Norsk
Gamereactor
artikler

Kommentar: Remake meg her og remake meg der!

Nyversjoner av spill er ikke lenger forbeholdt titler sluppet i gamle dager, og stadig flere kaster seg på trenden. Morten har på sin side for lengst fått nok...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Den siste tiden har en skummel trend flommet over spillbransjen som en tsunamibølge. Den virket ikke så stor i begynnelsen, men nå begynner vi å kjenne den sanne styrken. Jeg snakker om remakes, nyversjoner, HD-utgaver, spill som er blitt "remastered". Uansett hva du kaller dem er det blitt for mange av dem etter min mening. Alle skal ha en bit av kaka, som komisk nok ikke er så velsmakende uansett. For å gjenta et slitt utrykk, "the cake is a lie".

For hva skal vi egentlig med dem? Nye utgaver av spill vi spilte for mange år siden, som vanligvis bare har fått akkurat den ansiktsløftningen som er nødvendig for å kvalifisere som en remake. Hvorfor skal jeg juble over dem? Det er så åpenbart at dette er produkter som skvises ut for å tjene noen enkle kroner, på bekosting av spillere. Spillere som tror en nyversjon vil bringe tilbake følelsen de husker fra tiden da de spilte originalversjonen for så mange år siden. Beklager å måtte skuffe det, men ikke regn med den effekten.

I virkeligheten klarer nesten aldri nyversjoner å gjenskape disse følelsene, i hvert fall ikke hos meg. Hvis jeg spiller originalversjonen av en av mine tidlige favoritter, og er dønn ærlig med meg selv, innser jeg at jeg sitter og spiller noe skikkelig dritt etter dagens standard. Ikke misforstå, det kjennes ofte nostalgisk og det er en god følelse, men det er likevel ikke den samme følelsen jeg hadde den første gangen. Det samme gjelder for remakene, og da mener jeg selv de gode remakene. Man kan få en følelse av å kjenne seg igjen, men uansett hvordan man vrir og vender på det er ikke det like kult som å oppleve noe nytt for første gang. Det var dette du følte i gamle dager, gleden av å oppleve noe nytt.

Kommentar: Remake meg her og remake meg der!
Ipad-versjoner av klassikere som Heroes of Might & Magic III er én ting, men en remake av DMC Devil May Cry? Det kom jo ut i 2013!
Dette er en annonse:

Den samme gleden får man også nå til dags, når man prøver nye spill. Ikke når man jobber seg gjennom noe gammelt med litt finere teksturer. Man vil aldri få den samme gleden av å gjenoppleve noe gammelt, og hvis en remake er ekstra dårlig utført kan den fort bryte ned minnene dine i større grad enn å hedre dem. Den kan minne deg på at spillet faktisk ikke er så bra som du husket. Hvis man skulle tro utviklingen den siste tiden er likevel den kortvarige nostalgifølelsen bedre, men det er den ikke. Ikke pokker! Spillutgivere vil sikkert ha oss til å tenke slik, for å tjene mest mulig penger på å gi ut essensielt det samme innholdet én gang til, men vi må ikke være så blåøyde. Det er først og fremst de som tjener på den tilsynelatende uendelige rekken med remakes, ikke oss. Vi hadde vært bedre tjent med flere nye spill, og da mener jeg helt nye spill. Jeg vet at remakes ofte blir outsourcet til ukjente spillstudioer, men poenget står fortsatt fast. Det er helt sikkert en masse dyktige programmerere og designere ansatt hos disse utviklerhusene, som kunne levert noe mye kulere fra blanke ark.

Av og til virker det som jeg er den eneste som er kritisk til utviklingen dog. Folk jublet til og med for en portering av Final Fantasy VII til PS4. En portering! Ikke en remake engang! De bare smeller ut det gamle greiene de ga ut til PC for gud veit hvor lenge siden, krever penger for det og høster jubel. Jeg forstår det rett og slett ikke. Greit nok, hvis noen hadde annonsert en remake av noe jeg virkelig digget, som de første Soul Reaver-spillene, hadde jeg sikkert smilt til å begynne med, men jo mer jeg tenker på det desto sikrer blir jeg. Jeg vil ikke ha alle disse remakene! Selv ikke av spillene jeg selv forgudet da jeg var yngre. De klarer ikke å gjenskape følelsen fra originalene. Den følelse klarer ikke engang originalene selv å formidle, så hvordan skal remakene klare det? Det er minnene mine jeg tenker tilbake på. Mine egne minner, ingen andres. Jeg har ikke så dårlig hukommelse at jeg ikke husker mine egne minner, og jeg har ikke noe behov for å prøve å gjenoppleve dem utenfor hodet mitt. Jeg vil heller danne meg nye minner!

Kommentar: Remake meg her og remake meg der!
Final Fantasy VIII. Hvis dere ikke gidder å lage en ny versjon engang, kun en portering, kan dere like så godt la være!

Derfor sier jeg nok! Hold opp med remakene og lag heller noe nytt i stedet. Nei, det er ikke verdt det å lansere en gammel klassiker til nye formater. Ikke når det går på bekostning av å skape noe nytt. Hvis dere tenker at et gammelt spill er godt egnet for iPad for eksempel, bruk heller det spillet som utgangspunktet til noe nytt. Bruk det som en base og bygg videre på det. Det er ikke like lettvint, men det er mye kulere for oss spillere og ikke på langt nær like griskt og grådig.

Dette er en annonse:

Hvis du liker remakes er det ikke noe galt i det, og jeg ser poenget i å introdusere nye spillere for for spillperler de har vært uheldige nok til å gå glipp. Bare husk én ting, idet du skal introduserer vennegjengen for en klassiker du digget da du var 13 år. Spillet er ikke like kult i dag, og vennene dine har garantert spilt en masse i mellomtiden som de liker bedre. Uten nostalgifølelsen er remakes en rimelig tom opplevelse. Spillet var kanskje banebrytende da det kom ut, men det er ikke banebrytende nå lenger. Jeg skal innrømme at det finnes unntak, og personlige preferanser har mye å si her. Likevel tør jeg å påstå at vi er iferd med å få langt flere remakes enn vi trenger, og alt for ofte av spill som ikke fortjener det. Hvis du sitter på en udødelig klassiker, og gjør en skikkelig jobb med nyversjonen, kan jeg til nød godta det. Men å gi ut et middels spill fra noe år tilbake på nytt, kun for å utnytte trenden, er en skikkelig uting!



Loading next content