Retro-fredag på GR #2

Klar for andre runde med nostalgiske minner? I dag har vi tatt en titt på de aller første spillene i noen av de mest populære sjangerne, ved siden av et par andre klassikerer og et to filmer som sender tankene tilbake til 80-tallet...

Spillene som åpnet showet!
Ett spill må være det første: Vi har tatt en titt på spillene som startet sine sjangre...

Plattformspill: Space Panic
Før du kan hoppe må du lære å falle, har en vis mann sagt og derfor er det den blå mannen fra Space Panic, og ikke Donkey Kong, som vi gir æren for å ha deltatt i tidenes første plattformsspill. Space Panic ble laget av Universal Entertainment Corporation og utgitt til arkademaskiner i 1980, og selv om det ikke var mulig å hoppe fra plattform til plattform slik vi forventer fra sjangeren den dag i dag, kunne man klatre på stiger og grave hull som både du og fienden kunne falle ned i. Et snev av strategi, planlegging og kvikk tenkning lå til grunn i dette ofte forbigåtte spillet, og på tross av at det er Mega Man vi ser for oss når noen er ikledd blå drakt og Dig Dug tankene går til når vi graver i blomsterbedet, er det altså romfareren fra Space Panic som tok de første stegene ut på en 8-bits plattform. Et lite steg for nyere konsoller, men et gigantisk sprang for en spillverden som enda ikke hadde lært å hoppe.

Skytespill: Wolfenstein 3D
Ikke visste id Software at spillet deres skulle markere startskuddet for verdens største sjanger. Wolfenstein 3D fra 1992 la grunnlaget for både Call of Duty, Battlefield, Kilzzone, Titanfall og alt annet som plasseres under merkelappen FPS.

MMO-spill: Habitat
Lucasfilms Habitat var først og fremst en virtuell plattform for interaksjon mellom brukere. Sett med dagens øyne var det ikke mye å skryte av, men på 80-tallet var det banebrytende. For første gang kunne flere tusen spillere møtes i samme virtuell verden.

Rollespill: Ultima
Spilte du et digitalt rollespill på 70-tallet, betydde det stort vegger med tekst og lite annet. Spillet som endret dette var Ultima fra 1981. Grafikken var primitiv, men Ultima serverte en verden der man faktisk kunne se spillets hendelser med egne øyne.

Snikespill: 005
Året er 1981 og oppdraget ditt er å hente og levere en koffert til et helikopter. Lenge før Metal Gear og Splinter Cell, kunne du nemlig gjemme deg i bygninger og unnvike lommelyktvakter i Segas 005. Dårligere grafikk, men like spennende.

Skrekkspill: Haunted House
I 1982 lanserte Atari et spill ved navnet Haunted House. Det skulle vise seg å bane vei for det vi i dag kaller "skrekksjangeren". Utrolig simpelt da det var til Atari 2600, men den innholder mange elementer vi fortsatt ser i dagens spill...

Med loven i egne hender
Hukser du Vigelante 8

Du trenger ikke vite mye unge gutter for å forutse responsen til følgende oppskrift. Biler utstyrt med heftige våpen, som kjemper mot hverandre i varierte arenaer unntil bare én kjerre står igjen. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg og bestekompisen brukte bak rattet bevæpnet til tennene. Jeg gikk som regel for den raske (og mer sårbare) sportsbilen, mens han valgte den tunge og røffe skolebussen. Vi hadde lært oss spesialangrepene utenat, slik at vi kunne dele ut juling mest mulig effektivt da vi spilte co-op mot de datastyrte bilene. I den ene arenaen var det til og med en hoppbakke du kunne sette utfor. Hva mer kan to tenåringsgutter ønske seg? /Morten Bækkelund

En Udødelige klassiker: Runescape
Enkelte spill har forlengst blitt utdaterte. Likevel minnes vi dem med kjærlighet...

Jeg kan si mye stygt om Runescape, men likevel kommer spillet alltid til å ha en helt spesielt plass i det kalde gamerhjertet mitt. Tross alle sine feil og mangler hadde Runescape noe spesielt over seg. Noe unikt og vakkert. Noe som fortsatt sitter ved meg. Selv om spillet krevde timesvis med hjernedød klikking for å trene opp ulike egenskaper, følte jeg alltid at det var verd det når jeg nådde målene mine. Jeg utviklet en virkelig tett tilknytning til figuren min. Vi ble gode venner rett og slett. Dessuten var verdenen vidstrakt og full av mysterier, og oppdragene var mesterlig satt sammen. Jeg kunne aldri spilt det igjen, det hadde tatt knekken på meg, men minnene vil jeg bære med meg resten av livet. Jostein Holmgren

To fra kinosalen:

Ghostbusters

Jeg husker ikke eksakt hvilket år jeg så Ghostbusters for første gang, men jeg vet det var på begynnelsen av 90-tallet. Jeg og broren min var antagelig hjemme alene og hadde leid film som vanlig. Jeg kan huske jeg faktisk syntes filmen var skummel. Det var jo tross alt spøkelser i den! Men jeg kan også huske at jeg hadde det fantastisk moro. Og hvem elsker vel ikke den fantastiske kjenningsmelodien?

Det kan ofte være dristig å gi barndomsminner en ny sjanse, men når det gjelder Ghostbusters synes jeg faktisk det er en film som har tålt tidens tann godt. Den er absolutt en smule teit, men underholdningsfaktoren er der, og hver gang jeg ser den koser jeg meg. Uansett.

Som så mange andre blockbustere ble også Ghostbusters-filmene grunnlaget for en rekke spill. Det første kom allerede i 1984 og var til Commodore 64. Det nyeste er Ghostbusters: The Video Game til PC PS3 og 360, fra 2009. I mellom disse var både NES, Sega og Atari ute mer sine versjoner, men etter hva jeg har hørt var kvaliteten så som så.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har spilt noen av spillene da jeg har hørt de ødelegger mye av minnene en har knyttet til Ghostbusters. De fleste spillene er rett og slett noe skvip. Når det er sagt er et av nyttårsforesettene mine å utfordre meg selv litt, og derfor tenker jeg å sjekke ut det nyeste spillet uansett. Det er alltid moro med et gjensyn uansett hvor kleint det måtte bli. /Linda Serigstad Jensen

Wargames

Da Wargames kom ut i 1983 ble den møtt med jubel. Filmen er på mange måter et produkt av sin tid, og mye har endret seg på de tredve årene som har gått. For regissør John Bedham må den digitale hverdagen vi lever i nå, være helt hinsides noe han forestilte seg under filmingen.

Vi følger en tenåring ved navn David som mildt sagt er over gjennomsnittlig interesserte i data. Ved et uhell hacker David seg inn på det amerikanske forsvarsdepartementets supercomputer og han er nære ved å utløse en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen. Filmen tar for seg to sentrale tema fra denne tiden, som kanskje ikke blir sett i sammenheng så ofte den dag i dag. Disse er den kalde krigen og datarevolusjonen. Filmens budskap er tydelig: Vær varsom med hvor mye vi overlater til datamaskiner.

Filmen vekker utvilsomt minner hos de som selv var datainteresserte på 80-tallet, mens de som er litt yngre vil sette pris på kontrasten til den moderne digitale virkelighet. Likevel er det filmens budskap som virkelig er interessant sett med moderne øyne. De farene vi advares mot har mistet all relevans. Den kalde krigen er nå for lengst over, og de fleste av oss har nok nå omfavnet datamaskiner som en del av vår hverdag, på godt og vondt. Derfor er Wargames er i dag på mange måter en tidskapsel fra en tid nå forbeholdt historiebøkene, en tid da Berlinmuren fortsatt stod og brannmurer fortsatt hadde med brannvern å gjøre. Jostein Holmgren

Først publisert i Gamereactor-magasinet, nummer #111.