Norsk
Gamereactor
artikler
World of Tanks

Gratisspillet som erobret Europa

Tomas dro til Warszawa for å lære om kulturen, spillerne og finaleturneringen i World of Tanks. Der fikk han seg en opplevelse han sent kommer til å glemme...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

På vestveggen til Warszawas sentralbanestasjon, midt i hjertet av hovedstaden, forteller en gigantisk World of Tanks-plakat hva som skal utfolde seg de neste dagene. Fra 8. til 9. april kommer mannskap på syv fra Asia, Europa og særlig gamle sovjetstater, til å møtes på storscenen i en storslått konsertarena. Her skal de, iført Razer-headsett og laguniformer, føre virtuell krig foran tusenvis av oppmøtte tilskuere, samt hundretusener som følger spetakkelet hjemmefra.

World of Tanks har et litt annet ansikt her i Norge. Det er på ingen måter ukjent, men det er mer synonymt med Facebook-annonser enn med storskjermer og gaming på høyt nivå. I den grad vi deltar i esport er vi nok mer tilbøyelige til å hamre løs på hverandre i League of Legends eller Counter-Strike. I Polen, Ukraina, Russland og andre østblokk-land er det imidlertid tanks som gjelder.

World of TanksWorld of Tanks

Ifølge Maxim Chuvalov, som jobber som Product Manager for World of Tanks-utvikleren Wargaming, koker populariteten i disse landene ned til en kombinasjon av piratkopiering og maskulinitet.

Dette er en annonse:

I årene etter at selskapet ble grunnlagt i 1998 utviklet Wargaming for det meste turbaserte strategispill som ble utgitt i den såkalte SUS-regionen (flere av landene som utgjorde tidligere Sovjet). Wargamings tyngre og dønn seriøse krigsspill ble svært populære blant millitærentusiaster, men ettersom piratkopiering var utbredt i disse landene, forstod utvikleren at de burde bevege seg i en ny retning. De ville forsøke å lage gratisspill.

Slik ble World of Tanks født - som et free-to-play lagbasert spill der metaldoninger fra 1920 til 60-tallet barker sammen i store nettslag. Etter spillets lukkede betatest i januar 2010 oppnådde World of Tanks umiddelbar popularitet. Det skulle ikke rekke å gå ett år engang før Wargaming hadde én million registrerte brukere som, i all hovedsak, spilte på russiske servere.

Samtidig som Wargaming ønsket å utvide publikummet sitt, ønsket de at World of Tanks skulle videreføre selskapets kjerneverdier. Verdier Chuvalov beskriver som historisk nøyaktighet, balansert gameplay og en maskulin livsstil.

- Tanks er hardbarka solid metall. Det er dette menn handler om - racerbiler, fart og kjøretøy. Jeg tror det ligger i DNA'et vårt. Som små lekte vi at vi kriget med tanks i en eller annen form. Vi liker å konkurrere mot hverandre og dominere, derfor er ikke World of Tanks bare et spill for menn, men en livsstil for menn, påpeker Chuvalov

Dette er en annonse:
HQ

Og det absolutt ypperste innen denne livsstilen er storfinalene i Warszawa. Før hver kamp går de rivaliserende lagene inn på hovedscenen mellom to rader av damer med tettsittende kjoler akkompagnert av tung krigsmusikk som dundrer fra høyttaleranleggene. Kontrasten er stor til spillet jeg følger mest på konkurransenivå, Hearthstone, der finalene gjerne foregår i et hjemmekoselig taverna-lignende lokale. World of Tanks skal være voldsomt, spektakulært og macho.

Det samme gjelder for selve kampene. Man kan stå utenfor arenalokalene og merke bassen og de tungene drønnene fra krigsmaskinene mens krigingen pågår. Står man på innsiden får man med seg eksplosjonene på storskjermene, og de påfølgende jubelropene fra publikum. Mellom de to storskjermene sitter lagene overfor hverandre i dyp konsentrasjon, og stirrer alvorlig inn i monitorene sine.

Litt av genistreken med World of Tanks som esport er hvor lett det er å sette seg inn i. Jeg kjenner hverken til tanksmodellene fra andre verdenskrig eller noen av taktikkene som tas i bruk under store turneringer, men selv jeg vet å sette pris på at en krigsmaskin går opp i flammer. Litt på samme måte som at du ikke trenger å ha lest Transformers-tegneseriene for å sette pris på en gigantrobot som smeller inn i veggen på en skyskraper.

World of TanksWorld of Tanks
World of TanksWorld of Tanks

Som norsk journalist er hodet mitt fylt med ord som «pappaperm», «lavkarbo» og «bilfritt sentrum», så det føles som et lite kulturkrasj når publikum jubler hemningsløst over virtuelle doninger som går i knas. Den samme fascinasjonen finnes utvilsomt også i Norge og resten av vesten, men den er nok mer undertrykt. Vi kaller det ikke «Supermann knuser bygninger», men «Man of Steel». Den ene delen av hjernen min synes det hele er en smule i overkant, og lite subtilt. De andre delen spiller temasangen til Team America.

Nå skal jeg ikke påstå at World of Tanks bare er eksplosjoner. Hver kamp blir ledsaget av kunnskapsrike kommentatorer, samt analyser etter matchene som gjør skam på fotballstudioene til MAX og Viasat 4. Det er dessuten lett å forstå seg på det grunnleggende taktiske elementet, ettersom flere av prinsippene er de eksakt samme som i andre online skytespill. Man har de små raske tanksene som flanker fienden, tar baser og speider etter motstanderlaget. Deretter har man artilleriene som kan gjøre enorm skade over store avstander, men som er hjelpeløse i dueller. Til sist har man de tyngste tanksene som skal beskytte smårollingene og, når de får sjansen, fortære motstanderlaget. Team Fortress-spillere kunne oppsummert disse typene som Scout, Heavy og Sniper.

Til sammenligning vises det en promo-match fra World of Warships på turneringens andre dag. Det utspiller seg mer som et klassisk strategispill. Storskjermen fylles med forskjellige kart og siktlinjer, mens skipene posisjonerer seg på hver sin side av det flate blå. I prinsippet burde det minne om resten av matchene som har blitt vist den dagen. Det er jo tross alt voldsomme krigsmaskiner som meier løs på hverandre, men selv om World of Warships også har eksplosjonene, mangler det eksplosiviteten og temposkiftene som gjør World of Tanks så morsomt å se på.

HQ

World of Warships fremstår som mer uoversiktlig, og det er vanskeligere å vite hvilket lag og hvilke spillere som gjør en god kamp. Man kan forstå hvorfor World of Tanks-spillerne er flinke, fordi de, igjen, gjør mer eller mindre det samme som i andre skytespill. De sikter og skyter. Alle vet at det å treffe noe lite på lang avstand er vanskelig, og at det å gå rett inn i fiendens siktlinjer er en blemme. Sånn sett er «sikt og skyt» nesten et lingua franca for denne typen konkurransespilling.

World of Tanks fungerer også som fellesspråk for spillerne. Det store favorittlaget blant den polske fansen, NAVI, er sammensatt av russiske og ukrainske spillere. To land som, siden annekteringen av Krim-halvøya i forfjor, neppe vil stille med tanks på samme side utenfor det virtuelle rom. NAVI var faktisk heller regelen enn unntaket. De fleste lag var sammensatt av en eller annen miks av Østeuropeiske land. Det tydeligste eksempelet på dette var laget Kazna Kru som var sammensatt av seks - syv forskjellige nasjonaliteter. Dette sortkledde laget utmerket seg også fordi de, etter hva jeg kunne se, hadde turneringens eneste nordiske spiller, nemlig en svenske.

Nesten ved en tilfeldighet møter jeg ham på et arrangement i regi av Wargaming. Han kaller seg «Yzne», men heter egentlig Per Grip Lindén. Han forteller om hvordan han endte opp på turneringens mest internasjonale lag, og litt om hverdagen som World of Tanks-proff.

- Mesteparten av spillerne i Kazna Kru møtte jeg først i online-turneringer, men jeg ble virkelig godt kjent med dem da jeg traff dem ansikt til ansikt i europafinalene i fjerde sesong av World of Tanks. På den tiden spilte jeg for et annet lag som het TCM, forklarer Lindén.

De fire-fem siste ukene frem til finaleturneringen har Kazna Kru belagt seg på å trene mellom fem og seks dager i uka. Hver treningsøkt involverer tre timer med spilling, og en taktisk prat før og etter hver økt. De siste to ukene før turneringen, dobler de treningsmengden hver dag.

- Det finnes noen språkbarrier innad oss i mellom, ettersom vi alle kommer fra forskjellige steder i Europa med ulike kulturer. Innimellom bruker vi enkle nøkkelord, eller banneord, for å få formidlet situasjonen man er i. Det gjelder å bruke så få ord som mulig, og å holde seg til tema, slik at alle forstår.

Han har også opplevd å støte på nasjonalisme og rivalisering mellom ulike forskjellige land:

- Jeg tror det forekommer fordi noen ikke kan engelsk, noe som fører til forvirring og deretter til konfrontasjon. Jeg vil tro det skjer mer i selve spillet enn på forumene. Jeg bruker ikke så mye tid på forumene selv, men det er gjerne noe småerting her og der. Jeg har til og med hørt noen si at det er en del av spillet, avslutter Lindén.

World of Tanks

Sjef for konkurransespilling i Wargaming, Mohamed Fadl, forteller ivrig om hvordan han ser for seg at World of Tanks, og teknologi generelt, kan bringe folk sammen slik man ser blant World of Tanks-lagene. - I det ene øyeblikket kan du se noen regioner, noen land, som hater hverandre, men i neste øyeblikk har disse regionene forent seg i et World of Tanks-team. De bruker gaming til å bryte disse murene. Fadl er klar på at ett enkelt videospill neppe kan endre menneskets natur, men han står samtidig fast på at det kan bringe mennesker sammen.

Etter mitt intervju med Fadl er det ikke stort mer enn finalekampen som gjenstår, og den er virkelig noe for seg selv. Etter at ledelsen har svinget frem og tilbake mellom de to SUS-lagene NAVI og Hellraisers er stillingen 6 - 6, med kun én runde igjen. Laget som stikker av med siste runde vinner turneringen, sesongen og 150.000 amerikanske dollar.

Panservognene ruller ut. Begge lag deler seg i to i håp om å få et skikkelig kvelertak på motstanderen. En aggressiv skuddveksling åpner seg, og tanksene sprer seg utover kartet, men ingen av lagene ser ut til å få noe overtak. Etter at røyken fra de første salvene har lagt seg, ser NAVI ut til å ta initiativet. Hellraisers mister én - to - tre tankser, og står igjen med to mann mot fire fiender. Men ApplewOw, som har storspilt for Hellraisers hele turneringen, setter inn noen enormt gode skudd fra sitt utkikkspunkt på midten av kartet, og kampen snur igjen. Plutselig har NAVI kun én tanks mot Hellraisers sine to.

HQ

Den siste NAVI-soldaten forsøker å snike seg opp mot klippen der ApplewOw gjemmer seg, men han blir oppdaget. ApplewOw velger å skygge banen, glir elegant ned fra fjellet og gjemmer seg, slik at NAVI tanksen må kjøre rundt hele klippen for å finne ham og dermed åpne seg for snikskyting fra den andre Hellraisers-spilleren i prosessen. Men så går det forferdelig galt. ApplewOw glir ned mellom to steiner, og setter seg fast. Han kommer seg ikke løs, og det blir en én mot én duell mellom to tankser med lite livspoeng. Ingen av dem vet hvor den andre er. Det er det ultimate klimaks der den første til å få øye på den andre vinner.

Et nervepirrende minutt senere trekker NAVI det lengste strået. Et siste drønn fyller Torwar Hall, og en gjeng russiske og ukrainske spillere løfte seierspokalen.

Blir det mindre spenning mellom Russland og Ukraina av den grunn? Neppe. Og man skal ikke glemme at disse to landene, tross uenighetene de siste årene, har mye felles kultur og historie, så det er ikke den mest usannsynlige sammensetningen mennesker som står på scenen. Men én gang i året får vi altså se det som skjer på nettet hver eneste dag - at mennesker fra Russland og Ukraina, eller Serbia, Kroatia, Albania eller Kosovo stiller tanksene sine på samme side av en slagmark. Kanskje fordi de alle lekte krig som barn.

World of TanksWorld of Tanks

Relaterte tekster

0
World of Tanks: Xbox One EditionScore

World of Tanks: Xbox One Edition

ANMELDELSE. Skrevet av Cecilia Fjällström

Det var bare et spørsmål om tid før stridsvognene inntok den nye konsollgenerasjonen. Vi har sett på Xbox One-versjonen av storsuksessen World of Tanks...



Loading next content