gått i sommer, må hun medgi at hun ikke helt har fått denne diskusjonen med seg. Men når jeg forklarer i korte trekk hva den handler om, er hun med på notene. Og som musiker har hun smakt på trakasseringen fra to verdener.

- Både i spillbransjen og i musikkbransjen har kvinner en tendens til å bli objektifisert og gjort til seksuelle objekter. Dette har jeg møtt like mye i musikkbransjen så vel som spillverden. Det er mye grums der ute, og det er for eksempel mange av kommentarene på YouTube jeg gjerne skulle vært foruten, sier Stirling, og nevner at hun tenker mye gjennom både fremtoning og sømmelig klesstil for ikke å fremprovosere slike holdninger og tanker hos seerne. - Det er viktig at kvinnene står opp for den de er som person, ikke som et objekt. Vi trenger at flere kvinner står opp på sine egne vegne og står på kravene. Ja, de vil møte trakassering som følger av dette, men de vil samtidig også inspirere andre til å kunne gjøre det samme. Først da kan vi forandre bransjens natur.

Lindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinen
Foto: Universal Music

Avslutningsvis spør jeg Stirling om hvilke planer hun har for fremtiden, og hva slags arbeid vi kan vente å se fra henne i nærmeste fremtid. Vi har allerede fått hint om en video med norsk natur involvert, men hva annet kan hun friste med?

- Det blir lite spill på meg for tiden, men jeg har et sterkt ønske om å spille Dragon Age, sier Stirling. - Jeg har planer om å spille inn et stykke med musikk fra Dragon Age, og har alltid som mål å spille spillene jeg fremfører musikk fra. Spillstykkene vil fortsette å komme sporadisk opp gjennom årene, for det var der det hele virkelig begynte for meg. Jeg har også ønsker om større turneer og å jobbe med etablerte artister, både via YouTube og plateinnspilling - et samarbeid med blant andre Jason Mraz er allerede i gang.

- Jo, også kommer det snart en lenge etterspurt video med en Dr. Who-medley, sier Stirling. En video som burde gi Stirling en enda større fanskare på nett, med andre ord...

Lindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinenLindsey Stirling: Med spilltoner på fiolinen
Foto: Universal Music


Loading next content