Når ondskapen tar overhånd

Vold i spill. Det er en debatt som tilsynelatende aldri helt vil falme, og etter årets E3-konferanse blusset den opp atter igjen. Problemet ligger i at både spillere og de utenfor spillsamfunnet stiller feil spørsmål. I stedet for å spørre om hvorvidt vold bør ha en mindre rolle i spill, bør vi heller spørre om ikke målestokken for hva som er «for mye» har feil enhet.


Den 14. juni holdt Bethesda sin showcase på E3, og selv om Fallout 4 stjal showet var det visningen av Doom som, forutsigbart nok, startet en debatt online. Det som ble vist av Doom var akkurat det vi ventet oss - blod, gørr og digre våpen. Naturlig nok ble Twitter raskt fylt av reaksjoner. De utenfor spillmiljøet kalte det overdrevent og fantasiløst, og selv innenfor miljøet følte mange at det var «for mye». Blant de som reagerte finner vi omdiskuterte Anita Sarkesian, som gikk ut på Twitter og sa at den entusiastiske reaksjonen fra publikum var «opprørende og deprimerende». Hun fikk støtte fra Jonathan McIntosh, som uttrykte at det er «noe seriøst galt med alle som jubler for Doom-traileren.»

Det som gjør denne kritikken annerledes enn den vi ser i nyhetsmediene, er at den kommer «innenfra», fra mennesker som tar aktivt del i spillverdenen. Jeg spør derfor disse: Hvor skal vi sette grensen? Hva er «for mye» vold i et spill, og hvem skal kontrollere dette?

Det har vært mye snakk om Hatred den siste tiden, og selv om spillet ble trukket tilbake fra Steam en liten stund, ble det til slutt gitt ut. Noen jublet. Andre fortvilte. I Hatred er det ingen moral eller dyp bakgrunnshistorie. Du er, kort sagt, en mann som bestemmer seg for å gå ut og skyte så mange mennesker som mulig. Spillet er kaldt, hjerteløst og fylt med en ondskap de aller fleste av oss ikke vil vedkjenne oss med, eller ta del i. Om spillet burde blitt utgitt er derfor særdeles viktig spørsmål, ettersom motforestillingene bunnet ut i noe dypere enn den typiske voldskritikken. Spørsmålet var ikke hvorvidt spillet var for voldelig eller ikke, men heller om det var for «ondskapsfullt. Her var det nemlig ikke kun de grafiske scenene som var problemet, men selve spillets moral og hovedkarakterens totalt manglende medmenneskelighet.

Flere spill har de siste årene fått mye tilsvarende kritikk, altså ikke kun kritikk av mengden vold, men også kritikk av budskapet som ligger til grunn. Senest i mai i år ble spillet «Kill the Faggot», et spill der målet er å drepe så mange homofile mennesker som mulig, fjernet fra Steam Greenlight. Selv om spillet var voldelig var det også her selve budskapet som var problemet, og få stilte spørsmåltegn ved fjerningen av et spill som åpenbart hadde intensjoner om å være støtende fremfor å underholde.

Og ja, det er både riktig og viktig at spill som er så åpenlyst støtende bør fjernes, men hvor skal vi sette grensen når det gjelder spill der kun mengden vold er problemet folk har? Hvis spillet ikke har et underliggende umoralsk budskap som «Kill the Faggot» eller det antimuslimske «Muslim Massacre», men er som Doom fullt av grotesk vold, hva er «for mye»? Og kan vi forby det ene uten å forby det andre?

Australia har vært spesielt aktive i å både bannlyse og forby voldelige spill de siste årene. De tok Grand Theft Auto V ned fra flere butikkhyller, fjerne mengden blod i Left 4 Dead 2 og forbød Manhunt fullstendig. Disse spillene er perfekte eksempler på problemstillingen, da de tre ikke egentlig kan sammenlignes. De fikk alle mye av den samme kritikken, men kan et spill der man skyter zombier bli satt på lik linje med et spill der man henretter mennesker?

I debatten om vold i spill og hvorvidt vi må sette en grense for hva som er «for mye», må vi først separere mellom underholdning og intensjon. Vi kan ikke sammenligne et spill hvor du skyter fantasimonstre med et spill hvor du skyter mennesker med en spesifikk bakgrunn, hudfarge, seksuell legning eller lignende. Vi må skille blod og gørr fra mening og intensjon, og selv om slike moralløse spill neppe vil forandre noens personlighet i den virkelige verden, er de spill man bør vurdere å skjerme folk fra, likt som kommentarfelter blir moderert og filmer får streng aldersgrense.

Vold eksisterer blant oss i dagens samfunn. Vi ser volden hver dag i nyhetene, en ondskap som er ekte og ikke piksler på en skjerm. Å fjerne vold totalt fra spill som eksempelvis Grand Theft Auto V, som på mange måter er en overdreven refleksjon av dagens samfunn, hadde vært feil. Vold eksisterer, og bør dermed også eksistere i underholdningsmedier. De fleste i spillmiljøet vil si at vold i spill ikke har en påvirkning på en persons psyke, slik nyhetsmediene ofte prøver å fortelle oss, men da må vi som spillere slutte å si at spill som Hatred bør bli bannlyst på grunn av volden. Egentlig bør alle gjøre det, men vi som spillere må gå først i toget.

Vi må bli flinkere til å si fra om hvorfor noen spill bør bli bannlyst eller fjernet fra butikkhyllene, og ordlegge oss på måter som tilsier at vi er støtt av intensjonen og ikke volden.

Både spillere og ikke-spillere kan fint protestere på spill som Hatred, og si at en viss grad av vold er for mye, men da kan man ikke samtidig rettferdiggjøre en tilsvarende killing spree i Grand Theft Auto V. Vi må peke på konteksten. Vi må ta et standpunkt mot de som tror vold er den eneste målestokken for hva som er «for mye» i et spill, og si at det ikke er volden som er problemet, men hva som ligger bak brutaliteten. Å spille som Trevor Phillips i GTA V er annerledes enn å spille som hovedpersonen i Hatred, selv om man har mange av de samme mulighetene. Førstnevnte handler om frihet, mens sistnevnte handler om folkemord.

Jeg tror ikke at det å spille Doom vil gjøre oss mindre sensitive for virkelighetens vold, og det tror jeg heller ikke om Hatred, men forskjellen ligger i at Hatred ikke har som hovedfokus å faktisk underholde, men heller å skape debatt, frustrere og sjokkere. Og jeg spør dere derfor: Er det slike spill vi faktisk vil ha, eller vil vi heller skyte nazi-zombier? Sarkeesian og McIntosh kan si sitt, men akkurat her mener jeg de er for trangsynte i kritikken. Mengden blod i et spill trenger ikke nødvendigvis være målestokken. Mengden ondskap egner seg mye bedre.