Norsk
Gamereactor
artikler

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje

Norske og internasjonale spillutviklere har samlet seg for en todagers konferanse om dataspill og spillutvikling i Bergen, og jammen lurte ikke vi oss inn der også...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er en solfylt, men kald, dag i Bergen. Flere hundre spillutviklere fra inn- og utland har trukket til Magnus Barfot Kino og Konferansesenter for å besøke Konsoll 2014. Der er det duket for to intensive og interessante dager hvor de skal lære om spillutvikling, produktlansering og markedsføring fra noen av bransjens flinkeste mennesker. Gamereactor er selvfølgelig også tilstede for å se hva som rører seg under overflaten i det norske spillutviklermiljøet.

Norsk spillutvikling er i vekst, men vi ligger enda godt bak våre naboer i øst. I Sverige har de blant annet megautvikleren Dice med deres ekstremt populære Battlefield-serie, og Minecraft-utvikler Mojang som nettopp ble solgt for svimlende 2,5 milliarder dollar. Samtidig er spillutviling så stort i Finland, med studioer som Remedy, Supercell og Rovio i spissen, at statsministeren likeså godt innledet spillkonferansen Slush i 2012. Men med omtrent 90 norske spillutviklerbedrifter har vi likevel en stor og variert bransje her i Norge også. Og kanskje er Konsoll-konferansen et steg på veien mot å ta igjen søta bror?

Les også: Nintendo, Extra Credits og Double Fine til Konsoll 2014

Innenfor dørene er det kaotisk. Mange ivrige mennesker har tatt plass i Barfots vrimleområde, og alle venter spent på at dørene til MB1-salen skal åpne. I løpet av konferansen kan de se fram til taler fra navn som James Portnow, Anna Marsh, Leanne Bayley og Alex Trowers, sammen med den norske utvikleren Mattis Delerud fra Team Dos. Samtidig vil det foregå workshops fra bergensbedriften Dirtybit, teknologiveteranen Luke Dicken, Indie Game Girl-grunnlegger Emmy Jonassen og den grafiske designeren Lee Petty. Mange meget gode grunner for spillutviklere til å besøke Bergen på denne kalde høstdagen, altså.

Dette er en annonse:
Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Mange ivrige og lærevillige spillutviklere har tatt plass i Magnus Barfot Kino og Konferansesenter (Foto: Kenneth Flage)

Startet i en samtale med BIFF

Etter hvert blir vi loset inn i kinosalen. Den har 216 sitteplasser, men det er likevel noen som må stå. Spillmakerlaugets Linn Søvig innleder konferansen med en fortelling om hvordan ideen til Konsoll-konferansen startet i en samtale med Bergen Internasjonale Filmfestival rundt dokumentaren Indie Game: The Movie. Hun forteller videre om at reisen fra en stort sett uorganisert utviklerbransje, til Spillmakerlauget, til Konsoll-konferansen og senere til Nasjonalt senter for Spillutvikling, har vært lang.

Søvig overlater så ordet til årets konferansier, eller gamemaster som det kalles her, Yngvill Hopen. Midt oppi arbeidet hennes hos Henchman & Goon, og med en nylig barnefødsel, har hun funnet tid og energi til å være ansiktet utad for hele konferansen. Hun begynner med de praktiske opplysningene.

Dette er en annonse:

- I tilfelle en zombie-apokalypse - eller en mindre sannsynlig brann - så er nødutgangene der bak og her foran, sier Hopen med en liten dråpe sarkasme i stemmen.

Humoren slår godt an i salen. Vi er tross alt blant spillutviklere nå.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Spillmakerlaugets Linn Søvig innledet Konsoll 2014 (Foto: Kenneth Flage)

En superstjerne blandt spillutviklerne

Første taler er James Portnow. Som medgrunnlegger og manusforfatter bak den ekstremt populære nettserien Extra Credits, som leder av konsulentfirmaet Rainmaker Games, og etter å ha jobbet med alt fra Call of Duty til Farmville, er han som en superstjerne å regne i denne forsamlingen. Portnow er innleid som en såkalt developer in residence fram til 1.desember, i forbindelse med Kompetansesenteret for Spillutvikling. Han er derfor selvskreven gjest ved Konsoll 2014.

Les også Vi har et omfattende intervju med James Portnow til dere neste helg!

Portnow åpner foredraget sitt med å fortelle om de fantastiske mulighetene som ligger foran norske spillutviklere. Her finnes muligheten til å starte en helt ny industri, uten alle de inngrodde rutinene som finnes i amerikansk spillutviklerbransje i dag. Han forteller også om hvordan dataspill har gått forbi kinofilmen, og hvor utrolig mange som daglig spiller dataspill i dag.

- Hvert år bruker mennesker mer tid på å spille Kabal i Windows enn det ble brukt til å bygge alle verdens monumenter, sier Portnow med en engasjert stemme.

Praten leder han etter hvert inn i en historie fra sin barndom. Som femåring besøkte han Nintendo World Expo i Seattle, og der ble han stående foran et stort banner med bilde av et sverd, en øks, og en krystallkule. Etter å ha ventet en time i kø fikk han en liten plastkontroller plassert i hendene, og han fikk prøve det som skulle skape en av hans sterkeste minner fra barndommen.

En rolig pianomelodi fra det aller første Final Fantasy-spillet bygger seg opp i kinosalen, og et bilde fra spillet dukker opp på skjermen. Salen er stille. Dette er et spill som åpenbart betyr mye for mange av menneskene her.

Mer enn to hundre spillutviklere sitter så trollbundet i over en time mens James Portnow snakker engasjert om at dataspill er noe mer enn bare et tidsfordriv.

Du kan se hele Portnows foredrag på Spillmakerlaugets Twitch-kanal

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
James Portnow er en superstjerne blandt spillutviklere (Foto: Kenneth Flage)

Med termin som deadline

Neste taler er Alex Trowers. Han har jobbet for alt fra Bullfrog til Boss Alien, kan virkelig ansees å være en veteran i spillutviklermiljøet. Han har snakket på konferansen før, men på Konsoll 2014 har han for første gang kjæresten Leanne Bayley med seg opp på scenen. De snakker om hvordan det er å kombinere familieliv med det å produsere et spill sammen, og historien deres er så spennende at jeg må ta en prat med dem i vrimleområdet etterpå.

- Med termin den 17. januar hadde vi en klar deadline for prosjektet. Heldigvis drøyde hun til den 31. januar, og gav oss litt ekstra tid. Det ble uansett en meget interessant innspurt for prosjektet, forteller Leanne, som holder et kjærlig grep om lille Willow.

At de bestemte seg for å lage spill sammen mens Leanne var høygravid høres vanvittig ut, men da Alex mistet jobben fem måneder inn i graviditeten hadde de ikke mange valg. Enten måtte Alex finne seg en ny fastjobb veldig kjapt, ellers så måtte de finne andre inntektskilder innen Willow ble født. De valgte da altså å satse alt på å ferdigstille og lansere spillet GlyphQuest sammen, noe som forståelig nok bød på mange utfordringer.

- Det er vanskelig. Det høres kanskje lett nok ut. Å lage et spill er lett. Å lage en baby er også lett. Å kombinere de to er derimot vanskelig. Når det er sagt har jobbet på veldig mange spill i min karriere, og dette spillet som vi laget sammen er det som betyr mest for meg, sier Alex med et smil.

Både Alex og Leanne uttrykker begge stor begeistring for konferanser som denne. De mener selv at miljøet rundt slike konferanser ofte kan føles som en stor familie.

- Det er det som er tingen med slike konferanser. Det føles mer som en familie for oss. Vi to møttes faktisk på en lignende konferanse i Teeside i Storbritannia, sier Alex.

Både fødselen og lanseringen av GlyphQuest gikk heldigvis bra, og de er snart klar med oppfølgeren som har det originale navnet Super GlyphQuest. De forsikrer meg også om at lille Willow vil bli en framtidig gamer og spillutvikler.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Lille Willow gav heldigvis Alex og Leanne en utsatt deadline for GlyphQuest (Foto: Kenneth Flage)

På Konsoll for å bygge nettverk og lære om markedsføring

Etter hvert trekker deltagerne mot Scandic Hotel for å delta på forskjellige workshops. I år kan de velge mellom nyttige seminarer fra bergensbedriften Dirtybit, teknologiveteranen Luke Dicken, og grafisk designer Lee Petty. Jeg velger derimot å liste meg inn på Indie Game Girl-grunnlegger Emmy Jonassens seminar om markedsføring.

Hun snakker om Buyer Personas, og hvordan man kan bruke informasjon fra intervjuer med potensielle spillkjøpere for å skape et spill som er lett å selge og markedsføre. Jeg tenker at dette må være meget nyttig om man faktisk har planer om å ta spillutviklingen et steg videre, og faktisk leve av det.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Indie Game Girl-grunnlegger Emmy Jonassen holder workshop om markedsføring (Foto: Kenneth Flage)

I pausen møter jeg på Raymond Gullbrandsen, og tar meg en prat med han i hotellobbyen. Sammen med åtte andre studenter fra NITH i Oslo startet han utviklerstudioet Trollpants Game Studio, og nå er de på Konsoll 2014 for å lære om markedsføring og for å utvide nettverket sitt.

- Det er litt for å møte nye mennesker. Networking er jo kjempeviktig. I hvert fall når du er så liten som oss. Litt for å kanskje få litt eksponering, og litt for å lære om blant annet marketing da. Vi er skikkelig, skikkelig, skikkelig dårlig på marketing. Jeg tror at Konsoll er en god møteplass både for nye selskaper og litt mer erfarne indie-selskaper, i tillegg til erfarne folk som har talks og som du kan prate med person til person, uttaler Gulbrandsen.

Trollpants Game Studio er nå midt i lanseringen av spillet Witch Wing, som de håper på å få lansert på Google Play i løpet av uken. Deretter følger også iOS og Windows Phone. I tillegg holder de på med et shoot-em-up-prosjekt hvor en Ulf Tiedeman finner en hule til jordens indre, der han flyr over fantastiske landskaper og skyter fantastiske skapninger. Personlig tenker jeg at dette høres sprøtt nok ut til at det kan fungere.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Raymond Gullbrandsen og Trollpants Game Studio lanserer nå Witch Wing (Foto: Kenneth Flage)

Har gått gradene

Etter at Gulbrandsen har gått tilbake til markedsføringsseminaret tar det ikke lange tiden før John Edward Armstrong dukker opp. Jeg har sett han over alt under konferansen, og antar at han må ha en viktig rolle i alt som skjer her. Han forteller at han originalt var logistikkansvarlig, så ble han kontaktperson for talerne, og da hun som originalt ledet konferansen, Cecilia Haskins, måtte på en konferanse i Polen fikk han likeså godt et overordnet koordineringsansvar for hele konferansen.

- Egentlig har det gått ganske bra. Det har vært noen hiccups her og der, men det er jo å forvente til en viss grad i konferansesammenheng, sier Armstrong.

Jeg spør han om hvilken rolle han ser for seg at en konferanse som Konsoll har for Bergen og utviklermiljøet i Norge?

- Jeg synes at både Bergen og Norge trenger konferanser som ikke bare handler om ferdige spill. Vi trenger også å tenke på spill som noe som utvikles. Jeg skulle gjerne sett at Konsoll gikk mer i retning av Develop i England. Develop er en årlig konferanse i Brighton som handler hundre prosent om utviklere. Samtidig må man satse på å involvere nærmiljøet her, og kanskje inspirere studenter. Selv om de studerer noe som ikke er direkte relatert til spill så finner de kanskje interesse for det på denne konferansen, svarer Armstrong.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
John Edward Armstrong styrer spakene på Konsoll 2014 (Foto: Kenneth Flage)

Etter praten går han bort til en gjeng i nabosofaen. Jørund Kambestad Lie og Cathinke Ramone Hosen jobber sammen i BitSquad, mens Patrick Solbue er student og leder i Hyperion Vest. Jørund og Patrick jobber som frivillige under konferansen, imens Cathinke er der etter eget ønske.

- Jeg er en av ganske få kvinnelige spillutviklere, og jeg syns det er ganske viktig at jeg er her, sier Cathinke.

Hun har et poeng. Selv om kvinner er godt representert både hos arrangørene, talerne og de som holder workshops, er de besøkende i stor grad menn. Det er lett å la tankene fly til de store debattene om kvinner i teknologibransjen, og hvordan bare 11 prosent av verdens spilldesignerne er kvinner, og kun 3 prosent av koderne. Samtidig kan vi kanskje få til det Portnow snakket om i talen sin? Å bygge en helt ny industri her i Norge, uten de inngrodde rutinene som finnes i blant annet amerikansk spillutviklerbransje?

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
F.v: Cathinke Ramone Hosen, Patrick Solbue og Jørund Kambestad Lie (Foto: Kenneth Flage)

Bransjen og sponsorene snuser på framtidens spillutiklere

Jeg forlater workshopene litt for å ta en prat med bransjen og sponsorene som har kommet for å møte utviklerne. I vrimleområdet på Magnus Barfot står Microsoft og Unity med egne store stands, og ett eller annet sted på konferansen vet jeg at sjef for produktutvikling i Nintendo Europa, Ed Valiente, sniker seg rundt. Jeg går bort til sponsorområdet, og spør Nick Jovic, sjef for produktutvikling i Unity, om hvorfor de er på Konsoll 2014?

- Vi er her for å engasjere oss med det voksende utviklermiljøet her, og for å lære mer om hvordan vi bedre kan støtte spillutviklerscenen i Norge sier Jovic. Svaret føles litt som et innøvd salgspitch, men har man reist fra England for å representere et verdensomspennende firma er det vel vanlig å vokte ordene sine rundt spilljournalister?

Arif Shafique fra Microsoft er derimot veldig engasjert. Han og kollega Petri Wilhelmsen er nemlig på Konsoll 2014 for å promotere et prosjekt de kaller Spillgnist. Spillgnist er et lokalt initiativ innad i Microsoft for å hjelpe norske utviklere med PR, markedsføring og teknisk hjelp, og for potensielt få lansert norske spill igjennom deres publiseringskanaler som Xbox.

- Det er et stort potensiale for spill i Norge. Vi personlig vil gjerne se flere norskutviklede spill. Kanskje et nytt Funcom? Eller at det neste Super Cell blir norsk? sier Shafique.

Jeg drømmer meg litt bort. Et norsk SuperCell? Da kunne jo kanskje også den norske statsministeren holdt innledningstaler på spillmesser?

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Alex McCredie, Nick Jovic fra Unity og Arif Shafique fra Microsoft (Foto: Kenneth Flage)

Diskusjonen fortsetter på Litteraturhuset

På kvelden har Bergens Tidende invitert James Portnow til Litteraturhuset i Bergen. Ordstyrer er lektor og spaltist i BT, Grethe Melby. I forkant av møtet var hun spesielt interessert i den visuelle stilen til Extra Credits, dataspillenes rolle i offentligheten, hvordan dataspill brukes for å trene framtidens dronekrigere, og ikke minst hvordan dataspill kan brukes i undervisning. Hun mente også at dataspill er kulturprodukter som bør bli tatt på alvor.

Etter å ha blitt introdusert av Linn Søvig går Melby igang med å rote rundt i hjernen til Portnow. Det første hun lurer på er hvorfor de har valgt en barnslig, «litt trashy», stil for serien Extra Credits. - Vi er vanligvis på det tredje spørsmålet før jeg blir kalt trashy", svarer Portnow til latter i salen, og forklarer videre hvordan stilen hjelper dem med å nå bedre fram til spillerne med budskapet sitt. Tonen er nå satt for en uformell og informativ prat om dataspill.

Portnow deler velvillig fra sin kunnskap, og han har meninger om det meste. Om hvordan man skaper god balanse i hvor utfordrende spill er. Om hvordan spill kan fungere pedagogisk. Om at vi har fått en mer skikkelig spillkritikk de siste tre til fem årene. Om hvordan spill ofte bruker språket til andre medier, mens han selv mener at spill er annerledes og gir andre muligheter. Om hvordan han ønsker at spillindustrien burde lage mer enn bare blockbuster-spill.

Grethe spør om Portnows tanker om Drone-filmen som ble vist under årets BIFF, som viser at den amerikanske hæren rekrutterer dataspillere til å fly sine kampdroner. Portnow mener at det ikke er tilfeldig at dronene styres med en Xbox-kontroller, da det er ganske billig å trene opp noen som allerede har årevis på hjemmetrening. Fra salen kommer det også et eksempel om hvordan håndgranatene de brukte under andre verdenskrig ble utformet som en baseballball for mye av de samme grunnene. Portnow mener at disse tingene ikke nødvendigvis tyder på noe veldig negativt.

- Vi er likevel forpliktet til å være klar over dette, legger Portnow til med en klar henvisning til både samfunnet, pressen og akademia.

Etter hvert kommer også Luke Dicken opp på scenen, og setter seg i rollen som selverklært comic relief for Portnow. Dicken legger vekt på at bransjen er i utvikling. Der man før trengte 40 utviklere og hundre millioner dollar for å lage et spill kan man i dag produsere gode spill med et team på tre.

Luke Dicken kommer også med råd til unge potensielle spillutviklere om at de burde tenke seg godt om hva de virkelig har lyst å gjøre. Han la også vekt på viktigheten av kommunikasjon og på å jobbe godt sammen med andre i bransjen. Jo-Remi Madsen fra D-Pad Studios rekker opp hånden og legger til et personlig råd:

- Lek med Lego eller andre leker hvor du kan skape ting, kommenterer Madsen.

Resten av panelet ser på dette som en anledning til å hente ham opp på scenen. Da ser tolv år gamle Anker Melby Larsson, som også er sønnen til Grethe Melby, muligheten til å selv komme opp på scenen for å diskutere historien i Owlboy med Madsen.

Det er viktig at også gamerne er representert, tenker jeg. Men med seks stykker i samtalen virker det et øyeblikk som det skal bli kaos. Men Grethe, godt hjupet av Portnow, styrer praten stødig videre om dataspill, spillutvikling og spillenes potensielle rolle i skolen.

- Er elevene mer interessert i andre ting enn læring, så har vi feilet elevene, uttaler Portnow om at dataspill kan ta fokus vekk fra læring.

Det begynner å bli sent, og Grethe Melby avrunder diskusjonen. Folk gir hverandre hyggelige håndtrykk, og utveksler høflige smil. Jeg tenker at i kveld har dataspill faktisk virkelig blitt tatt på alvor som kulturprodukt.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
James Portnow, Luke Dicken og Grethe Melby diskuterer dataspill på Litteraturhuset i Bergen (Foto: Kenneth Flage)

- Måten vi motiverer elevene på begynner å bli utdatert

Adrian Lervåg Skår griper fatt i meg før vi forlater Litteraturhuset. Han er en av grunnleggerne i Gridshapes, og lærer i spilldesign ved Noroff Fagskole i Oslo. Han har kommet til Bergen fordi han mener det er viktig å følge konferanser og seminarer som Konsoll for å skaffe seg en «reality check» i forhold til spill og spillutvikling.

- Som lærer i spillutvikling og utvikler syns jeg arrangementer som dette er veldig interessante. Jeg har også med meg mange studenter fra Noroff som er både nysgjerrig på og engasjert i det som skjer ved Konsoll. I tillegg er jo det ganske kult å høre fra de store navnene innen spillutvikling, og hvordan de flytter bransjen, sier en engasjert Skår.

Men han, som ordstyrer og lektor Grethe Melby, er også veldig interessert i de pedagogiske sidene ved dataspill.

- Jeg ser blant annet at måten vi motiverer elevene på begynner å bli utdatert, sier Skår med klar henvisning til dagens pedagogiske metoder.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Adrian Lervåg Skår mener at måten vi motiverer elevene på begynner å bli utdatert (Foto: Kenneth Flage)

Utdanningssystem fra den industrielle revolusjonen

Etter samtalen med Noroffs Adrian Lervåg Skår får jeg også snakket med en av hans elever. Christian Bergesen veldig enig tanken om at dataspill kan og bør få en rolle i undervisningssystemet vårt.

- Det utdanningssystemet vi har i dag er fra den industrielle revolusjonen. Vi har jo så mange muligheter i dag. Jeg føler at dagens skole, hvor man blir tvunget til å bestemme seg for hva man vil bli veldig tidlig, hemmer kreativiteten. Men jeg tror vi er på kanten av et skifte for skolen nå, og at dataspill da absolutt vil få sin plass der, mener Bergesen.

Jeg tenker at han, Portnow og Skår kanskje er inne på noe. Dataspill er jo tross alt i seg selv en pedagogisk opplevelse, hvor man ved å prøve og feile lærer seg spillet. Tenk om vi hadde klart å utnytte dette innen norsk eller matte? Pisa kunne tatt seg en bolle.

Konsoll 2014: Vi møtte framtidens norske spillbransje
Christian Bergesen mener dataspil har en rolle i framtidens skole (Foto: Kenneth Flage)

En bransje med stort potensiale
Etter arrangementet på Litteraturhuset er ferdig går Grethe Melby og de andre konferansegjestene videre til Lysverket Restaurant hvor Dirtybit spanderer fest. Og i morgen venter en ny dag med kurs og workshops for alle utviklerne.

Jeg går derimot hjemover. Det er enda kaldt i Bergen, og solen har for lengst gått ned. Jeg forlater likevel arrangementet med en tanke om at vi jammen har mange fine mennesker innen norsk spillutvikling, og at bransjen har en reise foran seg som vi til nå bare har sett begynnelsen av. Og kanskje møtte jeg i dag en av de som vil starte det neste Funcom? Eller et norsk Supercell? Jeg fryder meg ved tanken...



Loading next content