Retro-fredag på GR #3

Lite visste Alexey Pajitnov at spillet hans (Tetris) skulle bli det mestselgende noensinne. I denne ukens Retro-fredag har vi tatt enn titt på noen av de største klassikerer fra år 1984 og frem til i dag, ved siden av et par andre godbiter fra gamledager...

De gamle er eldst...
Spillbransjen er ung, men likevel tradisjonsrik. Husker du disse godbitene fra årenes løp?

1984: Tetris
George Orwell forutså i bokform at vi i 1984 ville bo i et dystopisk totalitært samfunn der Storebror alltid så oss. I stedet fikk vi Tetris. De som klager på at Flappy Bird er vanedannende kan ta seg en stor feit bolle, for Tetris var heroin i spillform. Tetris ble laget av Alexey Pajitnov, og var den første underholdningsprogramvaren fra Sovietunionen som ble publisert i resten av verden også. I spillet faller såkalte tetrominoes, figurer som er bygget opp av fire klosser, ned til bunnen av spillfeltet. Lager man en hel horisontal linje får man poeng, og den forsvinner. Om en kloss uheldigvis ikke får plass i spillfeltet taper man. Enkelt? Ikke i det hele tatt, for tempoet øker kontinuerlig. Spillet, eller en av dets mange varianter, har vært tilgjengelig på nesten alle spillemaskiner som har blitt lansert, men det var på den håndholdte Gameboy fra 1989 det utviklet seg som tidenes mest populære spill. Tetris har solgt mer enn 170 millioner kopier, som gjør det til tidenes mestselgende spill...

1989: Gameboy
Vi kan vel si at dette er den lille håndholdte som startet en revolusjon. Nintendo har kanskje bommet noen ganger, *host* Virtual Boy, men med Gameboy fikk de en "knock-out". Er ikke hver dag en liten sak med en to farger og monolyd endrer en hel industri. Batteriet varte dessuten lengre en en halvtime, som var problemet med Segas Game Gear.

1994: Playstation
For rett over 20 år siden trengte man et eksternt minnekort for å lagre progresjonen i spillene sine, men det skortet ikke på moroa og gleden av den grunn. Med den første Playstation-konsollen startet Sony det mange omtaler som den moderne spillbransjen, med klassikere som Metal Gear Solid, Crash Bandicoot, Tekken og Wipeout i spissen...

1999: Den lengste reisen
På tampen av årtusenet kom et av de mest ikoniske norske spillene noensinne. Den Lengste Reisen fulgte April Ryan, hennes søken etter å finne ut hvem hun egentlig er, og mysteriet om hva som foregår i hennes verden og parallellverdenen Arkadia. Spillet fikk god mottakelse i utlandet, og ble berømmet for den gode historien og den unike stemningen...

2004: Half-Life 2
Det er ikke så rart at alle skriker høylytt etter Half-Life 3. I år er det nemlig ti år siden Half-Life 2 så dagens lys. Half-Life 2! Ikke originalen, men oppfølgeren! At det har gått så lang tid er nesten ikke til å tro. Det føles som om det var i går at vi våknet opp for andre gang alene i en sporvogn. Kan vi ikke snart få oppleve det en tredje gang, Valve? Er ikke alle gode ting tre, tross alt?

2009: Batman: Arkham Asylum
Lisensspill har alltid vært forbundet med kvalitet på den nederste delen av spekteret. Det er de fortsatt, men i diskusjonene er det alltid minst en som sier: "Ikke glem Batman-spillene". Så gode har de faktisk vært, og det startet med et brak med Batman: Arkham Asylum for seks år siden. Rocksteady beviste at lisensspill faktisk kan være like fantastiske som kildematerialet!

Visste du at? Verdens første spill som bød på flere forskjellige avslutninger basert på hvordan du hadde spilt var Castlevania 2: Simon's Quest. Det ble sluppet til NES tilbake i 1988...

Glem Super Mario!
Husker du Alex Kidd?

Hvem vet hva den ti år gamle Tor Erik egentlig tenkte da han ga Sega Master System II en sjanse fremfor NES... Kanskje var det at han ikke ville ha noen venner å byttelåne spill med, kanskje lot han seg ikke imponere av italienske rørleggere med japanske røtter, eller kanskje var det fordi han ikke ville være som alle andre. Hvem vet? Han spilte i hvert fall Alex Kidd til døde, og disse minnene står sterkere enn noe både Wonder Boy og Sonic kan skilte med. Høy vanskelighetsgrad og fremmede gåter sørget for mange omstarter og timesvis med underholdning for Tor Erik, selv om Alex ikke visste noe som helst om VVS eller redding av prinsesser. /Tor Erik Dahl

En udødelig klassiker: Street Fighter II
Å gi folk juling har vært gøy veldig lenge...

Spillet som virkelig fikk meg inn i SNESens verden var Street Fighter II. Ryu,Chun-Li og Blanka var favorittene, og jeg møtte hver min motstander med den største iver og glede. Det var noe med enkeltheten til arkadespillene. Spillet hadde alt jeg ville ha, spenning og konkurransedrevet vold. Street Fighter 2 er også et av de mest innflytelsesrike spillene gjennom tidene. I tillegg til å være det mest solgte arkade-spillet banet det vei for konkurransedrevet multiplayer og deathmatch-moduser. Må det aldri glemmes! /Linda Serigstad Jensen

Visste du at? Hvis du lager en figur med under 4 i intelligens i det første Fallout-spillet mister du evnen til å prate. Du kan bare lage uforståelige lyder. Dette gjør naturlig nok spillet vanskelig å fullføre...

I kinosalen: Gremlins

Chinese Boy: - Look Mister, there are some rules that you've got to follow. Billy Peltzer: - Yeah, what kind of rules? Chinese Boy: - First of all, keep him out of the light, he hates bright light, especially sunlight. It'll kill him. Second, don't give him any water, not even to drink. But the most important rule, the rule you can never forget. No matter how much he cries, no matter how much he begs, never feed him after midnight.

Slik lyder en av mine favorittsamtaler fra filmens verden på 80-tallet. 80-tallet bød på enormt mye forferdelig, grusomt faktisk, men når det kommer til film har 80-tallet mange godsaker å vise til. Gremlins er helt klart en av dem. Fantastisk, morsom og ikke minst spennede.

Gremlins var blant filmene som ble definerende for den oppvoksende generasjonen på den tiden. Den var en ganske stor kinosuksess og er blitt en del av 80-tallets popkultur. Som barn var jeg både fascinert og skremt av filmen. Det er noe av det som gjorde filmen spennende. Humor og horror i en slik symbiose var ikke hverdagskost på den tiden. Jeg var dradd mellom et intenst ønske om å få meg min egen Mogwai og frykten for de fatale konsekvensene det kunne fått.

Oppfølgeren, Gremlins 2: The New Batch, var også like fantastisk, og i tillegg inspirerte den tilsynelatende flere filmer om små monstre. Critters, Troll og Munchies for å nevne noen. Har du ikke sett den, ta en titt. Det er den helt klart verdt. Særlig rundt juletider. /Linda Serigstad Jensen

Først publisert i Gamereactor-magasinet, nummer #112.